Forsiden
Tannhelsetjenester til barn og unge 0–20 år – Del 2 (HØRINGSUTKAST)
Nasjonal faglig retningslinje
Hva er nasjonal faglig retningslinje?
1. Barn og unge med psykiske eller somatiske helseutfordringer, habilitering- eller rehabiliteringsbehov
Tidlig identifisering og utarbeidelse av behandlingsplan for barn og unge med psykiske eller somatiske helseutfordringer, habilitering- eller rehabiliteringsbehov
Effektive og tilpassede helsefremmende og forebyggende tjenester til barn og unge med psykiske eller somatiske helseutfordringer, habilitering- eller rehabiliteringsbehov
Tilrettelagte tannhelsetjenester av kompetent personell og høy prioritering av barn og unge med psykiske eller somatiske helseutfordringer, habilitering- eller rehabiliteringsbehov
2. Barn og unge med tannbehandlingsangst (odontofobi)
Tannhelsepersonell skal tilstrebe å forebygge tannbehandlingsangst hos barn og unge
Tannlege eller tannpleier skal benytte det minst inngripende tiltaket når barn eller ungdommer motsetter seg nødvendig tannbehandling
Tannlege eller tannpleier skal sørge for at barn og unge får effektiv smertelindring ved tannbehandling
Fylkeskommunen bør ha tilrettelagt tilbud for barn og unge med tannbehandlingsangst eller som ikke mestrer tannbehandling av andre grunner
3. Bruk av legemidler, lystgass eller generell anestesi ved tannbehandling av barn og unge
Tannlege bør tilby sedasjon med legemidler eller lystgass (dinitrogenoksid) når barn eller ungdommer ikke mestrer tannbehandling
Tannlege bør i gitte tilfeller henvise barn og unge til tannbehandling i generell anestesi
Tannlege bør ha paracetamol som førstevalg ved behov for smertestillende legemidler til barn og unge
Fylkeskommunen skal sørge for at barn og unge har tilgang til et likeverdig tilbud om tannbehandling i generell anestesi hvis de har behov for det
4. Dentale traumer, mineraliseringsforstyrrelser, erosjoner og TMD hos barn og unge
Tannleger og tannpleiere bør følge IADT Treatment Guidelines ved behandling av dentale traumer (tannskader) hos barn og unge
Tannlege eller tannpleier bør utføre tiltak som kan forebygge dentale traumer hos barn og unge
Tannlege bør utrede, behandle og følge opp barn og unge med dentale mineraliseringsforstyrrelser, eksempelvis MIH
Tannlege bør utrede, behandle og følge opp barn og unge med dentale erosjoner (syreskader)
Den offentlige tannhelsetjenesten bør benytte VEDE-systemet til registrering av dentale erosjoner
Barn og unge med plager fra tyggemuskulatur eller kjeveledd bør få utredning og behandling i tråd med Nasjonal faglig retningslinje om TMD
5. Operativ behandling av karies hos barn og unge
Dyp karies i primære tenner kan behandles med delvis ekskavering
Pulpaeksponering grunnet karies i primære tenner bør behandles med partiell pulpotomi, forutsatt vital og symptomfri pulpa
Glassionomersement kan være førstevalg ved restaurering av primære tenner
Dyp karies i barn og unges permanente tenner bør behandles med trinnvis ekskavering
Pulpaeksponering grunnet karies i unge permanente tenner bør behandles med partiell pulpotomi, forutsatt vital og symptomfri pulpa
Kompositt bør være førstevalg ved permanent restaurering av unge permanente tenner
6. Tverrfaglig samarbeid og brukermedvirkning
Fylkeskommunen bør ha samarbeidsavtaler med kommuner og helseforetak om tannhelsetjenester til barn og unge
Den offentlige tannhelsetjenesten skal ha et systematisk samarbeid med helsestasjon- og skolehelsetjenesten
Den offentlige tannhelsetjenesten bør ha et systematisk samarbeid med asylmottak om tannhelsetjenester til barn og unge
Den offentlige tannhelsetjenesten bør gjennomføre brukerundersøkelser blant barn og unge og deres foresatte
7. Metode og prosess
Først publisert: 19. september 2018
Sist faglig oppdatert: 14. februar 2020
Skriv ut / lag PDF
