Helsepersonell i akuttmottak bør ha kompetanse til å oppdage symptomer og kliniske tegn på vold og seksuelle overgrep. De bør kjenne til vurderinger og prosedyrer knyttet til sporsikring og skadedokumentasjon.
Ledelsen bør sørge for at mottakene har kompetanse, rutiner og utstyr til sporsikring og skadedokumentasjon. Ledelsen har ansvar for å utarbeide rutiner for samarbeid med relevante eksterne instanser.
Anbefalte metoder for å sikre kompetanse, rutiner og utstyr til sporsikring og skadedokumentasjon er foreslått under.
Helsepersonell i akuttmottak har kompetanse til å gjenkjenne symptomer og kliniske tegn til vold og seksuelle overgrep slik at tilfellene identifiseres. Akuttmottak har til enhver tid ansatte på vakt med basiskunnskap innen sporsikring og skadedokumentasjon som sørger for at nødvendig arbeid blir utført i tide. Noen av legene har i tillegg kompetanse for supervisjon og veiledning av andre, samt utarbeidelse av legeerklæringer.
Ved voldsskader kontaktes den tilstedeværende legen ved sykehuset som har høyest kompetanse til å dokumentere og behandle skaden. Hvem dette er vil variere avhengig av skadetype og lokale forhold. Ved seksuelle overgrep vil en god tilnærming være å kontakte nærliggende overgrepsmottak til å bistå i arbeidet, eventuelt gynekolog eller barnelege tilknyttet sykehuset.
Flere av kompetansekravene som er beskrevet i Kompetanse i overgrepsmottak (helsedirektoratet.no) kan være relevante for personell tilknyttet akuttmottak.
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) har et nettbasert kurs kalt Volds- og overgrepshåndtering for legevaktpersonell (norceresearch.no) som er godkjent for helsesekretærer, sykepleiere og leger.
Den rettsmedisinske kommisjon arrangerer årlige Kurs i strafferett og straffeprosess for rettsmedisinske sakkyndige (sivilrett.no).
Akuttmottak har rutiner der det fremgår at klinisk undersøkelse, sporsikring og skadedokumentasjon gjennomføres så raskt som mulig hos pasienter som er utsatt for vold og/eller seksuelle overgrep. Det er en fordel om rutinene beskriver hvem som gjør arbeidet, når og hvordan det gjennomføres. Rutinene beskriver anamneseopptak og journaldokumentasjon, samt metoder for sporsikring og skadedokumentasjon, herunder tiltak for å ivareta sporhygiene og adekvat oppbevaring av spor.
Mottaket har rutiner for samarbeid med andre relevante instanser som for eksempel politi, overgrepsmottak, krisesenter og barnevern.
Ulike veiledere og faglige anbefalinger kan brukes i utarbeidelsen av rutiner og prosedyrer:
Personer som er utsatt for vold og overgrep har de samme rettigheter som andre pasienter med tanke på taushetsplikt, medbestemmelse og samtykke. Hos pasienter som ikke har samtykkekompetanse sørger mottaket for at skaden dokumenteres og spor sikres slik at samtykke kan innhentes i ettertid.
Ved mistanke om at en pasient er utsatt for vold og/eller seksuelle overgrep vurderer de ansatte om andre instanser som for eksempel politi, overgrepsmottak, krisesenter og/eller barnevern skal involveres. Helsepersonell som arbeider i akuttmottak har særlig behov for kunnskap om taushetsplikt ved behandling av volds- og overgrepsutsatte, og om innhenting av samtykke ved deling av opplysninger med politiet.
Informasjon om rett og plikt til å informere politiet fremgår av Helsepersonellets taushetsplikt - rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet (helsedirektoratet.no). Nærmere beskrivelse av vilkår for samtykke og ivaretakelse av volds- og overgrepsutsatte fremgår av Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse i overgrepsmottak (helsedirektoratet.no).
Helsepersonell vurderer om taushetsbelagte opplysninger skal videreformidles til for eksempel barnevernet eller andre deler av hjelpeapparatet. Nærmere beskrivelse av dette fremgår i Veileder for taushetsplikt og opplysningsplikt (helsedirektoratet.no).
Helsepersonell i akuttmottak har plikt til å føre journal over nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen med formål å sikre god pasientbehandling. Dokumentasjon av funn gjort i forbindelse med akuttmedisinsk undersøkelse og behandling er vesentlig informasjon som kan få stor betydning for videre medisinsk oppfølging av pasienten. Pasientjournalen skal bare inneholde opplysninger som er relevante og nødvendige for helsehjelpen. Akuttmottaket bør derfor ha rutiner for oppbevaring av spor som sikres for andre formål enn helsehjelp. Pasienten må samtykke til oppbevaringen og til videre bruk, som for eksempel utlevering til politiet.
Akuttmottak har nødvendig utstyr for skadedokumentasjon og sporsikring, herunder tilgjengelig kamera og ferdige utstyrspakker til sporsikring. Sporsikring innebefatter biologiske spor (humant materiale som blod, spytt, sæd, hår, hudrester og liknende) og tekniske spor (merker etter slag, spark, grep rundt hals, kloremerker, kutt, fremmedlegemer og liknende).
Pasienter som er utsatt for vold, ulykker og/eller seksuelle overgrep kommer relativt ofte til akuttmottak. Det er ikke alltid lett å identifisere disse pasientene tidlig, for eksempel å skille mellom pasienter som har vært utsatt for ulykker og vold. I slike situasjoner gis pasienten forsvarlig helsehjelp samtidig som skadens omfang dokumenteres og spor sikres. Arbeidet med skadedokumentasjon og sporsikring gjøres så tidlig som mulig for å unngå at kvaliteten på arbeidet svekkes. Formålet med anbefalingen er å sikre at helsepersonell i akuttmottak kjenner til hvilke skader som skal dokumenters og hvordan det gjøres. Et annet formål er å sikre at biologiske og/eller tekniske spor sikres.
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 2-1 f (lovdata.no) pålegger de regionale helseforetakene ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Ledelsen ved de regionale helseforetakene må sørge for at spesialisthelsetjenesten organiseres på en slik måte at tjenesteyterne blir i stand til å forebygge, avdekke, samt avverge vold og seksuelle overgrep. Å legge til rette for at akuttmottakene har kompetanse, rutiner og utstyr for sporsikring og skadedokumentasjon er tiltak for å ivareta spesialisthelsetjenestens overordnede ansvar.
Ansvaret for å legge til rette for at tjenestene blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep medfører at ivaretakelse av volds- og overgrepsutsatte må inngå i planleggingen, gjennomføringen, evalueringen og korrigeringen av virksomheten, jamfør Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no). Det innebærer blant annet å sikre at helsepersonell som yter tjenestene har grunnleggende kunnskap og kompetanse om vold og seksuelle overgrep, herunder hvordan det kan avdekkes, dokumenteres og følges opp. Videre å kartlegge kompetansebehov og rekruttere personell med nødvendig kompetanse, samt å legge til rette for at personell får tilstrekkelig opplæring og etterutdanning.
Tjenestene må organiseres slik at helsepersonell settes i stand til å avdekke forhold som kan tilsi at pasienter står i fare for å bli utsatt for, eller har vært utsatt for vold/seksuelle overgrep. Personellet må også være i stand til å følge det opp. Dette omfatter blant annet å legge til rette for at tjenestene er organisert slik at de har tilstrekkelig med tid og ressurser til oppgavene, og at de har godt forankrede rutiner for avdekking og oppfølging, jamfør Proposisjoner til Stortinget 71L (2016-2017), kapittel 6 (regjeringen.no).
Ved dødsfall der det er grunn til mistanke om at noens død er voldt ved en straffbar handling skal helsepersonell straks underrette politi i henhold til Forskrift om legens melding til politi om unaturlig dødsfall o.l. (lovdata.no).
Siste faglige endring: 29. september 2022