Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

12. Metode og prosess

Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (IS-2660) erstatter versjonen IS-1179 utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i 2005. Anbefalinger om svangerskapsomsorgen fra ulike retningslinjer publisert av Helsedirektoratet de senere årene er samlet i denne oppdaterte versjonen.

Retningslinjen anbefaler et basisprogram for å fremme helse og mestring hos den gravide. Programmet skal bidra til å forebygge sykdom og identifisere gravide med behov for utvidet støtte, behandling og hjelp. Anbefalingene gjelder for friske gravide. Retningslinjen og Helsekort for gravide utfyller hverandre og gir en helhetlig oppfølging i svangerskapet.

Svangerskapsomsorgen er en tradisjonsrik tjeneste som er godt innarbeidet i den kommunale helse - og omsorgstjenesten. De fleste gravide slutter opp om tilbudet. Fastleger og jordmødre følger anbefalingene i stor grad. Helsekort for gravide benyttes som journal i de fleste svangerskap og gir en god oversikt over svangerskapet og dokumenterer konsultasjonene. Når kvinnen skal føde, gir Helsekort for gravide jordmor og lege en status over forløpet slik at det er mulig å gi kvinnen nødvendig helsehjelp.

Publikasjonsnummer

IS-nummer: IS-2735

ISBN: 978-82-8081-526-2

Målgrupper

Retningslinjen gjelder for helsepersonell i svangerskapsomsorgen som tilbyr tjenester til gravide, samt for gravide og deres familie. Den kommunale svangerskaps- og barselomsorgstjenesten utøves av fastleger, jordmødre og helsesykepleier i deler av barselomsorgen. Retningslinjen gjelder også for helsepersonell som yter svangerskapsomsorg til gravide i privat virksomhet. Andre målgrupper kan for eksempel være utdanningsinstitusjoner, barnevern, psykologer, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, frisklivssentraler og andre som yter tjenester til gravide.

Hensikt

Målet med retningslinjen er at anbefalingene bidrar til:

  • at gravide opplever svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som helhetlig og trygg
  • et faglig forsvarlig tilbud
  • riktige prioriteringer
  • mindre uønsket variasjon

Retningslinjen setter en standard for et faglig forsvarlig tilbud til gravide uten komplikasjoner og risiko. Nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende. Dersom helsepersonell velger tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer, skal dette dokumenteres i pasientens journal ifølge pasientjournalforskriften § 6 g (lovdata.no).

Arbeidsprosess, organisering og metode

Arbeidet har vært prosjektorganisert med en intern styringsgruppe og en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet fra mars 2017. Arbeidsgruppen har hatt en bred representasjon fra direktoratet og Folkehelseinstituttet. Mandatet til arbeidsgruppen var å digitalisere retningslinjen, utarbeide kortfattede tekster, redusere antall anbefalinger og inkludere relevante anbefalinger fra andre publiserte produkter fra direktoratet. Retningslinjen bygger på kunnskapsgrunnlaget og anbefalingene fra den tidligere versjonen, IS-1179, og på samsvaret med retningslinjer fra andre land.

Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 fra 2005 var utarbeidet etter en enhetlig metode med vekt på forskningsbasert kunnskap, brukermedvirkning, tverrfaglighet, tydelig og tilgjengelig dokumentasjon og erfaring fra praksis. Flere av anbefalingene videreføres. Andre er godt implementert i praksis og trenger ikke lenger å synliggjøres som egne anbefalinger. Arbeidsgruppen har sett til retningslinjer fra andre land. Svangerskapsomsorgen i Norge praktiseres i stor grad som i land vi vanligvis sammenlikner oss med:

Følgende områder fra andre publiserte produkter fra direktoratet er inkludert i retningslinjen:

Anbefalingene er merket som sterke, svake eller krav i lov eller forskrift

  • Svake anbefalinger benytter «kan» eller «foreslås». En svak anbefaling indikerer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere. Helse- og omsorgspersonell må vurdere sammen med brukeren/pasienten hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon. Det blir tatt hensyn til den enkelte brukers verdier og preferanser.
  • En sterk anbefaling benytter «bør» eller «anbefales» og indikerer at fordelene veier opp for ulempene. Det innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen.
    • Hjelpeverbene «skal» eller «må» kan brukes der det vil være faglig uforsvarlig å gjøre noe annet enn anbefalt tiltak.
  • Formuleringer med hjelpeverb «skal» eller «må» brukes på områder som er begrunnet ut fra lov eller forskrift, og er merket «Krav i lov eller forskrift».

Videreføring

Det viktigste å videreføre er en svangerskapsomsorg som fortsatt er preget av helhet og kontinuitet med forutsigbare pasientforløp. Utover basisprogrammet med åtte konsultasjoner, er tilbudet til gravide behovsprøvd slik at kvinner som trenger det får individuell og målrettet oppfølging. Oppfølging og faglig vurdering gjøres i samarbeid mellom fastlege, jordmor og/eller personell med annen kompetanse. Gravide skal oppleve lave terskler for kontakt med helsetjenesten. Den gravide og hennes partner skal vite hvem som har ansvar for henne i svangerskap, fødsel og barseltid, og hvem de kan kontakte når det oppstår behov for hjelp.

Nytt i denne versjonen

Retningslinjen er mindre detaljert og har færre anbefalinger. Det er større oppmerksomhet på levevaner hos gravide. Det er anbefalt mer veiledning og oppfølging i svangerskapet til de som trenger det. På denne bakgrunn er det er ønskelig at gravide kommer tidlig til første konsultasjon. Fastlege og/eller jordmor bør derfor tilby første konsultasjon innen en uke etter at gravide har tatt kontakt med legekontor eller helsestasjon.

Retningslinjen har lagt Nye Nordiske ernæringsanbefalinger (norden.org) til grunn for anbefalinger om ernæring og fysisk aktivitet. På denne bakgrunn er det anbefaling om jerntilskudd etter måling av serumferritin.

Anbefalinger fra Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) er inkludert. Flere kvinner vil få tilbud om glukosebelastning for å avdekke svangerskapsdiabetes hos førstegangsgravide eldre enn 25 år. For å avdekke udiagnostisert diabetes/hyperglykemi bør gravide ut fra visse kriterier få tilbud om en blodprøve for å måle langtidsblodsukkeret (glykosylert hemoglobin A, HbA1c) tidlig i svangerskapet.

RhD-negative gravide får oppfølging for å forebygge RhD-immunisering og komplikasjoner hos foster/barn. I svangerskapsuke 24 får RhD-negative gravide tilbud om å ta blodprøve til foster RHD-typing og ny screening for blodtypeantistoff. I svangerskapsuke 28 tilbys alle RhD-negative gravide som ikke er RhD-immuniserte og som bærer et RhD positivt foster, rutinemessig anti-D profylakse.

Alle gravide får tilbud om blodprøve for hepatitt B-undersøkelse som et ledd i Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser (hepatitter) (2016) (regjeringen.no)

I tråd med retningslinje for svangerskapsomsorgen fra 2005 spør helsepersonell gravide om de kjenner fosteraktivitet. Det er nå presisert at helsepersonell bør informere den gravide om fosteraktiviteten.

For pasientrettet informasjon, se helsenorge.no.

Endringslogg

2.12.2021

Kapittel 6 Forebygging av smittsomme sykdommer og screening for infeksjoner hos gravide

Denne anbefalingen er oppdatert i tråd med Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten: Alle gravide bør få tilbud om dyrkning og resistensbestemmelse av bakterier i urin for undersøkelse av asymptomatisk bakteriuri i første trimester. For å unngå forurenset prøve er anbefalt prøvetakingsmetode midtstråle fra morgenurin. Ved positivt dyrkningssvar, tas ny urinprøve med dyrkning innen en uke.

En dyrkning kan påvise gruppe B streptokokker (GBS). Funn av GBS dokumenteres på Helsekort for gravide.

10.11.2021

Kapittel 1 Svangerskapsomsorgen og informasjon til gravide

Informasjon om foreldreskap med lenker til NAV om rettigheter og plikter knyttet til ulike former for foreldreskap og foreldreansvar. Farskap kan fastsettes på tre ulike måter: automatisk for barn født i ekteskap, ved erklæring (digitalt/elektronisk eller på et offentlig kontor) eller ved dom. 

Kapittel 2 Konsultasjoner i svangerskapsomsorgen

Legemiddelbruk: Fjernet lenke til Nasjonal faglig veileder vanedannende midler – rekvirering og forsvarlighet. Veileder (2021) omtaler ikke gravide. Råd kan søkes hos RELIS.

Kapittel 5 Rutinemålinger i blodet til gravide

Anbefaling: Gravide bør få tilbud om blodprøve for ABO/RhD-typing og undersøkelse for blodtypeantistoff i første trimester

De mødrene som er RhD-negative og hvor NIPT viser at de bærer et RhD-positivt foster, gis profylakse i hhv uke 28 og ved fødsel for å forebygge alloimmunisering. Se Norsk legemiddelhåndbok
Profylaksen i uke 28 settes hos fastlege eller hos jordmor på helsestasjon.

Det er 2 alternative preparater med humant immunglobulin mot rhesusimmunisering som benyttes i Norge (Rophylac og Rhesonativ). I felleskatalogen står det om Rophylac at ved KMI>30 bør intravenøs administrasjon vurderes. Den mest vanlige praksis er intramuskulær administrasjon uavhengig av KMI. Helsedirektoratet anbefaler at fastleger og helsestasjoner innretter sin praksis i tråd med lokalsykehusets rutiner. Gravide som bør vurderes for i.v. profylakse kan henvises til lokalsykehuset.

For mer informasjon om alloimmunisering og anbefalt praksis henvises til Alloimmunisering mot erytrocytt-antigener  i Veileder i fødselshjelp (legeforeningen.no)

Metoden Non-Invasive Prenatal Testing (NIPT) regnes som fosterdiagnostikk etter Bioteknologilovens bestemmelser (§4-3). (lovdata.no). Gravide som ikke ønsker å gi skriftlig samtykke til testen, kan tilbys kontrolltester i uke 32 og 36 etter tidligere metode. 

Anbefaling: Gravide bør i første trimester få tilbud om måling av serumferritin for vurdering av jernstatus og råd om jerntilskudd. Ut ifra måleresultatene bør følgende råd gis: 

Det presiseres når måling er under 12 µg/L bør tilskudd av 60 mg jern gis med en gang og ut svangerskapet. 

07.01.2021

Endring i praksis på anbefaling "På første konsultasjon bør gravide få tilbud om å bli testet for hepatitt B, HIV og syfilis for å forebygge smitteoverføring fra mor til foster/barn" Oppbevaring av biologisk materiell

01.01.2020

Endringer i barnevernloven fra 01.01.2020. Foreldre som får barn utenfor samliv får automatisk foreldreansvaret sammen. For barn født før 2020 har mor foreldreansvaret alene dersom foreldrene ikke var gift eller bodde sammen ved barnets fødsel. Barnelovens utgangspunkt vil etter endringene være felles foreldreansvar, også for foreldre som ikke har vært gift eller bodd sammen. Mødre kan etter de nye reglene melde fra til Folkeregisteret innen ett år dersom de ønsker foreldreansvaret alene. Dersom faren likevel ønsker foreldreansvaret, kan han bringe saken inn for retten, som skal fatte en avgjørelse ut fra en vurdering av barnets beste. Far kan melde fra om at han ikke vil ha felles foreldreansvar innen den samme fristen.

Sist faglig oppdatert: 02. desember 2021