Barn bør om mulig få morsmelk i hele første leveår og gjerne lenger dersom barn og mor trives med det
Morsmelk er den naturlige og den beste maten for spedbarn. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at barn får morsmelk til de er to år og gjerne lenger.
Morsmelken gir:
- næringsstoffer som barnet trenger
- komponenter som er gunstige for utvikling av immunforsvaret
- hormoner og enzymer som påvirker fysiologisk modning.
Annen melk enn morsmelk
Morsmelkerstatning er det eneste alternativet til morsmelk i hele første leveår. Annen melk skal ikke brukes som drikkemelk eller i grøt det første året.
Praktiske råd om amming:
Mer informasjon om mors kosthold i ammeperioden, finnes hos Helsedirektoratet: Amming – kosthold, legemidler, tobakk, alkohol, narkotika.
Morsmelken er den naturlige og den beste maten for spedbarn.
Fordelene ved morsmelk er godt dokumentert. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at spedbarn får morsmelk uten tillegg av annen mat eller drikke de første seks månedene og at morsmelk inngår som del av kostholdet de første to årene så lenge det passer for mor og barn (WHO/UNICEF 2003, WHO/Horta 2007, NNR 2012).
Morsmelk gir spedbarnet viktige næringsstoffer satt sammen på en slik måte at de tas opp og utnyttes mest mulig effektivt hos barnet. I tillegg til fett, protein, karbohydrater, vitaminer og mineraler, inneholder morsmelken immunstoffer, vekstfaktorer og hormoner. Disse komponentene er viktige for å fremme helse og sunn vekst og for å forebygge sykdom i spedbarnsperioden og senere i livet. Innholdet i menneskets morsmelk skiller seg vesentlig fra innholdet i melk fra andre dyr som for eksempel kumelk (NNR 2012).
Helseeffekter av amming/morsmelk
Det er overbevisende dokumentasjon for at morsmelk beskytter barnet mot (NNR 2012, Hörnell og medarbeidere 2013):
- mage- og tarminfeksjoner
- nedre luftveisinfeksjoner
- akutt mellomørebetennelse
- overvekt hos barn og unge
Amming ser også ut til å kunne redusere risikoen for krybbedød (Hauck og medarbeidere 2011)
Det er sannsynlig dokumentasjon for at morsmelk/amming har følgende positive helseeffekter for barnet (NNR 2012, Hörnell og medarbeidere 2013):
- reduserer risikofaktorer for hjerte- og karsykdom senere i livet
- beskytter mot diabetes type 1
- beskytter mot diabetes type 2
- er gunstig for IQ og resultater i utviklingstester hos barn
- beskytter mot inflammatorisk tarmsykdom
Amming er forbundet med disse helseeffektene for mor (Collaborative group on Hormonal Factors in Breast Cancer, Luan et al 2013, Nurses Health Study 2009):
- redusert risiko for brystkreft
- redusert risiko for eggstokkreft
- redusert risiko for diabetes type 2
- redusert risiko for hjerte- og karsykdommer
Fullamming i seks måneder sammenliknet med fullamming i tre til fire måneder er forbundet med følgende helsefordeler for mor (Kramer og Kakuma 2012):
- raskere vektnedgang
- menstruasjonen vender senere tilbake
Velfungerende amming kan bidra til å forebygge barseldepresjon. Ammevansker kan øke risikoen for barseldepresjon (Dennis og McQueen 2009).
1. Kramer MS, Kakuma R. Optimal duration of exclusive breastfeeding (Review). Cochrane Database Syst Rev. 2012. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22895934. 10.1002/14651858.CD003517.pub2..
2. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations. 2012. https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012.
3. Hauck FR, Thompson JM, Tanabe KO, Moon RY, Vennemann MM. Breastfeeding and reduced risk of sudden infant death syndrome: a meta-analysis. Pediatrics. 2011. 128. 1. 103-110. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21669892.
4. Hörnell A, Lagström H, Lande B, Thorsdottir I. Breastfeeding, introduction of other foods and effects on health: a systematic literature review for the 5th Nordic Nutrition Recommendations. Food & nutrition research. 2013. 57. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23589711.
5. World Health Organization/Horta BL, Bahl R, Martines JC, Victora CG. Evidence on the long-term effects of breastfeeding: systematic review and meta-analyses:. 2007. http://whqlibdoc.who.int/publications/2007/9789241595230_eng.pdf.
6. World Health Organization/UNICEF. Global strategy for infant and young child feeding. 2003. http://www.who.int/nutrition/publications/infantfeeding/9241562218/en/.
Sist faglig oppdatert: 06. mars 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Barn bør om mulig få morsmelk i hele første leveår og gjerne lenger dersom barn og mor trives med det [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 06. mars 2017, lest 26. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernaering/anbefalinger-for-morsmelk-morsmelkerstatning-og-introduksjon-av-mat/barn-bor-om-mulig-fa-morsmelk-i-hele-forste-levear-og-gjerne-lenger-dersom-barn-og-mor-trives-med-det