Morsmelk er den beste maten for spedbarnet, og barnet kan trygt få kun morsmelk de første seks månedene, med tilskudd av D-vitamin, dersom barn og mor trives med det

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

Morsmelk er den naturlige og den beste maten for spedbarn. Delvis amming er også gunstig for både barn og mor.

Morsmelk gir:

næringsstoffer som barnet trenger
infeksjonsbeskyttelse
komponenter som er gunstige for utvikling av immunforsvaret
hormoner og enzymer som påvirker fysiologisk modning.

Så lenge barnet vokser og trives, og så lenge mor trives med ammingen, er det ingen grunn til å gi barnet annen mat og drikke enn morsmelk de første seks månedene. I denne perioden gir morsmelk all næring og væske barnet trenger, med unntak av D-vitamin som bør gis fra barnet er ca. en uke gammelt. Les mer om D-vitamin under Anbefalinger for tilførsel av energi og næringsstoffer. Barnet trenger ikke ekstra tilførsel av vann, selv i varmt klima.

Nordiske ernæringsanbefalinger (NNR, 2012) sier følgende om lengden av fullammingsperioden: «Eksklusiv amming i omkring seks måneder anbefales av de fleste offisielle organer, inkludert Den amerikanske barnelegeforeningen (AAP, 2008 og 2012), Det europeiske mattrygghetsorganet (EFSA 2009), Den europeiske barnelegeforeningen (ESPGHAN, 2008 og 2009), Den britiske vitenskapskomiteen for ernæring (SACN, 2011) og Verdens helseorganisasjon (WHO). EFSA og ESPGHAN har imidlertid ikke funnet noen ulemper ved å starte med tilleggskost i tillegg til morsmelk, i alderen fire til seks måneder i Europa.»

Helsedirektoratet gir generelle anbefalinger. Helsepersonell må tilpasse rådene til det enkelte barn og den enkelte familie.

Praktiske råd om amming:

Spedbarnsmat og amming (helsenorge.no)

Konkrete råd om mors kosthold under amming finnes hos Helsedirektoratet:

Amming: Råd om kosthold, legemidler, tobakk, alkohol m.m. for kvinner som ammer

Helseeffekter av amming/morsmelk

Det er overbevisende dokumentasjon for at morsmelk beskytter barnet mot:

mage- og tarminfeksjoner
nedre luftveisinfeksjoner
akutt mellomørebetennelse
overvekt hos barn og unge

(NNR 2012, Hörnell og medarbeidere 2013)

Amming ser også ut til å kunne redusere risikoen for krybbedød.

(Hauck og medarbeidere 2011)

Det er sannsynlig dokumentasjon for at morsmelk/amming har følgende positive helseeffekter for barnet:

reduserer risikofaktorer for hjerte- og karsykdom senere i livet
beskytter mot diabetes type 1
beskytter mot diabetes type 2
er gunstig for IQ og resultater i utviklingstester hos barn
beskytter mot inflammatorisk tarmsykdom

(NNR 2012, Hörnell og medarbeidere 2013)

Amming er forbundet med disse helseeffektene for mor:

redusert risiko for brystkreft
redusert risiko for eggstokkreft
redusert risiko for diabetes type 2
redusert risiko for hjerte- og karsykdommer

(Collaborative group on Hormonal Factors in Breast Cancer, Luan et al 2013, Nurses Health Study 2009)

Fullamming i seks måneder sammenliknet med fullamming i tre til fire måneder er forbundet med følgende helsefordeler for mor:

raskere vektnedgang
menstruasjonen vender senere tilbake

(Kramer og Kakuma 2012)

Velfungerende amming kan bidra til å forebygge barseldepresjon. Ammevansker kan øke risikoen for barseldepresjon.

(Dennis og McQueen 2009)

Fullamming – hvor lenge?

Fullamming eller eksklusiv morsmelkernæring er av Verdens helseorganisasjon (WHO) definert som at spedbarnet ikke får noen annen mat eller drikke enn morsmelk. Barnet kan imidlertid få tilskudd av vitaminer eller mineraler og eventuelle nødvendige medisiner.

En systematisk kunnskapsoppsummering, «Optimal duration of exclusive breastfeeding» er utarbeidet av The Cochrane Collaboration (Kramer og Kakuma 2012). Oppsummeringen konkluderer med at morsmelk som eneste mat og drikke til barnet er seks måneder beskytter barnet bedre mot mage- og tarminfeksjoner enn om barnet får annen mat og drikke i tillegg fra tre til fire måneder. For mor vil fullamming til barnet er seks måneder kunne gjøre at hun går raskere ned i vekt og at hun får tilbake menstruasjonen senere i forhold til om hun fullammer kortere. Fullamming er imidlertid ingen trygg prevensjon.

Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) danner grunnlaget for at blant andre WHO og Nordisk ministerråd anbefaler fullamming til seks måneders alder.

Vurdering av kunnskapsgrunnlaget for anbefaling om fullamming

Ved utarbeidelse av Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring har arbeidsgruppen vurdert flere utfall sett i sammenheng med varigheten av perioden med eksklusiv amming (fullamming):

Dødelighet
Kognitiv funksjon
Infeksjoner
Vekst
Overvekt
Allergi/atopisk sykdom
Cøliaki
Spiseutvikling/smaksaksept
Andre utfall

Det er lagt vekt på funksjonelle utfall hos barnet. Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) adresserte alle de viktigste utfallene, med unntak av glutenintoleranse/cøliaki og spiseutvikling/smaksaksept, som derfor er vurdert i tillegg. (Se også under "Om retningslinjen").

Anbefalingen fra 2001 om fullamming de første seks månedene bygger på WHOs anbefalinger. Også Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 og WHOs handlingsplan for Europa anbefaler fullamming de første seks månedene.

Dødelighet

Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) viste at det ikke var noen forskjell mellom fullamming til seks måneder og til tre til fire måneder med tanke på dødelighet første leveår.

Kognitiv funksjon

Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) viste at det ikke var noen forskjell mellom fullamming til seks måneder og til tre til fire måneder med hensyn til kognitiv funksjon eller adferd.

Infeksjoner

Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) konkluderte med at fullamming til seks måneders alder beskytter bedre mot mage- og tarminfeksjoner enn fullamming til tre måneder, også i høyinntektsland.

Cochrane-oppsummeringen legger vekt på funn fra en stor, kanadisk observasjonsstudie fra Hviterussland, gjennomført på slutten av 1990-tallet. Studien sammenliknet fullamming i seks og tre måneder. Forskjellen i forekomst av mage- og tarminfeksjoner i første leveår var av størrelsesorden 40 prosent reduksjon eller 24 tilfeller per 1000 barn.

Forskerne bak studien valgte nettopp Hviterussland for å få kontrast mellom intervensjons- og kontrollgruppene. Veiledningen av barselkvinner på hviterussiske sykehus var sammenliknbar med forholdene i Vest-Europa og Nord-Amerika 20—30 år tidligere. Samtidig var andre forhold i Hviterussland overførbare til vestlige land; helsetjenestene var gode, hygienen var god og det var god tilgang til sykehustjenester. Spedbarn i landet hadde lav forekomst av infeksjoner, blant annet på grunn av høy ammeforekomst og lav smitteeksponering fordi de fleste barn var hjemme med mødrene sine de tre første årene.

Ytterligere informasjon om studien fra Hviterussland kan leses under overskriften Forskningsgrunnlag.

I 2013 kom en systematisk kunnskapsoppsummering som spesielt knytter amming (inkludert fullamming) til infeksjoner (Horta og Victora 2013). Oppsummeringen konkluderte med at amming gir betydelig beskyttelse mot sykelighet av diaré, og at beskyttelsen er sterkest hos barn som fullammes i de første seks levemånedene, særlig i lav-inntekts- og mellom-inntektsland.

Ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet (Folkehelseinstituttet 2014), er mage- og tarminfeksjoner utbredt blant spedbarn. Rotavirusvaksinen som er innført, vil kun redusere forekomst av diaré som skyldes rotavirus. En europeisk multisenterstudie fra 2007 viste at rotainfeksjon utgjør omtrent en fjerdedel av alle episoder av akutt mage- og tarminfeksjon hos barn under seks måneder (Van Damme og medarbeidere 2007). Tre fjerdedeler av de akutte mage- og tarminfeksjonene hos barn i denne aldersgruppen vil dermed ikke unngås ved vaksinering mot rotavirus.

Vekst

Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) viste at det ikke var noen forskjell mellom fullamming til seks måneder og til tre til fire måneder med hensyn til høyde eller vekt.

Overvekt

Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) viste at det ikke var noen forskjell mellom fullamming til seks måneder og til tre til fire måneder med tanke på overvekt.

Allergi/atopisk sykdom

Med dagens kunnskapsgrunnlag er det ikke belegg for å si om introduksjon av fast føde ved fire måneder eller ved seks måneders alder kan forebygge utvikling av allergi/atopisk sykdom. Alle spedbarn bør imidlertid få mat som også kan være allergifremkallende i løpet av det første året. Dette inkluderer bl.a. kokt egg, meieriprodukter og hvete.

Tidligere er det blitt råd om å utsette introduksjon av allergifremkallende matvarer til barnet var ett år eller eldre.

Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) viste at det ikke var noen forskjell mellom fullamming til seks måneder og til tre til fire måneder med tanke på atopiske utfall (atopisk eksem, astma, matallergi, allergi mot luftveisallergener og sensibilisering generelt), verken på kort eller lang sikt.

En retningslinje om forebygging av matvareallergi fra 2014 fra The European Academy of Allergy and Clinical Immunology's Taskforce on Prevention (EAACI) (Muraro 2014) konkluderer med at det er et hull i kunnskapen om hvordan tidspunkt for tilvenning til annen mat og drikke enn morsmelk/morsmelkerstatning påvirker risikoen for å utvikle matvareallergi. EAACI konkluderer videre med at dagens kunnskap ikke gir grunnlag for verken å holde tilbake eller oppmuntre introduksjon av fast føde eller potensielt allergifremkallende mat til spedbarn etter fire måneders alder for å forebygge allergi, og at eksklusiv morsmelksernæring anbefales i minst fire til seks måneder for alle spedbarn.

Høyrisikogrupper

Studien Learning About Peanut Allergy (LEAP) (Du Toit og medarbeidere 2015) er en randomisert, kontrollert studie av spedbarn med høy risiko for peanøttallergi. Studien ble gjennomført for å undersøke effekten av tidlig peanøttintroduksjon. 640 spedbarn med alvorlig eksem, eggallergi eller begge deler, ble randomisert til å introduseres for peanøtter eller til å unngå peanøtter fram til fem års alder. De inkluderte barna var fra fire til elleve måneder gamle. Primærutfallet var andelen med peanøttallergi ved 60 måneders alder. Forekomsten av allergi ved fem års alder var signifikant lavere i gruppen som fikk peanøtter tidlig (4–11 måneder) sammenlignet med gruppen som fikk peanøtter først ved fem års alder: 1,9 prosent versus 13,7 prosent (P<0,001). Gjennomsnittsalder ved inklusjon i studien var 7,8 +/-1,7 måneder; (interkvartil intervall; 6,39,1 måneder). Flertallet av spedbarna i intervensjonsgruppen ble dermed introdusert for peanøtter først etter seks måneders alder. En oppfølgingsstudie fant at den beskyttende effekten vedvarte ved seks års alder, etter avsluttet eksponering ved fem års alder (Du Toit og medarbeidere 2016).

En systematisk kunnskapsoversikt og metaanalyse (Ierodiakonou og medarbeidere 2016) inkluderte blant annet LEAP-studien. Kunnskapsoversikten fant at peanøtter bør introduseres for barn i høyrisikogruppen en gang fra fire til seks måneders alder for å unngå allergi mot peanøtter. Høy risiko ble her definert som at barnet har alvorlig eksem og/eller eggallergi. En konsensuserklæring fra The American Academy of Allergy, Asthma & Immunology og European Academy of Allergy and Clinical Immunology m.fl. (Fleischer og medarbeidere 2015 sier at barn med høy risiko for utvikling av peanøttallergi, bør få introdusert mat som inneholder peanøtter når de er mellom fire og elleve måneder gamle i land der peanøttallergi er utbredt. Introduksjon av peanøtter til høyrisikobarn bør imidlertid skje etter en medisinsk vurdering, inkludert blodprøve. Konkrete råd om introduksjon av mulig allergifremkallende matvarer til høyrisikobarn vil bli utarbeidet på grunnlag av internasjonale fagmiljøers (NIAID / EACCI) anbefalinger som ventes i løpet av 2016.

Normalrisikogrupper

Studien Enquiring about Tolerance (EAT) (Perkin og medarbeidere 2016) er en randomisert, kontrollert studie av barn uten påvist allergi. Studien ble gjennomført for å undersøke effekten av tidlig introduksjon av matallergener hos fullammede barn. EAT omfattet 1303 spedbarn som var fullammet til tre måneders alder. Barna ble delt i to grupper. Én gruppe fikk peanøtter, egg, kumelk, sesam, hvit fisk og hvete ved tre måneders alder. Den andre gruppen fikk kun morsmelk til seks måneders alder. En såkalt Intention-to-treat-analyse viste ingen signifikant forskjell mellom gruppene med hensyn til forekomst av matallergi ved ett eller tre års alder (5,6 prosent versus 7,1 prosent; P=0,32). I "per protokoll"-analysen, basert på dem som fullførte intervensjonen, var tidlig introduksjon av mat forbundet med signifikant lavere forekomst av peanøttallergi og eggeallergi. Det var ingen signifikant forskjell i forekomst av allergi mot kumelk, sesam, hvit fisk eller hvete. Det var imidlertid stort frafall fra intervensjonen (68,1 prosent). "Per protokoll"-analysen baserte seg på dem som fullførte intervensjonen, 31,9 prosent av utvalget. Generelt er det funnet fra intention-to-treat-analysen som vurderes som det gyldige resultatet.

Noen enkeltstudier har også vært vurdert (Giwercman og medarbeidere 2010, Kramer og medarbeidere 2009, Silvers og medarbeidere 2009, Hetzner og medarbeidere 2008, Pesonen og medarbeidere 2006). De fleste av disse studiene fant ingen forskjell mellom fullamming i seks måneder og tre til fire måneder med tanke på atopisk utfall. For barn i høyrisikofamilier var det motstridende resultater.

Glutenintoleranse/cøliaki

Ut fra den kunnskapen vi har i dag, er det ikke belegg for å si at tidspunktet for introduksjon av annen mat og drikke enn morsmelk, inkludert glutenholdige matvarer, har betydning for utvikling av cøliaki (glutenintoleranse). Det er kjent at sårbarhet for cøliaki er arvelig og vanlig i befolkningen, men vi vet ikke hva som utløser cøliaki hos de som får det.

Utfallet cøliaki er vurdert i to systematiske kunnskapsoversikter, men er ikke inkludert i Cochrane-oppsummeringen fra Kramer og Kakuma i 2012.

En systematisk kunnskapsoppsummering og metaanalyse publisert i 2015 (Szajewska og medarbeidere 2015) konkluderer med at tidspunktet for introduksjon av gluten ikke har betydning for utvikling av cøliaki i barneårene. Denne kunnskapsoppsummeringen inkluderer 21 publikasjoner fra årene 2012 til 2015. Blant de inkluderte studiene er to store, randomiserte, kontrollerte studier blant barn med høy risiko for å utvikle cøliaki (Lionetti og medarbeidere 2014 og Vriezinga og medarbeidere 2014). Også en observasjonsstudie fra det Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa, Størdal og medarbeidere 2013) inngår i kunnskapsoppsummeringen.

Spiseutvikling/smaksaksept

Ut fra den kunnskapen vi har i dag, er det ikke grunnlag for å si at fullamming i seks måneder har negativ effekt på verken appetitt eller aksept av matvarer sammenliknet med fullamming i tre til fire måneder. Utfallet spiseutvikling/smaksaksept er ikke inkludert i Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012). Etter søk fant arbeidsgruppen kun én studie egnet til å besvare problemstillingen spiseutvikling hos barn fullammet i henholdsvis fire og seks måneder (Cohen og medarbeidere 1995). Studien er fra Honduras, men er gjennomført under kontrollerte forhold, med hygienisk tillaget mat og drikke av høy ernæringsmessig verdi. Det var ingen forskjell mellom barn fullammet til seks versus fire måneder med hensyn til spiseutvikling eller aksept av matvarer ved ni eller 12 måneder. Kun studier av fullammede barn er vurdert.

Andre utfall

I høyinntektsland er det ikke dokumentert noen forskjell mellom fullamming til seks og fire måneder med hensyn til jernstatus hos barnet, men i utviklingsland, der mors jernstatus er lav og der barn derfor er født med små jernlagre, kan fullamming til seks måneders alder medføre risiko for jernmangel (Kramer og Kakuma 2012).

Optimal vitamin B12-status hos barn er ikke kjent. Lav B12-status er et vanlig funn hos friske, ammede barn. Det er ikke dokumentert noen forskjell mellom fullamming til seks og fire måneders alder med hensyn til vitamin B12-status hos barnet.

Cochrane–oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) fant ingen forskjell mellom fullamming til seks versus tre til fire måneder med hensyn til søvn hos barnet.

Populasjon (P)

Friske spedbarn i Norge

Tiltak (I)

Fullamming til seks måneder

Sammenligning (C)

Fullamming til fire måneder og fortsatt amming til seks måneder med tillegg av annen mat

Beskrivelse av inkluderte studier

Dokumentasjon knyttet til anbefaling om morsmelk

Én eller flere episoder av mage- og tarminfeksjoner ble funnet hos henholdsvis 5 og 7,4 prosent av de barna som ble fullammet til seks og tre måneders alder. Forskjellen mellom gruppene var signifikant, og såkalt Risk Ratio (RR) var på 0,67 (konfidensintervall (CI) 0,46-0,97). For sykehusinnleggelser på grunn av mage- og tarminfeksjoner var imidlertid forskjellen ikke signifikant, og RR var på 0,79 (CI 0,42-1,49).

En del av studien (Promotion of Breastfeeding Intervention Trial, PROBIT) var en såkalt cluster-randomisert intervensjonsstudie, der sykehus ble tilfeldig delt inn i to grupper og sykehusansatte enten fikk opplæring i ammeveiledning og -oppfølging i henhold til Baby-Friendly Hospital Initiative (intervensjon), eller fortsatte med vanlig praksis (kontroll). Spedbarn som ble født ved intervensjonssykehusene, ble i større grad ammet og fullammet, og de hadde signifikant redusert risiko for én eller flere mage- og tarminfeksjoner, sammenliknet med spedbarn født ved kontrollsykehusene (9 prosent versus 13 prosent, adjusted OR 0,60, 95 prosent CI 0,40-0,91) (Kramer et al., JAMA 2001;285:413-420).

1. Kramer MS, Kakuma R. Optimal duration of exclusive breastfeeding (Review). Cochrane Database Syst Rev. 2012. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22895934. 10.1002/14651858.CD003517.pub2..

2. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations. 2012. https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012.

3. Hauck FR, Thompson JM, Tanabe KO, Moon RY, Vennemann MM. Breastfeeding and reduced risk of sudden infant death syndrome: a meta-analysis. Pediatrics. 2011. 128. 1. 103-110. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21669892.

4. Hörnell A, Lagström H, Lande B, Thorsdottir I. Breastfeeding, introduction of other foods and effects on health: a systematic literature review for the 5th Nordic Nutrition Recommendations. Food & nutrition research. 2013. 57. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23589711.

6. World Health Organization/UNICEF. Global strategy for infant and young child feeding. 2003. http://www.who.int/nutrition/publications/infantfeeding/9241562218/en/.

Helsedirektoratet. Anbefalinger for spedbarnsernæring. 2001. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-for-spebarnsernering/Publikasjoner/Anbefalinger-for-spedbarndsernering.pdf.

8. Livsmedelsverket. Råd om mat för barn 0-5 år - hanteringsrapport. 2011. http://www.slv.se/upload/dokument/rapporter/mat_naring/2011/2011_livsmedelsverket_22_rad_om_mat_barn_0_till_5_hanteringsrapport.pdf.

9. Cohen RJ, Brown KH, Dewey KG, Canahuati J, Landa Rivera L. Effects of age of introduction of complementary foods on infant breast milk intake, total energy intake, and growth: a randomised intervention study in Honduras. The Lancet. 1994. 344. 8918. 288-293. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/7914260.

Helsedirektoratet. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. 2005. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf.

11. U.S. Department of Health and Human Services. The Surgeon General’s Call to Action to Support Breastfeeding. 2011. http://www.surgeongeneral.gov/library/calls/breastfeeding/calltoactiontosupportbreastfeeding.pdf.

12. Agostoni C, Braegger C, Decsi T, Kolacek S, Koletzko B, Michaelsen KF, et al. Breast-feeding: A commentary by the ESPGHAN Committee on Nutrition. Journal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition. 2009. 45. 1. 112-125. http://espghan.med.up.pt/position_papers/Breastfeeding.pdf.

13. Stanley Ip, Chung M, Raman G, Chew P, Magula N, DeVine D, et al. Breastfeeding and maternal and infant health outcomes in developed countries. Evidence report/technology assessment. 2007. http://archive.ahrq.gov/downloads/pub/evidence/pdf/brfout/brfout.pdf.

14. Scientific Advisory Committee on Nutrition (SACN). The influence of maternal, fetal and child nutrition on the development of chronic disease in later life. 2011. https://www.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/339325/SACN_Early_Life_Nutrition_Report.pdf.

15. World Health Organization. Exclusive breastfeeding for six months best for babies everywhere, Statement 15 January 2011. 2011. http://www.who.int/mediacentre/news/statements/2011/breastfeeding_20110115/en/.

16. World Health Organization. Complementary feeding: report of the global consultation, and summary of guiding principles for complementary feeding of the breastfed child. 2002. http://whqlibdoc.who.int/publications/2002/924154614X.pdf?ua=1.

17. World Health Organization. The optimal duration of exclusive breastfeeding: a systematic review. 2001. http://www.who.int/nutrition/topics/optimal_duration_of_exc_bfeeding_review_eng.pdf.

18. National Institute of Health and Excellence (NICE). Maternal and child nutrition. 2008. http://www.nice.org.uk/guidance/ph11/resources/guidance-maternal-and-child-nutrition-pdf.

19. The Scottish Government. Improving Maternal and Infant Nutrition: A Framework for Action. 2011. http://scotland.gov.uk/Resource/Doc/337658/0110855.pdf.

20. European Food Safety Authority (EFSA). Scientific Opinion on the appropriate age for introduction of complementary feeding of infants. EFSA Journal. 2009. 7. 12. http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/doc/1423.pdf.

21. Greer FR, Sicherer SH, Burks AW. Effects of early nutritional interventions on the development of atopic disease in infants and children: the role of maternal dietary restriction, breastfeeding, timing of introduction of complementary foods, and hydrolyzed formulas. Pediatrics. 2008. 121. 1. 183-191. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18166574.

22. The American Academy of Pediatrics. Breastfeeding and the use of human milk. Pediatrics. 2012. 129. 3. http://pediatrics.aappublications.org/content/early/2012/02/22/peds.2011-3552.

23. Agostoni C, Decsi T, Fewtrell M, Goulet O, Kolacek S, Koletzko B, et al. Complementary feeding: a commentary by the ESPGHAN Committee on Nutrition. Journal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition. 2008. 46. 1. 99-110. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18162844.

24. Folkehelseinstituttet. Anbefalinger om bruk av rotavirusvaksine i Norge. Rapport fra en arbeidsgruppe. 2013. http://www.fhi.no/dokumenter/3c1b8f66cb.pdf.

25. Giwercman C, Halkjaer LB, Jensen SM, Bonnelykke K, Lauritzen L, Bisgaard H. Increased risk of eczema but reduced risk of early wheezy disorder from exclusive breast-feeding in high-risk infants. The Journal of allergy and clinical immunology. 2010. 125. 4. 866-871. http://www.copsac.com/userfiles/Giwercman_2010_J-Allergy-Clin_Immunol_125_866.pdf.

26. Chmielewska A, Szajewska H, Shamir R. Celiac disease--prevention strategies through early infant nutrition. World review of nutrition and dietetics. 2013. 108. 91-97. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24029792.

27. Stordal K, White RA, Eggesbo M. Early feeding and risk of celiac disease in a prospective birth cohort. Pediatrics. 2013. 132. 5. 1202-1209. http://pediatrics.aappublications.org/content/early/2013/10/02/peds.2013-1752.full.pdf.

28. Cohen RJ, Rivera LL, Canahuati J, Brown KH, Dewey KG. Delaying the introduction of complementary food until 6 months does not affect appetite or mother's report of food acceptance of breast-fed infants from 6 to 12 months in a low income, Honduran population. The Journal of Nutrition. 1995. 125. 11. 2787-2792. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/7472658.

29. Hay G, Johnston C, Whitelaw A, Trygg K, Refsum H. Folate and cobalamin status in relation to breastfeeding and weaning in healthy infants. American Journal of Clinical Nutrition. 2008. 88. 1. 105-114. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18614730.

30. Hure AJ, Collins CE, Smith R. A Longitudinal Study of Maternal Folate and Vitamin B12 Status in Pregnancy and Postpartum, with the Same Infant Markers at 6 Months of Age. Maternal and Child Health Journal. 2011. 16. 4. 792-801. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21544621.

31. Quigley MA, Kelly YJ, Sacker A. Breastfeeding and hospitalization for diarrheal and respiratory infection in the United Kingdom Millennium Cohort Study. Pediatrics. 2997. 119. 4. 837-842. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17403827.

32. Agostoni et al. ESPGHAN Committee on Nutrition, Breast-feeding, Medical position paper. Journal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition. 2009. 49. 1. 112-125. http://journals.lww.com/jpgn/Fulltext/2009/07000/Breast_feeding__A_Commentary_by_the_ESPGHAN.18.aspxJournal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition.

33. Lionetti E et al. Introduction of Gluten, HLA Status, and the Risk of Celiac Disease in Children. The New England Journal of Medicine. 2013. 371. 14. 1295-1303. http://www.nejm.org/doi/pdf/10.1056/NEJMoa1400697.

34. Vriezinga SL et al. Randomized Feeding Intervention in Infants at High Risk for Celiac Disease. The New England Journal of Medicine. 2014. 371. 14. 1304-1315. http://www.nejm.org/doi/pdf/10.1056/NEJMoa1404172.

35. Kramer MS, Matush L, Bogdanovich N, Aboud F, Mazer B, Fombonne E, Collet JP, Hodnett E, Mironova E, Igumnov S, Chalmers B, Dahhou M, Platt RW. Health and development outcomes in 6.5-y-old children breastfed exclusively for 3 or 6 mo. The American Journal of Clinical Nutrition. 2009. 90. 4. 1070-1074. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19710187.

36. Kramer MS, Guo T, Platt RW, Sevkovskaya Z, Dzikovich I, Collet JP, et al. Infant growth and health outcomes associated with 3 compared with 6 mo of exclusive breastfeeding. merican Journal of Clinical Nutrition. 2003. 78. 291-295. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12885711.

37. Kramer MS, Chalmers B, Hodnett ED, Sevkovskaya Z, Dzikovich I, Shapiro S, et al. Promotion of breastfeeding intervention trial (PROBIT): a randomized trial in the Republic of Belarus. JAMA. 2001. 285. 4. 413-420. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11242425.

38. Silvers KM, Frampton CM, Wickens K, Epton MJ, Pattemore PK, Ingham T, et al. Breastfeeding protects against adverse respiratory outcomes at 15 months of age. Matern Child Nutr. 2009. 5. 3. 243-250. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20572927.

39. World Health Organization. European Food and Nutrition Action Plan 2015–2020. 2014. http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0008/253727/64wd14e_FoodNutAP_140426.pdf.

40. Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten. 2002. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-12-20-1731.

41. Muraro A, Halken S, Arshad SH, Beyer K et al. EAACI food allergy and anaphylaxis guidelines. Primary prevention of food allergy. Allergy. 2014. 69. 5. 590-601. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24697491.

42. Szajewska et al. Systematic review with meta-analysis: early infant feeding and coeliac disease--update 2015. Alimentary Pharmacology & Therapeutics. 2015. 41. 11. 1038-1054. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25819114.

43. Schwartz C et al. Development of healthy eating habits early in life. Review of recent evidence and selected guidelines. Appetite. 2011. 57. 3. 796-807. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21651929.

44. Nicklaus S. Children's acceptance of new foods at weaning. Role of practices of weaning and of food sensory properties. Appetite. 2011. 57. 3. 812-815. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21651933.

45. Van Damme P, Giaquinto C, Huet F, Gothefors L, Maxwell M, Van der Wielen M. Multicenter Prospective Study of the Burden of Rotavirus Acute Gastroenteritis in Europe, 2004–2005: The Reveal Study. The Journal of Infectious Diseases. 2007. 195. 1S. 4-16. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17387650.

46. Horta BL, Victora CG. A systematic review on the benfits of breastfeeding on diarrhoea and pneumonia mortality. World Health Organization. 2013.. http://www.who.int.

47. Perkin MR, Logan K, Tseng A, Raji B, Ayis S, Peacock J, Brough H, Marrs T, Radulovic S, Craven J, Flohr C, Lack G. EAT Study Team. Randomized Trial of Introduction of Allergenic Foods in Breast-Fed Infants. N Engl J Med. 2016. 374. 18. 1733-1743.

48. Fleischer DM, Sicherer S, Greenhawt M, Campbell D, Chan E, Muraro A, Halken S, et al. Consensus communication on early peanut introduction and the prevention of peanut allergy in high-risk infants. J Allergy Clin Immunol. 2015. 136. 2. 258-261.

49. Du Toit G, Roberts G, Sayre PH, Bahnson HT, Radulovic S, Santos AF, Brough HA, Phippard D, Basting M, Feeney M, Turcanu V, Sever ML, Gomez Lorenzo M, Plaut M, Lack G; LEAP Study Team. Randomized trial of peanut consumption in infants at risk for peanut allergy. N Engl J Med. 2015. 372. 9. 803-813.

50. Hetzner NM, Razza RA, Malone LM, Brooks-Gunn J.. Associations among feeding behaviors during infancy and child illness at two years. Maternal and Child Health Journal. 2009. Nov.. 13. 795-805. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18839293.

51. Pesonen M, Kallio MJ, Ranki A, Siimes MA. Prolonged exclusive breastfeeding is associated with increased atopic dermatitis: a prospective follow-up study of unselected healthy newborns from birth to age 20 years. Clinical & Experimental Allergy. 2006. 36. 8. 1011-1018. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16911357.

Siste faglige endring: 06. mars 2017 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2016). Morsmelk er den beste maten for spedbarnet, og barnet kan trygt få kun morsmelk de første seks månedene, med tilskudd av D-vitamin, dersom barn og mor trives med det [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 06. mars 2017, lest 25. april 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernaering/anbefalinger-for-morsmelk-morsmelkerstatning-og-introduksjon-av-mat/morsmelk-er-den-beste-maten-for-spedbarnet-og-barnet-kan-trygt-fa-kun-morsmelk-de-forste-seks-manedene-med-tilskudd-av-d-vitamin-dersom-barn-og-mor-trives-med-det

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no