Nyfødte som har vært innlagt i nyfødtintensiv avdeling > 48 timer, bør utredes med automatisert hjernestammeaudiometri (AABR)
AABR bør utføres hos nyfødte 48 > timers opphold på nyfødtintensiv avdeling. Ved kortere opphold bør hørselen screenes ved barsel etter gjeldende anbefaling
AABR på premature < 34 uker er påvirket av umodenhet i de sentrale hørselsbaner og kan kreve høyere stimulusnivå for å gi sikre responser.
AABR er ikke validert for premature barn < 34 uker.
Hos premature bør korrigert alder tas hensyn til.
Nyfødte som passerer screening av hørsel med AABR, har ikke behov for ytterligere audiologisk oppfølging.
Hørselsscreening utføres av personalet på nyfødtintensiv avdeling før hjemreise.
Automatisk hjernestammeaudiometri, AABR
- Overflateelektroder festes på barnets skalle, og lyd presenteres i insert- eller hodetelefoner.
- Det presenteres klikkelyder som stimuli.
- Testen gir informasjon om hørsel i frekvensområdet rundt 2-4 kHz.
- Avhengig av leverandør varierer nivå på respons fra 30-35 dB HL opptil 45 dB HL. Når AABR er eneste screeningmetode, bør testen være passert ved 30-35 dB HL for å regnes som godkjent.
- bør gjentas etter minimum 2 timer ved ikke-godkjent resultat i første måling.
- bør være godkjent på begge ører før barnet følges videre i primærhelsetjenesten.
- er mindre sensitiv for debris i øregangen og støy enn TEOAE og gir færre ikke-passerte resultat.
- For optimale testforhold, er det ønskelig at barnet sover eller hviler, og at forstyrrende støy i rommet reduseres.
AABR er en direkte måling av respons på lyd fra cochlea, via hørselsnerve til hjernestamme, og gir et mål på både perifer og sentral hørsel.
AABR er litt mer tidkrevende enn TEOAE men gir færre falske positive resultater enn TEOAE.
Ved lang liggetid bør hørselsscreening være gjennomført innen 3 uker etter fødsel der dette er mulig. Ved gestasjonsalder < 34 uker bør spyttprøve til CMV PCR vurderes, og AABR utsettes til 34 ukers korrigert alder. Barn som ikke passerer nyfødtscreening av hørselen bør ta prøve for saliva PCR innen 3 uker etter fødsel.
Ved ikke passert AABR
- bør man sikre prøve for CMV-infeksjon før hjemreise og innen barnet er 3 uker gammelt. Dette anbefales tatt som saliva PCR
- bør barnet henvises skriftlig og tildeles poliklinisk time ved høresentralen innen 4 uker
- skal foreldrene informeres om utvidet hørselstesting ved høresentral og skriftlig informasjon utleveres
Resultatet av hørselstesten skal dokumenteres i barnets journal.
Flytskjema for screening av hørsel hos nyfødte på nyfødtintensiv avdeling

Barn med ulike former for perinatal sykelighet har økt risiko for medfødt hørselstap. Forekomsten av bilateralt hørselstap hos spedbarn innlagt på nyfødtintensiv avdeling er 1-3 %, dvs. 10 x høyere forekomst enn hos friske nyfødte.
Det anslås at ca. 10 % av barn med permanent hørselstap har auditiv nevropati (AN). Ved AN ses en redusert funksjon i hørselsnerven. Dette gir redusert taleforståelse og forsinket språkutvikling i tillegg til mulig redusert perifer hørsel. Det er en økt forekomst av AN blant barn som er innlagt ved nyfødtintensiv avdeling > 48 timer.
Hørselsscreening med TEOAE gir normale responser hos barn med AN. Risikogruppen bør screenes med AABR .
Barn som har hatt komplikasjoner under svangerskap eller fødsel, som er for tidlig født, har lav fødselsvekt, har gulsott, har fått dårlig surstofftilførsel eller medikamentell behandling, har økt risiko for medfødte hørselstap.
Auditiv nevropati (AN)
AN er en hørselsskade som affiserer overføringen av lyd i hørselsnerven; fra de indre hårceller til hjernestammen.
Lydbølgene når de ytre hårcellene som normalt, men feil kan oppstå i de indre hårceller i overføring av signaler fra det indre øret til hørselsnerven (i synapsen), eller i selve hørselsnerven (pga. umodenhet, demyelinisering eller en kombinasjon av disse).
- Eksakt skadested er vanskelig å påvise og kan variere. Tilstanden karakteriseres av normal funksjon i de ytre hårceller, men redusert eller manglende funksjon i indre hårceller og/eller hørselsnerven.
- AN gir varierende hørselstap ved testing med rene toner, redusert taleforståelse, spesielt i bakgrunnsstøy, og forsinket talespråkutvikling.
- 40 % av barn med medfødt AN har genetisk årsak (syndromal, non-syndromal eller mitokondrial faktor).
- Det er viktig med tidlig diagnostikk og intervensjon, og barnet bør så raskt som mulig henvises til øre-nese-halsavdeling for best mulig oppfølging.
Perinatale risikofaktorer for AN
- Fødselsvekt < 1500 g
- Prematuritet < uke 28
- Hyperbilirubinemi (> 420 umol/l)
- Sepsis
- Asfyksi
- CNS-infeksjoner
- Hjerneblødning
2. Joint Committee on Infant Hearing. Year 2007 position statement: Principles and guidelines for early hearing detection and intervention programs. The Journal of Pediatrics. 2007. 120. 898-921.
13. Korres, SG, Balatsouras, DG, Lyra, C, Kandiloros, D, Ferekidis, E. A comparison of automated auditory brainstem response and transiently evoked otoacoustic emissions for universal newborn hearing screening. International Medical Journal of Experimental and Clinical Research. 2006. 12. 6. Cr260-Cr263.
15. Yoshinaga-Itano, C. Principles and guidelines for early intervention after confirmation that a child is deaf or hard of hearing. Journal of Deaf Studies and Deaf Education. 2014. 19. 2. 143-175.
16. Council tAHMA. National Framework for Neonatal Hearing Screening. CCaPHPCotAHMACiA. 2013. page 53.
23. Korver, AM, Konings, S, Meuwese-Jongejeugd, A, van Straaten, HL, Uilenburg, N, Dekker, FW. National study of newborn hearing screening: programme sensitivity and characteristics of undetected children. B-ent. 2013. Suppl 21. 37-44.
29. Nelson, HD, Bougatsos, C, Nygren, P. Universal Newborn Hearing Screening: Systematic Review to Update the 2001 US Preventive Services Task Force Recommendations. The Journal of Pediatrics. 2008. 122. 1. e266-e276.
30. Tewfik, TL, Dorion, D. European Consensus Statement on Neonatal Hearing Screening. Finalised at the European Consensus development Conference on Neonatal Heaing Screening 15 - 16 May 1998, Milan. The Journal of Otolarongology. 199. 28. 1. 1-2.
34. Vlastarakos, PV, Nikolopoulos, TP, Tavoulari, E, Papacharalambous, G, Korres, S. Auditory neuropathy: endo cochlear lesion or temporal processing impairment? Implications for diagnosis and management. International Journal of Paediatric Otorhinolaryngology. 2008. 72. 8. 1135-1150.
35. Rance, G, Ryan MM, Carew, P, corben, LA, Yiu, E, Tan, J et al. Binaural speech processing in individuals with auditory neuropathy. The Journal of Neuroscience. 2012. 226. 227-235.
36. Tomlin, D, Rance, G. Long-term hearing deficits after childhood middle ear disease. Ear and Hearing. 2014. 35. 6. e233-e242.
37. Doyle, KJ, Sininger, Y, Starr, A. Auditory neuropathy in childhood. The Laryngoscope. 1998. 108. 9. 1374-1377.
38. Manchaiah, VK, Zhao, F, Danesh, AA, Duprey, R. The genetic basis of auditory neuropathy spectrum disorder (ANSD). International Journal of Pediatric Otorhinolaryngology. 2011. 75. 2. 151-158.
39. Silva, D, Lopez, P, Mantovani, JC. Auditory brainstem response in term and preterm infants with neonatal complications: the importance of sequential evaluation. International Archives of Otorhinolaryngology. 2015. 19. 2. 161-165.
40. Thornton, AR, Kimm, L, Kennedy, CR. Methodological factors in neonatal screening using transient-evoked otoacustic emissions and automated auditory brainstem response testing. Hearing Research. 2003. 182. 1-2. 65-76.
41. Sanyelbhaa Talaat, H, Kabel, AH, Samy, H, Elbadry, M. Prevalence of auditory neuropathy (AN) among infants and young children with severe to profound hearing loss. International Journal of Pediatric Otorhinolaryngology. 2009. 73. 7. 937-939.
42. Rance, G. Auditory neuropathy/dys-synchrony and its perceptual consequences. Trends in Amplification. 2005. 9. 1. 1-43.
43. Korver, AM, van Zanten, GA, Meuwese-Jongejeugd, A, van Straaten, HL, Oudesluys-Murphy, AM. Auditory neuropathy in a low risk population: a review of the literature. International Journal of Pediatric Otorhinolaryngology. 2012. 76. 12. 1708-1711.
44. Bielecki, I, Horbulewicz, A, Wolan, T,. Prevalence and risk factors for auditory neuropathy spectrum disorder. International Journal of Pediatric Otorhinolaryngology. 2012. 76. 11. 1668-1670.
45. Coenraad, S, Goedegebure, A, van Goudoever, JB, Hoeve, LJ. Risk factors for auditory neuropathyspectrum disorder in NICU infants compared to normal-hearing NICU controls. The Laryngoscope. 2011. 121. 4. 852-855.
46. Colella-Santos, MF, Hein, TA, de Souza, GL, do Amaral, MI, Casali, RL. Newborn hearing screening and early diagnostic in the NICU. BioMed Research International. 2014. Article ID 845308.
47. Dowley, AC, Whitehouse, WP, Mason, SM, Cope, Y, Grant, J, Gibbin, KP. Auditory neuropathy: unexpectedly common in a screened newborn population. Developmental Medicine an Child Neurology. 2009. 51. 8. 642-646.
48. Maris, M, Venstermans, C, Boudewyns, AN. Auditory neuropathy/dyssynchrony as a cause of failed neonatal hearing screening. International Journal of Pediatric Otorhinolaryngology. 2011. 75. 7. 973-975.
Sist faglig oppdatert: 23. januar 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Nyfødte som har vært innlagt i nyfødtintensiv avdeling > 48 timer, bør utredes med automatisert hjernestammeaudiometri (AABR) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 23. januar 2017, lest 01. april 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/screening-av-horsel-hos-nyfodte/metoder-for-a-gjennomfore-horselsscreening-av-nyfodte/nyfodte-som-har-vaert-innlagt-i-nyfodtintensiv-avdeling-48-timer-bor-utredes-med-automatisert-hjernestammeaudiometri-aabr