Tilby glukosebelastning til gravide i uke 24-28 med en eller flere karakteristika (alder, etnisitet, arvelighet, kroppsmasseindeks og hendelser i tidligere svangerskap)
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Tilby glukosebelastning i uke 24 - 28 til gravide som oppfyller ett eller flere av følgende kriterier:
- førstegangsfødende eldre enn 25 år
- etnisk bakgrunn fra Asia eller Afrika
- førstegradsslektninger med diabetes (mor, far, søsken)
- før-gravid kroppsmasseindeks (KMI) høyere enn 25 kg/m²
- ved tidligere svangerskap:
- alder over 40 år uten andre risikofaktorer
- barn med fødselsvekt over 4500 g
- nedsatt glukosetoleranse
- svangerskaps- og fødselskomplikasjoner som er assosiert med svangerskapsdiabetes (fastsittende skuldre og preeklampsi)
- tidligere påvist svangerskapsdiabetes
Se Flytdiagram for diagnostikk av diabetes i svangerskapet (HbA1c), svangerskapsdiabetes (glukosebelastning) og henvisningspraksis
Vurdering av test-resultat
Svangerskapsdiabetes er en utilstrekkelig økning i insulinproduksjonen under graviditet og hvor glukoseverdiene (fastende og/eller 2-timers verdi) ligger mellom de normale og de som gjør at hun har diabetes i svangerskapet.
Diagnosen svangerskapsdiabetes stilles ved (uansett tidspunkt i svangerskapet):
- fastende plasma-glukose: 5,3-6,9 mmol/l, eller
- 2 timers plasma-glukose: 9,0-11,0 mmol/l
Kvinner med svangerskapsdiabetes bør ved diagnosetidspunkt tilbys informasjon, kostråd og opplæring i egenmåling av blodsukker.
Diabetes i svangerskapet foreligger ved (uansett tidspunkt i svangerskapet):
- fastende plasma-glukose ≥ 7,0 mmol/l,
- eller 2 timers verdi ≥ 11,1 mmol/l
Det anbefales at kvinner med diabetes i svangerskapet henvises umiddelbart til poliklinikk som behandler kvinner med diabetes i svangerskap.
Dersom lokal fastende glukose er 7,5 mmol/l eller høyere, kan kvinnen ha diabetes i svangerskap. Det er ikke nødvendig å utføre glukosebelastningen og hun bør henvises til sykehus.
Kvinner med fastende plasmaglukose <5,3 mmol/l og 2-timers plasma-glukose <9,0 mmol/l etter utført glukosebelastning i uke 24 - 28 har ikke svangerskapsdiabetes og trenger ikke ny glukosebelastning. Diagnostikk av svangerskapsdiabetes baserer seg ikke lenger på å måle glukose i urinen, men mange urinstiks gir automatisk svar på glukosuri. Påvist glukosuri med stiks hos kvinner som har fulgt anbefalingen for kontroll med HbA1c og glukosebelastning, skal ikke vektlegges. Hos kvinner med gjentatt glukosuri og hvor anbefalingen ikke er fulgt, kan det være aktuelt å måle blodsukker før og etter måltid, eventuelt rådføre seg med spesialisthelsetjenesten.
HbA1c kan ikke brukes til å diagnostisere svangerskapsdiabetes. Resultatet av glukosebelastningen dokumenteres i helsekort for gravide.
Når bør undersøkelsen med glukosebelastning utsettes?
Glukosebelastningen utføres etter 8-14 timers faste.
Undersøkelsen utsettelse ved:
- akutt sykdom/sykdomsfølelse
- Celeston Chronodose siste 14 dager eller annen akutt behandling med steroider
- kroppstemperatur over 38°C
- kvalme som tilsier at belastningen ikke er mulig å gjennomføre
Hos fedmeopererte erstattes glukosebelastningen med egenmålinger av glukose, se Retningslinje for svangerskapsdiabetes (helsedirektoratet.no).
De nye diagnostiske kriteriene vil identifisere gravide som har størst utbytte av behandling. Det vil si gravide som har en doblet risiko for ugunstige utfall for mor og barn, som høy fødselsvekt, prematur fødsel, fastsittende skuldre, hyperbilirubinemi og neonatal hypoglykemi og for keisersnitt og preeklampsi [55] [57] [60]. Ved å gi gravide tilpassede kostholdsråd og opplæring i glukosemåling, samt råd om fysisk aktivitet kan risikoen for disse uheldige utfallene reduseres [57].
55. T Cundy, E Ackermann, E. A Ryan. Gestational diabetes: new criteria may triple the prevalence but effect on outcomes is unclear. BMJ (Clinical research ed.). 2014. 348. 1567. 10.1136/bmj.g1567.
56. D Farrar, M Simmonds, M Bryant, D. A Lawlor, F Dunne, D Tuffnell, T. A Sheldon. Risk factor screening to identify women requiring oral glucose tolerance testing to diagnose gestational diabetes: A systematic review and meta-analysis and analysis of two pregnancy cohorts. PloS one. 2017. 12. e0175288. 10.1371/journal.pone.0175288.
57. L Hartling, D. M Dryden, A Guthrie, M Muise, B Vandermeer, L Donovan. Diagnostic thresholds for gestational diabetes and their impact on pregnancy outcomes: a systematic review. Diabetic medicine : a journal of the British Diabetic Association. 2014. 31. 319-31. 10.1111/dme.12357.
58. A. K Jenum, K Morkrid, L Sletner, S Vangen, J. L Torper, B Nakstad, N Voldner, O. H Rognerud-Jensen, S Berntsen, A Mosdol, T Skrivarhaug, M. H Vardal, I. Holme, C. S Yajnik, K. I Birkeland. Impact of ethnicity on gestational diabetes identified with the WHO and the modified International Association of Diabetes and Pregnancy Study Groups criteria: a population-based cohort study. European journal of endocrinology. 2012. 166. 317-24. 10.1530/eje-11-0866.
59. S. Lamberg, J. Raitanen, P. Rissanen, R. Luoto. Prevalence and regional differences of gestational diabetes mellitus and oral glucose tolerance tests in Finland. European journal of public health. 2012. 22. 278-80. 10.1093/eurpub/ckq193.
60. E. A. Ryan. Diagnosing gestational diabetes. Diabetologia. 2011. 54. 480-6. 10.1007/s00125-010-2005-4.