Ledelsen skal sørge for at berørte ansatte ivaretas og følges opp når en pasient har tatt sitt eget liv
Virksomhetsledelsen skal sørge for at det er etablert rutiner for oppfølging av ansatte etter et selvmord, og nærmeste leder skal sørge for at ansatte er godt kjent med rutinene som skal følges i etterkant av et selvmord.
Nærmeste leder bør tydeliggjøre systemansvaret, og sørge for at ansatte ikke påføres et personlig ansvar etter et selvmord. Dette innebærer at det etableres system for støtte og oppfølging av ansatte og at ansatte ikke skal være alene om oppfølging av etterlatte.
Ansatte med behandlingsansvar bør gis mulighet til å delta i samtaler med etterlatte de tre første månedene etter selvmordet. De bør også få tilbud om samtale med nærmeste leder eller en kollega både før og etter samtalene med etterlatte.
Med virksomhetsledelsen menes den som har det overordnede ansvaret for styring av virksomheten, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenesten § 3 (lovdata). Ledelsen er her definert som administrativ og faglig ansvarlig på klinikk og/eller avdelingsnivå, mens nærmeste leder er definert som leder med personalansvar i en behandlingsenhet. Systemansvaret er regulert i spesialisthelsetjenesteloven §§ 2-2 (lovdata.no), spesialisthelsetjenesteloven 3-4 a (lovdata.no) og i forskrift om ledelse- og kvalitetsforbedring (lovdata.no).
Samtaler med ansatte etter et selvmord
Nærmeste leder samler ansatte som er direkte berørt, og gjennomfører en samtale i gruppe, umiddelbart etter hendelsen er kjent. I de tilfeller det er én enkelt behandler som er direkte berørt, tilbys at en eller flere kollegaer deltar i samtalen.
Sentralt i samtalen er:
- sortere fakta om hendelsen for å gi oversikt og sammenheng
- gi informasjon om normalreaksjoner og råd for ivaretagelse
- redusere følelsesmessig uro
- skape samhold og fellesskap ved felles innsikt og gjensidig støttende atferd
- kartlegge behov for ytterligere oppfølging
I etterkant av gruppesamtalen har nærmeste leder ansvar for å vurdere behov for ytterligere oppfølging, og legge til rette for det. Minimum er en avtale etter fire uker.
Videre oppfølging av ansatte
Nærmeste leder har ansvaret for dialog med den enkelte ansatte om hvordan situasjonen håndteres videre. Tiltak for å motvirke skyldfølelse er vesentlig. Aksept for at situasjonen kan oppleves forskjellig blant ansatte, og tilrettelegging for ulike behov er viktig.
Relevante tiltak:
- Tilbud om veiledning, rådgivning og støtte over tid
- Tiltak for å motvirke rykter og ufordelaktig prat
- Tilbud om støtte fra annen medarbeider i nye vanskelige vurderinger
- Avklaring av arbeidsoppgaver i den første tiden etter selvmordet
- Kollegastøtte
- Samtaler med nærmeste leder
- Samtaler med bedriftshelsetjenesten
- Kollegastøtteordning via fagforening
Støttesamtaler er et tiltak for å ivareta ansattes reaksjoner på selvmordet. Ved å dele nødvendig informasjon, få en felles forståelse av det som har hendt og gi psykososial støtte legges det til rette for en hensiktsmessig bearbeiding og håndtering av belastninger som følger med en slik alvorlig hendelse.
Uformell støtte fra kollegaer, familie og venner fremkommer i forskning som det mest betydningsfulle (Sandford et al., 2021).
Hendelsesanalyser med fokus på felles læring og ikke individuelt ansvar, som ble gjennomført med sensitivitet overfor de mest berørte, ble rapportert som hensiktsmessig (Sandford et al., 2021). Dette støttes av klinisk erfaring, og er et viktig ledd i kvalitetsforbedring i tjenesten, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring (lovdata.no).
En rekke studier viser at helsepersonell foretrekker individuell oppfølging, men at læringseffekten er størst i grupper. Informasjon og erfaringsutveksling i kollegagruppe etter selvmord gir økt bevissthet, kunnskapsdeling og bidrar til kompetanseheving, også blant kollegaer som ikke var direkte berørt (Sandford et al., 2021).
Forskning viser at det å være forberedt på at selvmord kan skje, og kjenne rutiner for hva som da skal gjøres, gir større grad av trygghet og mestring i situasjonen, sikrer bedre gjennomføring, og forebygger etterreaksjoner.
Lovgrunnlag
- Spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 Plikt til forsvarlighet
- Spesialisthelsetjenesteloven 3-4 a Kvalitets og pasientsikkerhetsutvalg
- Forskrift om ledelse- og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
- Arbeidsmiljøloven kapittel 3 Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet (§ 3-1 Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid) og kapittel 4 Krav til arbeidsmiljøet (§ 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljøet)
Vurdering
Det er ikke vurdert ulemper ved anbefalingen så lenge oppfølgingen av ansatte etter et selvmord, gjennomføres på en måte som fører til at den/de berørte ikke opplever bebreidelse og påføres skyldfølelse. Systemansvaret må være tydelig, og oppfølging tilpasses den enkeltes ulike behov.
Problemstilling
Hvilken systematisk oppfølging trenger ansatte etter pasienters selvmord for å unngå sykefravær eller at de slutter i jobben?
Beskrivelse av inkluderte studier
Det ble i samarbeid med Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) gjort systematisk søk etter forskningsartikler som svarte til problemstillingen i PICO overfor. Helsedirektoratet identifiserte fire studier som ble kvalitetsvurdert. Etter kvalitetsvurdering gjensto to studier som besvarte problemstillingen på en tilfredsstillende måte. Disse to inkluderte også resultater om opplæring.
Resultatene presenteres under.
Se søkestrategi (PDF) og dokumentasjonsark (PDF).
Leaune et. (2019) er en systematisk oversikt med hensikt å evaluere hvilke konsekvenser en pasients selvmord kan få for leger under spesialisering. 22 studier, både kvalitative og kvantitative er inkludert.
Sandford et al. (2021) er en systematisk oversikt der 54 studier er inkludert (21 kvantitative, 16 kvalitative og 17 blandet metodikk). Hensikten var å studere konsekvenser for helsearbeideren og opplevd støtte i forhold til en pasients selvmord, men også studere faktorer som kan begrense skadevirkningene.
Resultater oppsummert per utfall
Sykefravær/slutter i jobben: ingen av studiene rapporterer direkte på disse utfallene.
Livskvalitet: Skyld, sjokk, tristhet og sinne er de vanlige personlige reaksjonene, men et pasientselvmord kan også få konsekvenser for helsepersonells videre faglige praksis (Leaune et al., 2019). Mange rapporterer større grad av tvil knyttet til egen vurderingsevne og beslutningskompetanse, noe som kan gi utslag i en forsiktighet i klinisk praksis (Sandford et al., 2021). Henvisning til behandling skjer oftere, og forskrivning av antidepressiva øker etter opplevd pasientselvmord. Det å ha kjent pasienten lenge, eller ha sterkt positive eller negative følelser knyttet til pasienten, kan medføre sterkere reaksjon på pasientens selvmord. Selvmord hos yngre pasienter og pasienter med barn medførte også sterkere reaksjoner hos helsepersonell. Konsekvensene av et selvmord var større for helsepersonell som hadde en opplevelse av at de i en eller annen utstrekning var ansvarlige for at pasienten tok sitt liv.
Opplevelser av faktorer som kan bidra til å begrense konsekvenser hos ansatte:
Forberedende opplæring av helsepersonell rapporteres som vesentlig for hvordan den ansatte opplever hendelsen og konsekvensene av denne (Leaune et al., 2019 og Sandford et al., 2021). Helsepersonell som har fått forutgående opplæring og kompetanse knyttet til håndtering av alvorlige hendelser, og forberedelse av at dette kan skje, og med gode støttefunksjoner rundt seg, rapporterte i mindre grad at selvmord får negative konsekvenser for personlig eller faglig fungering. Ca. 50 % av leger i spesialisering opplever selvmord hos pasient (Leaune et al., 2019). Disse rapporterer å være opplært i prosedyrer for risikovurdering, men kun et fåtall i opplæring i prosedyrer for håndtering av alvorlige hendelser. Mange synes ikke godt nok forberedt verken praktisk eller emosjonelt (Leaune et al., 2019)
Oppfølging etter selvmord og rutiner for dette oppleves som en viktig faktor, og utilfredsstillende oppfølging gir en generell økning av de negative konsekvensene av pasientselvmord. Uformell støtte fra kollegaer, familie og venner ble rapportert som mest betydningsfullt, men strukturert oppfølging viste mer blandede resultater. Hendelsesanalyser med fokus på felles læring (ikke individuelt ansvar), gjennomført med sensitivitet overfor de mest berørte av helsepersonell, ble rapportert som hensiktsmessig.
Leaune, E., Ravella, N., Vieux, M., Poulet, E., Chauliac, N., & Terra, J. L. (2019). Encountering Patient Suicide During Psychiatric Training: An Integrative, Systematic Review. Harvard Review of Psychiatry, 27(3), 141-149.
Sandford, D. M., Kirtley, O. J., Thwaites, R., & O'Connor, R. C. (2021). The impact on mental health practitioners of the death of a patient by suicide: A systematic review. Clinical Psychology & Psychotherapy, 28(2), 261-294.
Sist faglig oppdatert: 08. mars 2023 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2023). Ledelsen skal sørge for at berørte ansatte ivaretas og følges opp når en pasient har tatt sitt eget liv [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 08. mars 2023, lest 24. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/selvmordsforebygging-i-psykisk-helsevern-og-tsb/virksomhetens-ansvar-og-oppgaver-innen-forebygging-av-selvmord/ledelsen-skal-sorge-for-at-berorte-ansatte-ivaretas-og-folges-opp-nar-en-pasient-har-tatt-sitt-eget-liv