Heldekkende hard stabiliseringsskinne / heldekkende myk skinne i behandling av TMD-plager
Anbefalingen er gradert med SIGN-systemet, som nå er utgått. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår".
Heldekkende hard stabiliseringsskinne er vist å gi smertereduksjon både på kort og lang sikt for pasienter med TMD-plager.
Heldekkende myk skinne brukes til barn (blandingstannsett) for ikke å hemme vekst og tannfrembrudd.
Støttemateriell
- Utforming av heldekkende hard stabiliseringsskinne (PDF) (utarbeidet av spesialist i oral protetikk Carl Hjortsjö, Det odontologiske fakultet ved UiO)
- Pasientinstruksjon for bruk av bittskinne (PDF) (utarbeidet av spesialist i oral protetikk Carl Hjortsjö, Det odontologiske fakultet ved UiO)
Utføres av: Tannlege.
En heldekkende hard stabiliseringsskinne kan brukes i behandling av både muskel- og leddrelaterte TMD-symptomer. Effekt av skinnebehandling forventes innen fire uker ved godt tilpasset skinne. Ved ønsket effekt av skinnebehandling kan videre bruk utover 12 uker vurderes.
Bruk av andre typer bittskinne kan også gi ønsket effekt, men faren for bivirkninger er større enn ved bruk av heldekkende hard stabiliseringsskinne.
Heldekkende myk skinne er førstevalg til barn grunnet vekst og tannfrembudd, og benyttes på samme indikasjoner som hard stabiliseringsskinne. Myk heldekkende skinne er også et alternativ for voksne som har vanskeligheter med å bruke hard stabiliseringsskinne.
All bittskinnebehandling følges opp med regelmessige kontroller hos tannlege.
Vurdering av inkludert litteratur viser at bruk av heldekkende hard stabiliseringsskinne har en bedre smertelindrende effekt sammenlignet med placebo eller ingen behandling. Rett utformet stabiliseringsskinne gir ingen alvorlige bivirkninger eller uønskede effekter.
Effekten av heldekkende myk skinne er ikke tilstrekkelig vitenskapelig dokumentert. Klinisk erfaring tilsier at heldekkende myk skinne er et aktuelt alternativ (til stabiliseringsskinne) for voksne og førstevalg ved skinnebehandling til barn.
Andre retningslinjer
Finland (Finske Legeforeningen Duodecim og Finske Tannlegeselskapet Apollonia, 2013): Heldekkende hard stabiliseringsskinne er vurdert og gradert: Bruk av stabiliseringsskinne reduserer ledd- og muskelsmerter både på kort og lang sikt sammenlignet med plasebo-skinne hos voksne pasienter med TMD.
Heldekkende myk skinne kan redusere ledd- og muskelsmerter, men det vitenskapelige grunnlaget er utilstrekkelig. Myk skinne kan brukes ved behandling av TMD hos barn.
Sverige (Socialstyrelsen, 2013): Hard stabiliseringsskinne har middels effekt på smerte og dermed mulighet til positivt å påvirke den orale helsen ved TMD.
Myk bittskinne har middels effekt på smerte og dermed mulighet til positivt å påvirke den orale helsen ved TMD.
UpToDate (mars 2015): Anbefaler bruk av bittskinne ved bruksisme (tanngnissing). Omtaler bruk av bittskinne for smertelindring ved TMD uten å ta stilling til om det anbefales eller ikke.
Japansk retningslinje (2013): Anbefaler bruk av stabiliseringsskinne ved muskelrelatert TMD.
Fordeler og ulemper
Fare for bittforandring, dersom skinnen er feil utformet eller ved mangelfull oppfølging.
For pasienter med søvnapne vil tilstanden kunne forverres ved bruk av stabiliseringsskinne.
Kvalitet på dokumentasjonen
GRADE av to systematiske oversiktsartikler, Ebrahim et al. og Fricton et al.:
Resultatene viser en effekt på smertereduksjon i favør av heldekkende hard stabiliseringsskinne sammenlignet med placebo / ingen behandling / minimal behandling. Dokumentasjonen er vurdert å være av moderat til lav kvalitet.
Positiv effekt av andre typer bittskinne er i noen grad dokumentert (RCT), men faren for bivirkninger er større enn ved bruk av heldekkende hard stabiliseringsskinne.
Litteratursøket ble utført våren 2014. Seks oversiktsartikler ble inkludert, hvorav GRADE-vurdering er utført for to av dem.
47. Al-Ani MZ, Davies SJ, Gray RJ, Sloan P, Glenny AM. Stabilisation splint therapy for temporomandibular pain dysfunction syndrome. Cochrane Database Syst Rev. 2004.
48. Al-Ani MZ, Gray RJ, Davies SJ, Sloan P, Glenny AM. Stabilization splint therapy for the treatment of temporomandibular myofascial pain: a systematic review. J Dent Educ. 2005. 69. 1242-1250.
49. Ebrahim S, Montoya L, Busse JW, Carrasco-Labra A, Guyatt GH. The effectiveness of splint therapy in patients with temporomandibular disorders: a systematic review and meta-analysis. J Am Dent Assoc. 2012. 143. 847-857.
50. Forssell H, Kalso E, Koskela P, Vehmanen R, Puukka P, Alanen P. Occlusal treatments in temporomandibular disorders: a qualitative systematic review of randomized controlled trials. Pain. 1999. 83. 549-560.
51. Türp JC, Komine F, Hugger A. Efficacy of stabilization splints for the management of patients with masticatory muscle pain: a qualitative systematic review. Clin Oral Investig. 2004. 8. 179-195.
52. Fricton J, Look JO, Wright E, Alencar FG Jr, Chen H, Lang M, Ouyang W, Velly AM. Systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials evaluating intraoral orthopedic appliances for temporomandibular disorders. J Orofac Pain. 2010. 24. 3. 237-254.