Kortvarig bruk av paracetamol eller ibuprofen ved akutte TMD-smerter
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Ved behandling av akutte TMD-smerter kan kortvarig bruk (inntil 7 dager) av smertestillende legemidler uten tilvenningsfare, paracetamol eller ibuprofen være aktuelt. Ibuprofen tilhører gruppen ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs).
- Paracetamol er førstevalg:
- Voksne, 500-1000 mg inntil 4/døgn
- Barn, 15 mg/kg inntil 4/døgn
- Gravide/ammende, samme som for voksne
- NSAIDs er et alternativ til paracetamol.
- NSAIDs er førstevalg ved betennelse eller ved underliggende kjeveleddsartrose.
- Ved bruk av NSAIDs er ibuprofen førstevalg, fulgt av naproksen. Dosering er avhengig av hvilket legemiddel som velges. På grunn av manglende kunnskap bør gravide unngå preparatene, spesielt i 1. og 3. trimester.
Akutte sterke smerter kan føre til uheldige reaksjoner, som disponerer for komplikasjoner og forlengelse av sykdomsforløpet. Akutt smerte behandles med rett dosering analgetika (smertestillende legemidler).
Paracetamol og ibuprofen med pakningsbegrensninger er unntatt reseptpliktighet, mens naproksen er reseptpliktig for denne indikasjonen.
Vær oppmerksom på og ta hensyn til kontraindikasjoner og interaksjoner ved bruk av legemidler.
Informer pasienten om legemiddelbruk.
Det anbefales å følge allmenne prinsipper for smertelindring jamfør Legeforeningens retningslinjer.
Samlet sett er dokumentasjonen for bruk av paracetamol og ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) i behandling av TMD-smerter mangelfull. Det er derimot godt dokumentert at paracetamol og NSAIDs har smertelindrende effekt ved muskel- og skjelettlidelser (ryggsmerter).
Det er evidens for at paracetamol og NSAIDs har lik smertelindrende effekt (ryggsmerter). NSAIDs gir flere og mer alvorlige bivirkninger enn paracetamol. Paracetamol er derfor førstehåndspreparat. NSAIDs er et anti-inflammatorisk legemiddel og er førstevalg ved inflammasjon (betennelse) og ved underliggende kjeveleddsartrose.
Andre retningslinjer
Finland (Finske Legeforeningen Duodecim og Finske Tannlegeselskapet Apollonia, 2013): Paracetamol og NSAIDs er ikke vurdert/gradert. Det vises til allmenne prinsipper for medikamentell behandling av smerte.
Sverige (Socialstyrelsen, 2013): Paracetamol og NSAIDs har middels effekt på smerte og mulighet til positivt å påvirke den orale helsen ved TMD uten nærmere spesifikasjon. NSAIDs har middels effekt på smerte og mulighet til positivt å påvirke den orale helsen ved TMD med inflammatorisk komponent, og ved TMD-relatert hodepine. Mangelfull dokumentasjon.
UpToDate (mars 2015): Anbefaler kortvarig bruk (10-14 dager) av NSAIDs i behandling av TMD-smerter. Effekten på langvarige smerter mangler dokumentasjon.
Fordeler og ulemper
Både paracetamol og NSAID-preparater har flere kjente bivirkninger. De alvorligste er leversvikt (paracetamol), blødningsfare, hjerte- og nyresvikt (NSAIDs).
Kvalitet på dokumentasjonen
GRADE av en systematisk oversiktsartikkel for NSAIDs og paracetamol ved ryggsmerter (low back pain), Roelofs PDDM et al.:
Resultatene viser signifikant smertereduksjon ved bruk av NSAID-preparater sammenlignet med placebo hos pasienter med ryggsmerter. Dokumentasjonen er vurdert å være av moderat kvalitet.
Resultatene viser at NSAIDs er like effektivt som paracetamol i reduksjon av smerter hos pasienter med ryggsmerter. NSAIDs forårsaket flere bivirkninger enn paracetamol. Dokumentasjonen er vurdert å være av lav kvalitet.
Resultatene viser ingen statistisk signifikant forskjell i smertereduksjon mellom selektive cox-2-hemmere og tradisjonelle NSAID-preparater hos pasienter med ryggsmerter. Dokumentasjonen er vurdert å være av høy kvalitet.
Resultatene viser at selektive cox-2-hemmere forårsaket mindre bivirkninger enn tradisjonelle NSAID-preparater hos pasienter med akutte ryggsmerter. Dokumentasjonen er vurdert å være av moderat kvalitet.
Litteratursøket ble utført våren 2014. Seks oversiktsartikler ble inkludert, hvorav GRADE-vurdering er utført for en av dem.
34. De Souza RF, Lovato da Silva, CH Nasser M, Fedorowicz Z, Al-Muharraqi MA. Interventions for the managment of temporomandibular joint osteoarthritis.. The Cochrane Library. 2012. 4.
35. List T, Axelsson S, Leijon G. Pharmacologic interventions in the treatment of temporomandibular disorders, atypical facial pain, and burning mouth syndrome. A qualitative systematic review. J Orofac Pain. 2003. 17. 4. 301-310.
36. Mujakperuo HR, Watson M, Morrison R, Macfarlane TV. Pharmacological interventions for pain in patients with temporomandibular disorders. The Cochrane database of systematic reviews. 2010. 10.
37. Patel DN, Manfredini D. Two commentaries on interventions for the management of temporomandibular joint osteoarthritis. Evid. 2013. 14. 1. 5-7.
38. Sommer C. Pharmacotherapy of orofacial pain. Schmerz. 2002. 16. 5. 381-388.
39. Roelofs PDDM, Deyo RA, Koes BW, Scholten RJPM, van Tulder MW. Non-steroidal anti-inflammatory drugs for low back pain. The Cochrane Library. 2008. 1.
Sist faglig oppdatert: 21. november 2016
Helsedirektoratet (2016). Kortvarig bruk av paracetamol eller ibuprofen ved akutte TMD-smerter [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 21. november 2016, lest 31. juli 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/temporomandibulaer-dysfunksjon-tmd/behandlingstiltak-ved-tmd/kortvarig-bruk-av-paracetamol-eller-ibuprofen-ved-akutte-tmd-smerter