Dersom det er behov for annen mat enn morsmelk, er morsmelkerstatning* det eneste alternativet de fire første månedene
Hvis barnet får morsmelk, men det likevel er behov for annen mat, skal barnet kun ha morsmelkerstatning sammen med morsmelk frem til fire måneders alder, eventuelt morsmelkerstatning alene hvis amming ikke er mulig.
Hvis barnet ikke vokser tilfredsstillende, gis ammeveiledning med utgangspunkt i årsaken til problemet (se boken Amning - en håndbog for sundhedspersonale, Sundhedsstyrelsen 2018).
Dersom ammeveiledning ikke fører til tilfredsstillende vektøkning, gis tillegg av standard morsmelkerstatning som utblandes i et forhold mellom pulver til vann som angitt på pakningen, samtidig som det gis støtte til videre amming.
Råd om tilberedning av morsmelkerstatning er gitt på Helsenorge.no.
Dersom heller ikke dette fører til tilfredsstillende vektøkning, bør det undersøkes om det kan være en bakenforliggende medisinsk tilstand som er årsaken. Bruk av beriket morsmelk, såkalte næringsbomber, til fullbårne spedbarn, bør ikke initieres av helsestasjonstjenesten.
D-vitamintilskudd anbefales for ammede spedbarn fra barnet er ca. 1 uke gammelt, i form av D-vitamindråper. Dersom spedbarnet fullernæres av morsmelkerstatning, er D-vitamintilskudd ikke nødvendig og bør ikke gis. Se anbefaling om D-vitamin. Tran anbefales ikke i første leveår, verken til ammede barn eller barn som får morsmelkerstatning.
Dersom barnet ikke får morsmelk, anbefales industrifremstilt morsmelkerstatning kjøpt på apotek eller i dagligvare.
Barn med høy risiko for allergi som ikke får morsmelk, kan få vanlig morsmelkerstatning. Det anbefales ikke å bruke delvis eller fullstendig hydrolysert morsmelkerstatning for å forebygge allergi, heller ikke for barn med høy risiko for å utvikle allergi (Boyle og medarbeidere 2016). For mer informasjon om allergi, se anbefaling: Når barnet er seks måneder gammelt, bør det få annen mat i tillegg til morsmelk/morsmelkerstatning.
Ved påvist kumelkproteinallergi anbefales fullstendig hydrolysert morsmelkerstatning fra apotek, til drikke og i matlaging, i samråd med lege. Dette gjelder barn som ikke ammes, eller hvis det er behov for annen melk enn morsmelk, for eksempel i matlaging.
Laktoseintoleranse er svært sjeldent hos barn under ett år, selv hos barn med foreldre fra land der laktoseintoleranse er vanlig. Barn med høy sannsynlighet for å utvikle laktoseintoleranse kan bruke vanlig morsmelkerstatning hvis amming ikke er mulig.
Helsedirektoratet gir generelle anbefalinger. Helsepersonell må tilpasse rådene til det enkelte barn og den enkelte familie.
* Morsmelkerstatning defineres av Verdens helseorganisasjon som alle melketyper som kan benytte som erstatning for morsmelk og som spesielt markedsføres som egnet for spedbarn og barn opp til tre års alder (inkludert tilskuddsblanding og juniormelk). World Health Organization. Maternal, infant and young child nutrition. Guidance on ending the inappropriate promotion of foods for infants and young children. Report by the Secretariat. Sixty-ninth world health assembly. 12.1. A69/7 Add.1. 13 May 2016.
- Praktisk informasjon om flaskemating er gitt på Helsenorge.no og i Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (2014).
- Informasjon om tilberedning av morsmelkerstatning er gitt på Helsenorge.no.
Det er en fordel å tilby barnet morsmelk før morsmelkerstatning. Både morsmelkerstatning og vann kan ta plass fra morsmelk i barnets kosthold.
Tilberedning
- Det er viktig med god hygiene ved tilberedning.
- Flasker og alt tilbehør må vaskes grundig og kokes.
- Friskt, kaldt springvann kokes opp og helles på en ren, kokt flaske, eventuelt flere flasker til oppbevaring i kjøleskap for senere bruk.
- Vannet skal holde minimum 70 grader ved tilberedning. Da drepes bakterier som kan komme fra pulveret eller fra forurensing ved tilberedning. Å blande morsmelkerstatningspulveret i temperert (lunkent) vann kan gi infeksjon hos barnet. NB! Morsmelkerstatning bør blandes med vann som holder minimum 70 grader, selv om lavere temperatur er angitt på pakningen.
- Tilsett eksakt mengde pulver som angitt på pakningen. Bruk måleskje. Fyll en måleskje løst og stryk over med en kniv.
- Avkjøl raskt til drikketemperatur under rennende vann eller i kaldt vannbad.
- Rist eller roter forsiktig slik at alle morsmelkerstatning får lik temperatur.
- Sjekk temperaturen ved å dryppe en dråpe eller to på innsiden av håndleddet. Melken skal kjennes lunken.
Hygiene
Tilstrekkelig rengjøring av smokker og flasker, og hygienisk tilberedning, har betydning for å forebygge infeksjoner hos barnet. Flasker bør kokes så lenge barnet får flaske.
Måltidet
Barnets appetitt kan variere med hensyn til mengde, hyppighet og antall måltider. Barn som får flaske, bør mates etter behov. Flaskemåltidet bør vare lenge nok til at barnet får dekket sitt sugebehov, anslagsvis 20 minutter. Størrelsen på åpningene i flaskesmokkene bør tilpasses med tanke på dette. Barn som får flaske, kan også mates etter behov (selvregulering) i stedet for faste tidspunkter.
Spisesituasjonen til spedbarn bør preges av nærhet, ro og øyekontakt mellom den som gir flaske, og barnet. Foreldrene må være oppmerksomme på barnets signaler. Barnet bør ha kroppskontakt med en voksen under matingen, om mulig hudkontakt, og det bør ligge slik at det ser ansiktet til den som gir flasken.
- Overleppen stimuleres varsomt med smokken.
- Flaskesmokken føres inn i munnen først når barnet gaper.
- Så snart barnet viser tegn til å avvise flasken, det vil si det vender hodet til siden, spriker med fingrene og har problemer med å svelge unna, vris flasken så vakuum oppheves, før smokken tas ut av munnen så barnet får pauser, som ved brysternæring.
- I sugepausene bør flaskesmokken berøre barnets overleppe lett, som tegn på at maten er tilgjengelig, til barnet igjen gaper, som tegn på at det er klart.
Kumelkbasert morsmelkerstatning er utviklet slik at den i så stor grad som mulig skal ha et innhold som likner innholdet i morsmelk. Dersom amming ikke er mulig, er morsmelkerstatning den beste næringen, og barnet bør ikke få noe annet før det er fire måneder.
Kumelk som ikke er bearbeidet til morsmelkerstatning, har et lavt innhold av jern, og det er derfor økt risiko for at barnet utvikler jernmangelanemi dersom kumelk introduseres for tidlig. Ubearbeidet kumelk har dessuten et for høyt proteininnhold (WHO 2000).
Morsmelkerstatning som tilberedes fra pulver er ikke et sterilt produkt. Melkeblandingen kan bli forurenset med sykdomsfremkallende bakterier (WHO 2007). God hygiene er derfor viktig. Ferdig tilberedt morsmelkerstatning som selges i porsjonspakninger, er et sterilt produkt.
2. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations. 2012. https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012.
7. Helsedirektoratet. Anbefalinger for spedbarnsernæring. 2001. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-for-spebarnsernering/Publikasjoner/Anbefalinger-for-spedbarndsernering.pdf.
8. Livsmedelsverket. Råd om mat för barn 0-5 år - hanteringsrapport. 2011. http://www.slv.se/upload/dokument/rapporter/mat_naring/2011/2011_livsmedelsverket_22_rad_om_mat_barn_0_till_5_hanteringsrapport.pdf.
10. Helsedirektoratet. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. 2005. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf.
20. European Food Safety Authority (EFSA). Scientific Opinion on the appropriate age for introduction of complementary feeding of infants. EFSA Journal. 2009. 7. 12. http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/doc/1423.pdf.
23. Agostoni C, Decsi T, Fewtrell M, Goulet O, Kolacek S, Koletzko B, et al. Complementary feeding: a commentary by the ESPGHAN Committee on Nutrition. Journal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition. 2008. 46. 1. 99-110. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18162844.
32. Agostoni et al. ESPGHAN Committee on Nutrition, Breast-feeding, Medical position paper. Journal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition. 2009. 49. 1. 112-125. http://journals.lww.com/jpgn/Fulltext/2009/07000/Breast_feeding__A_Commentary_by_the_ESPGHAN.18.aspxJournal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition.
41. Muraro A, Halken S, Arshad SH, Beyer K et al. EAACI food allergy and anaphylaxis guidelines. Primary prevention of food allergy. Allergy. 2014. 69. 5. 590-601. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24697491.
52. World Health Organization. Safe preparation, storage and handling of powdered infant formula - Guidelines. 2007. http://www.who.int/foodsafety/publications/micro/pif_guidelines.pdf.
53. World Health Organization. Feeding and nutrition of infants and young children. 2000. http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0004/98302/WS_115_2000FE.pdf.
54. WHO/FAO. Codex Alimentarius - International Food Standards. http://www.codexalimentarius.org/standards/list-of-standards/en/?provide=standards&orderField=fullReference&sort=asc&num1=CODEX.
55. Lovdata. Forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. 2008. http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-08-13-936.
Sist faglig oppdatert: 05. oktober 2020 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Dersom det er behov for annen mat enn morsmelk, er morsmelkerstatning* det eneste alternativet de fire første månedene [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 05. oktober 2020, lest 26. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernaering/anbefalinger-for-morsmelk-morsmelkerstatning-og-introduksjon-av-mat/dersom-det-er-behov-for-annen-mat-enn-morsmelk-er-morsmelkerstatning-det-eneste-alternativet-de-fire-forste-manedene