Gravide bør spørres om de har vært utsatt for kjønnslemlestelse for å forebygge komplikasjoner ved fødselen
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Gravide som kan ha vært utsatt for kjønnslemlestelse, bør få samtale og informasjon om hvilken hjelp de kan få for å forebygge komplikasjoner som kan oppstå ved fødsel.
Planlegging av fødsel gjøres i samarbeid med obstetrisk eller gynekologisk poliklinikk.
Vulvastatus og eventuell behandling føres på helsekort for gravide.
Forebygging og oppfølging av kjønnslemlestede gravide
- Forebygging og behandling ved kjønnslemlestelse (helsedirektoratet.no)
- Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente (helsedirektoratet.no)
Se Legeforeningens nettsider for oppfølging av gravide som har vært utsatt for kjønnslemlestelse (legeforeningen.no) i spesialisthelsetjenesten.
Kjønnslemlestelse kan være en risikofaktor ved fødsel. Det er anbefalt å identifisere kvinner som er kjønnslemlestet tidligst mulig i svangerskapet. Kvinnene bør henvises til gynekologisk poliklinikk for vurdering og eventuell åpnende inngrep i god tid før fødsel.
Kjønnslemlestede gravide kan trenge betydelig informasjon og støtte. Det er viktig at jordmor/fastlege gjør fødeavdelingen oppmerksom på gravide som er kjønnslemlestet tidligst mulig slik at fødselen kan planlegges nøye. Kvinnen må i løpet av svangerskapet informeres om at norsk lov forbyr kjønnslemlestelse og forbyr helsepersonell å rekonstruere gjensying etter fødsel.
Se Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente.