Behandlingsansvarlig skal sørge for at pasienter som er innlagt i døgnenheter, ikke har tilgang til personlige eiendeler som kan benyttes til å gjennomføre selvmord eller alvorlig selvskading
Behandlingsansvarlig skal, etter en helhetlig vurdering i samarbeid med pasienten og annet helsepersonell, vurdere om pasienten er i fare for å ta sitt eget liv eller påføre seg selv alvorlig skade.
Ved fare for selvmord eller alvorlig selvskade, skal behandlingsansvarlig vurdere hvilke personlige eiendeler pasienten ikke bør ha tilgjengelig.
Hvis det skal fattes vedtak om undersøkelse og kroppsvisitasjon, skal det gjøres av faglig ansvarlig ved behandlingsenheten.
Avklaringen av hvilke eiendeler pasienten ikke kan ha tilgang til, bør, så langt mulig, gjøres i dialog med pasienten og annet helsepersonell.
Med behandlingsansvarlig menes det helsepersonellet som har det overordnede behandlingsansvaret for pasienten. Behandlingsansvaret omfatter utredning, diagnostisering og behandling, og skal tilfredsstille kravene til faglig forsvarlighet.
Behandlingsansvarlig har ansvaret for å vurdere, iverksette og avslutte tiltaket. Beslutningene tas i samarbeid med annet helsepersonell.
Faglig ansvarlig for vedtak etter psykisk helsevernloven skal være skal være er lege med relevant spesialistgodkjenning eller klinisk psykolog med relevant praksis og videreutdanning som fastsatt i lov og forskrift, jf. psykisk helsevernloven § 1-4 (lovdata.no) og psykisk helsevernforskriften § 5 lovdata.no).
Når det er vurdert at pasienten ikke kan ha eiendeler tilgjengelig på grunn av fare for selvmord eller alvorlig selvskade, må vurderingen av hvilke eiendeler det gjelder ses i sammenheng med andre beskyttende tiltak. Vurderingen gjøres av personell med tilstrekkelig kompetanse. Se Kompetanse og faglig forsvarlighet i anbefalingen Behandlingsansvarlig skal ved første kontakt vurdere selvmordsatferd som del av en helhetlig klinisk vurdering
Begrensning i pasientens tilgang til personlige eiendeler omhandler det som er strengt nødvendig for å ivareta pasientens trygghet og sikkerhet. Ved iverksetting av tiltaket, er det vesentlig at helsepersonell gir informasjon om begrunnelsen, og har en dialog med pasienten om gjennomføringen.
Psykisk helsevern
Psykisk helsevernloven § 4-2 (lovdata.no) lovfester prinsippet om at bruk av restriksjoner og tvang skal begrenses til det strengt nødvendige. Det kan bare benyttes tiltak som gir en så gunstig virkning at den klart oppveier ulempene med tiltaket. Hvis pasienten ønsker at egne eiendeler oppbevares av døgnenheten, gjennomføres tiltaket basert på pasientens samtykke.
Faglig ansvarlig kan treffe vedtak om undersøkelse og kroppsvisitasjon etter psykisk helsevernloven § 4-6 første ledd (lovdata.no) dersom det foreligger begrunnet mistanke om at rusmidler, legemidler, skadelige stoffer, rømningshjelpemidler eller farlige gjenstander er eller vil bli forsøkt innført i institusjonen. Gjenstander som kan benyttes til å gjennomføre selvmord eller alvorlig selvskade, er både gjenstander som er farlige i seg selv og gjenstander som kan brukes på en farlig måte. Med "begrunnet mistanke" menes at det må foreligge konkrete holdepunkter for mistanken. Det kan for eksempel være at det er observert handlinger og atferd hos pasienten som gir mistanke om planlegging av selvmord. Vedtak om beslag av er hjemlet i psykisk helsevernloven § 4-7 (lovdata.no).
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
I tverrfaglig spesialisert rusbehandling er det institusjonens leder, eller den lederen gir fullmakt, som fatter vedtak om at pasientens post kan åpnes og kontrolleres ved begrunnet mistanke om at legemidler, rusmidler, skadelige stoffer eller farlige gjenstander vil bli forsøkt innført, jf. forskrift om rettigheter og tvang under opphold i rusinstitusjon § 7 tredje ledd (lovdata.no). Vedtak om kroppsvisitasjon og undersøkelse av pasientens rom og eiendeler er hjemlet i forskrift om rettigheter og tvang under opphold i rusinstitusjon § 8 (lovdata.no) og vedtak om beslag av gjenstander i § 9 (lovdata.no).
Gjennomføring av undersøkelse og beslag
- Iverksettelse av tiltaket gjøres, så langt mulig, i samarbeid med pasienten.
- Det avklares hvilke eiendeler pasienten kun kan ha tilgjengelig i samvær med personalet.
Oppfølging av tiltaket
- Vurdering av pasientens sikkerhet, og opplevelse av trygghet, gjentas og ses i sammenheng med andre beskyttende tiltak.
- Det vurderes om det er behov for gjentatt undersøkelse av pasientens rom og eiendeler etter permisjon fra avdelingen og etter at pasienten har hatt besøk.
Avslutning av tiltaket
Faglig ansvarlig eller behandlingsansvarlig beslutter, etter en helhetlig vurdering i samråd med annet kompetent personell, når tiltaket kan avsluttes.
Det er ikke funnet forskningsbasert kunnskap der intervensjonen er fjerning av pasientens eiendeler, men forskning viser at reduksjon av tilgjengelige muligheter for å kunne henge seg reduserer forekomsten av selvmord.
Pasienterfaringer viser at sikring av lokaler, interiør og gjenstander som kan benyttes til selvmord oppleves som trygt for mange. Klinisk erfaring støtter opp om dette.
Lovgrunnlag
Helsepersonelloven § 4 (lovdata.no) Forsvarlighet
Relevant lovgrunnlag innen psykisk helsevern:
- Psykisk helsevernloven § 1-4 (lovdata.no) Den faglig ansvarlige for vedtak
- Psykisk helsevernforskriften § 5 (lovdata.no) Faglig ansvarlig
- Psykisk helsevernloven § 4-2 (lovdata.no) Vern om personlig integritet
- Psykisk helsevernloven § 4-6 (lovdata.no) Undersøkelse av rom og eiendeler
- Psykisk helsevernloven § 4-7 (lovdata.no) Beslag
Relevant lovgrunnlag innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB):
- Forskrift om rettigheter og tvang under opphold i rusinstitusjon § 7 (lovdata.no) Forbindelse med omverdenen
- Forskrift om rettigheter og tvang under opphold i rusinstitusjon § 8 (lovdata.no) Kroppsvisitasjon og undersøkelse av pasient og brukers rom og eiendeler
- Forskrift om rettigheter og tvang under opphold i rusinstitusjon § 9 (lovdata.no) Beslag og tilintetgjøring av legemidler, rusmidler, skadelige stoffer og farlige gjenstander
Vurdering
Reduksjon av mulighetene for å skade seg selv eller ta sitt eget liv, er tiltak som er godt begrunnet. Informasjon til og involvering av pasienten er vesentlig for hvordan inngripende tiltak oppfattes. Involvering av foreldre, andre med foreldreansvar eller daglig omsorg for barn og unge, og eventuelt pårørende for de voksne, kan bidra til bedre gjennomføring, eksempelvis ved at de tar med seg eiendelene hjem.
Problemstilling
Fører metoderestriksjoner til færre selvmord blant innlagte pasienter i psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling?
Metoderestriksjon ble definert som: Fjerning av bygnings- og interiørmessige forhold som muliggjør henging, rømning fra institusjon og fjerning av pasienters eiendeler som f.eks. belter og skjerf.
Beskrivelse av inkluderte studier
Det ble i samarbeid med Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) gjort systematisk søk etter forskningsartikler som svarte til problemstillingen overfor.
- Personlige eiendeler: Det ble ikke funnet noen studier som svarte til problemstillingen.
- Fysiske lokaler: Helsedirektoratet identifiserte seks studier som ble kvalitetsvurdert. Etter kvalitetsvurdering gjensto tre studier som besvarte problemstillingen på en tilfredsstillende måte. Resultatene presenteres under.
Se søkestrategi (PDF) og dokumentasjonsark (PDF)
Kapur et al. (2016) er en retrospektiv kohortstudie av pasienter i England som tok sitt eget liv innenfor 12 måneder etter kontakt med helsevesenet i perioden 1/1997 til 12/2012. Behandlende/relevante klinikere ble identifisert gjennom registeret National Confidential Inquiry into Suicide and Homicide by People with Mental Illness (NCISH), og spørreskjema ble sendt til disse for detaljert informasjon om hendelsene. Artikkelen beskriver selvmordsraten før og etter implementeringen. Fjerning av ligaturpunkter/potensielle hengningspunkter på sengeposter var ett av tiltakene.
Watts et al. (2012) er en observasjonsstudie med data fra VHA (Veterans Health Administration) i USA. Alle selvmord i tidsrommet 1/1999-3/2011 ble identifisert og inkludert gjennom rapporter for alvorlige hendelser. Hensikten med studiet var å evaluere selvmordsraten før og etter implementeringen av en sjekkliste over fysisk miljø på psykiatriske sengeposter. Sjekklisten inneholdt 114 punkter og ble implementert i 2008.
Watts et el. (2017) er en oppfølging av studien fra 2012, og inkluderer data opptil syv år (frem til 2015) etter implementering av sjekklisten. Hensikten var å vurdere om den lavere forekomsten av selvmord etter implementering av sjekklisten for det fysiske miljøet vedvarte over tid.
Resultater per utfall
Selvmord: Kapur et al. (2016) fant en signifikant reduksjon i selvmordsrate etter fjerning av ligaturpunkter med en insidensrate per 10 000 på 12 (KI 11,75-12,25) før implementering sammenliknet med 9,31 (KI 9,11-9,51) etter implementering. Watts et al. (2012) identifiserte 22 selvmord før implementert sjekkliste sammenliknet med 3 etter, som resulterte i en signifikant forskjell i selvmordsrate per 100 000 før (2,64) og etter (0,87) implementeringen. Oppfølgingsstudien (Watts et al. 2017) fant ingen endring av selvmordsrate over tid (0,74 per 100 000), og konkluderte med en vedvarende lavere forekomst av selvmord etter implementert sjekkliste.
Selvmordsforsøk: ingen av de ovennevnte studiene rapporterer på selvmordsforsøk. Ingen studier med effekt av metoderestriksjon på selvmordsforsøk ble identifisert.
Sist faglig oppdatert: 08. mars 2023 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2023). Behandlingsansvarlig skal sørge for at pasienter som er innlagt i døgnenheter, ikke har tilgang til personlige eiendeler som kan benyttes til å gjennomføre selvmord eller alvorlig selvskading [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 08. mars 2023, lest 02. april 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/selvmordsforebygging-i-psykisk-helsevern-og-tsb/sikkerhet-og-beskyttende-tiltak-i-dognenheter/behandlingsansvarlig-skal-sorge-for-at-pasienter-som-er-innlagt-i-dognenheter-ikke-har-tilgang-til-personlige-eiendeler-som-kan-benyttes-til-a-gjennomfore-selvmord-eller-alvorlig-selvskading