Behandlingsansvarlig bør sørge for at pasienter tilbys en sikkerhetsplan som et hjelpemiddel for å redusere risiko for selvmordsatferd
Sikkerhetsplanen bør utarbeides i samarbeid mellom pasienten og behandlingsansvarlig eller den ansatte som ansvaret er delegert til. Foreldre eller andre med foreldreansvar for pasienter under 18 år involveres i tråd med gjeldende regelverk. For voksne pasienter, kan pårørende eller andre nærstående som pasienten ønsker med, involveres i samarbeidet om utarbeidelse av sikkerhetsplanen.
Sikkerhetsplanen bør utarbeides i tidlig fase av behandlingen, oppdateres underveis i forløpet og før utskrivning.
Sikkerhetsplanen skal inneholde trinnvise og konkrete mestringsstrategier som pasienten selv kan ta i bruk ved økende selvmordstanker. Den bør minimum inneholde navn og kontaktinformasjon på personer som pasienten og/eller foreldre / andre med foreldreansvar eller daglig omsorg og pårørende kan kontakte ved økende selvmordstanker.
Med behandlingsansvarlig menes det helsepersonellet som har det overordnede behandlingsansvaret for pasienten. Utarbeiding av sikkerhetsplan kan delegeres til annet personell som inngår i behandlingen av pasienten.
Kriseplan er et kjent begrep i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og har ofte samme formål som en sikkerhetsplan. En sikkerhetsplan er en mer spesifikk type kriseplan som følger en egen metode og beskriver hva pasienten kan gjøre når faresignalene for selvmord øker.
Utarbeidelse og oppdatering av sikkerhetsplanen inngår i den individuelle, helhetlige utredningen og behandlingen av pasienter med selvmordsatferd.
Innhold i en sikkerhetsplan:
- Faresignaler som er viktig for pasienten å være oppmerksom på
- Mestringsstrategier og ressurser – hva kan pasienten gjøre selv?
- Navn på personer som pasienten kan kontakte for å dele tanker og følelser og få hjelp til å avlede selvmordstanker
- Kontaktinformasjon til tjenesteutøvere/instanser som kan kontaktes når en krise oppstår, eksempelvis:
- Behandler i psykisk helsevern eller TSB
- Fastlege
- Legevakt
- Annen akutt-tjeneste/krisetelefon
- Ruskonsulent i kommunen
- Andre
- Hvordan omgivelsene kan gjøres sikrere, eksempelvis ved fjerning av legemidler som kan brukes til forgiftning eller våpen
I veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord finnes eksempler på faresignaler som indikerer bruk av kriseplan/sikkerhetsplan og indre og ytre mestringsstrategier.
Kriseplan er et kjent begrep i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og har ofte samme formål som en sikkerhetsplan. En sikkerhetsplan er en mer spesifikk type kriseplan som følger en egen metode, utviklet av Barbara Stanley og Gregory K. Brown.
På grunn av begrensninger i studiedesign, kan ikke tilgjengelige studier svare på om en sikkerhetsplan fører til færre selvmord. Ifølge Stanley et al. (2018) hadde pasienter som fikk sikkerhetsplan, sammenliknet med dem som ikke fikk sikkerhetsplan, 45 % redusert risiko for selvmordsatferd. De fant i tillegg at pasienter med sikkerhetsplan hadde doblet sannsynlighet for å møte til avtalt oppfølgingstime.
Klinisk erfaring tilsier at det å møte til oppfølgingstime kan ha en positiv, forebyggende effekt, noe som støtter opp om at sikkerhetsplan kan være et nyttig tiltak. Erfaringene tilsier også at sikkerhetsplan er et enkelt og lite ressurskrevende tiltak som oppleves som et godt utgangspunkt for samarbeid og dialog mellom pasient og behandler. Dette støttes av brukererfaring.
Vurdering
Fordelene er vesentlige ved at pasient og behandlingsansvarlig/annen utpekt ansvarlig fagperson samarbeider om en plan som kan hjelpe pasienten å rette oppmerksomheten mot hva som konkret kan gjøres dersom selvmordstankene blir overveldende. Her inngår faresignaler personen selv bør være oppmerksom på, mestringsstrategier en selv kan bruke, og hvem en kan kontakte av nære personer eller profesjonelle ved behov.
Ulemper kan være at planen ikke er kjent av familien / andre nærstående og hjelpepersoner, og som følge av dette ikke fungerer i praksis.
Problemstilling
Reduseres risikoen for selvmord hos pasienter som har en sikkerhetsplan utarbeidet i samarbeid med behandler i psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling?
Beskrivelse av inkluderte studier
Det ble i samarbeid med Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) gjort systematisk søk etter forskningsartikler som svarte på problemstillingen i PICO. Helsedirektoratet identifiserte fire studier som ble kvalitetsvurdert. Etter kvalitetsvurdering gjensto én studie som besvarte problemstillingen på en tilfredsstillende måte. Resultatene presenteres under.
Se søkestrategi (PDF) og dokumentasjonsark (PDF)
Stanley et al. (2018) er en kohortstudie av pasienter som mottok poliklinisk øyeblikkelig hjelp for selvmordsatferd (n=1640). Intervensjonsgruppen (n=1186 fra 5 poliklinikker) ble prospektivt inkludert. Kontrollgruppen (n=454 fra 4 poliklinikker) mottok "treatment as usual," og ble identifisert retrospektivt. Oppfølgingstid for intervensjonsgruppen var 6 måneder (klinisk samtale for å redusere selvmordsadferd og klare seg i livet strategier). I tillegg ble det utført telefonoppfølging minst to ganger.
Resultater oppsummert per utfall
Selvmord: ingen rapportering.
Selvmordsforsøk: ingen rapportering.
Selvmordstanker eller - planer: Pasientene med sikkerhetsplan i intervensjonsgruppen hadde mindre sannsynlighet for selvmordsatferd (n=36, 3.03 %) enn de som mottok vanlig behandling (n=24, 5.29 %) i løpet av 6 måneders oppfølgingstid. Intervensjonen med sikkerhetsplan var assosiert med at 45 % færre pasienter som hadde selvmordsatferd i oppfølgingstiden på 6 måneder.
Intervensjonspasientene hadde mer enn dobbelt så stor sjanse for å møte til minst en oppfølgingssamtale ved psykisk helseklinikk.
Stanley, B., Brown, G. K., Brenner, L. A., Galfalvy, H. C., Currier, G. W., Knox, K. L., ... Green, K. L. (2018). Comparison of the Safety Planning Intervention With Follow-up vs Usual Care of Suicidal Patients Treated in the Emergency Department. JAMA Psychiatry, 75(9), 894-900.
Universitetet i Oslo (UiO) (22. november 2022). Demonstrasjonsfilm om sikkerhetsplan. [nettdokument]. UiO - Det medisinske fakultet,. Hentet 15. februar 2023 fra https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/utdanning-kurs-konferanser/e-leringskurs-i-selvmordsrisikovurdering/demonstrasjonsfilm-om-sikkerhetsplan/index.html
Sist faglig oppdatert: 08. mars 2023 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2023). Behandlingsansvarlig bør sørge for at pasienter tilbys en sikkerhetsplan som et hjelpemiddel for å redusere risiko for selvmordsatferd [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 08. mars 2023, lest 24. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/selvmordsforebygging-i-psykisk-helsevern-og-tsb/klinisk-vurdering-og-behandling-av-selvmordsatferd/behandlingsansvarlig-bor-sorge-for-at-pasienter-tilbys-en-sikkerhetsplan-som-et-hjelpemiddel-for-a-redusere-risiko-for-selvmordsatferd