Hopp til hovedinnholdet

KAPITTEL 4.10
Snus

Snus og røykeslutt

Det foreligger mangelfull dokumentasjon på hvorvidt snus er et egnet middel til røykeavvenning (77;86). Svenske autoritative publikasjoner er tydelige på at snus ikke er et røykeavvenningsmiddel (12;39).

Samtidig har man sett i Norge at omtrent hver fjerde mann som har sluttet å røyke, oppgir å ha sluttet ved hjelp av snus (6). En undersøkelse gjort av SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) viser at menn i alderen 20-50 år oppgir snus som hjelpemiddel ved røykeslutt. Studien viste at snus og variniklin ga gode resultater med hensyn til røykeslutt, men at over 60 prosent av dem som hadde brukt snus som røykeavvenningsmiddel fortsatt brukte snus enten daglig eller av og til i etterkant. For nikotinlegemidler var andelen i underkant av ti prosent (87).

For et enkeltindivid som erstatter røyk med snus, vil dette innebære en reduksjon i helserisiko selv om nikotinavhengigheten opprettholdes. Helsepersonell har lang erfaring i å vurdere individuelle tilfeller og å utøve klinisk skjønn. Det betyr at man i noen sammenhenger vil støtte pasienter som har forsøkt anbefalte metoder for røykeavvenning uten å lykkes, og som nå ønsker å prøve snus.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten gjorde i 2012 et systematisk søk på effekt av snus som røykeavvenningsmiddel (108). Søket identifiserte tre mulige relevante systematiske oversikter og 15 mulige relevante randomiserte kontrollerte studier. Av de tre systematiske oversiktene var det to som så på sammenhengen mellom snus og røyking. De to systematiske oversiktene og de relevante enkeltstudiene konkluderer med at det foreligger for lite evidens som støtter bruk av snus som et effektivt røykeavvenningsmiddel. Snus er ikke en av Helsedirektoratets anbefalte metoder for røykeslutt. Hovedmålet er tobakksfrihet og å bidra til å forebygge nikotinavhengighet hos barn og unge.

Å slutte med snus

Svenske retningslinjer anbefaler at metodikken for røykeavvenning tilpasses det å slutte med snus (12). Det kan være store abstinensplager forbundet med snusslutt. Abstinensplagene er vanligvis borte to - fire uker etter at man har sluttet, og de er verst de første to -tre dagene.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten gjorde i 2012 et systematisk søk etter tiltak for snusavvenning (82). Søket identifiserte 13 relevante systematiske oversikter hvorav de mest aktuelle (tre av 13) omhandlet samme Cochrane-oppsummering om «smokeless tobacco» og oppdateringer av denne (83). Det ble også identifisert 74 randomiserte kontrollerte enkeltstudier. Om lag 60 av disse anses som særlig relevante.

Cochrane-oppsummeringen fra 2011, samt de aktuelle enkeltstudiene, slår fast at veiledning bør brukes for å hjelpe snusbrukere til å slutte. Oppsummeringen viser til at slutteraten (≥ 6 måneder etter snusslutt) var høyere i intervensjonsgruppen. Medikamentell støtte med nikotinlegemidler og bupropion ble ikke funnet å være effektive for å øke slutteraten. Til tross for manglende langtidseffekt, har nikotinlegemidler vist å øke kortvarig slutterate og dempe sug og abstinensplager blant snusbrukere som prøver å slutte. Under behandling reduserer bupropion suget og vektøkningen assosiert med snusslutt (84). Data fra en enkeltstudie viste at variniklin økte slutteraten (≥ 6 mnd.) blant snusbrukere (107).

Det er stilt spørsmål ved om en økt nikotindose i nikotinlegemiddelbehandling, samt kombinasjonsbehandling, vil være mer effektivt for å øke slutteraten blant snusbrukere (83;84;85).

Helserisiko ved bruk av snus

Snus er en type tobakk som ikke røykes, men som legges under leppen. Nikotinet tas opp via munnslimhinnen. Nikotineffekten kommer noe langsommere enn ved sigarettrøyking, men nikotinkonsentrasjonen forblir høyere over lengre tid enn ved sigarettrøyking. Eksponeringen for nikotin er noe større fra en dose snus enn fra en sigarett, men vil kunne variere med nikotinmengden i snusen som brukes og hvor lenge snusen er i munnen (80). Det er anslått at snusbrukere har snus i munnen i gjennomsnitt 11–14 timer/dag (78).

All bruk av tobakk medfører risiko for helsen, men sigarettrøyking medfører høyere risiko for flere lidelser enn hva som sees ved snusbruk. Det ser ut til at en større andel av befolkningen er lite kjent med helserisikoen knyttet til tobakksproduktene, og noen oppgir snusbruk som like helseskadelig, eller mer helseskadelig, enn røyking (73;75).

Det foreligger ikke like mye forskning om helserisiko ved snusbruk som ved sigarettrøyking. De senere årene har det likevel kommet flere oppsummeringer og ny forskning. Både WHO og en vitenskapelig komité i EU har klassifisert snus som kreftfremkallende (77;78;79).

Folkehelseinstituttet har gjort en gjennomgang av snus og helseskader i rapporten «Helserisiko ved bruk av snus» som kom i 2014 (80). Helsedirektoratet.no og helsenorge.no gir helsepersonell og befolkningen informasjon om helserisiko ved bruk av snus.

Snus merkes som helseskadelig

Snus omfattes av tobakkskadeloven. Dette innebærer blant annet at det er forbudt å reklamere for snus og å selge snus til personer under 18 år. Boksene skal også være merket med tekst som forteller om helseskadene ved bruk. EU har hatt et forbud mot å selge snus siden 1992. Sverige og Norge har et unntak fra dette forbudet, Danmark har et delvis unntak (76). Merkingen av tobakksprodukter er regulert av EU.

På bakgrunn av ny forskning på snus og helseskader og effekten av helseadvarsler siden forrige tobakksdirektiv fra 2001, har EU besluttet at helseadvarselen på snusbokser skal endres. Helseadvarselen endres fra at snus «kan være» helseskadelig og avhengighetsskapende til at snus «er» helseskadelig og avhengighetsskapende. I tillegg skal advarslene dekke minst 30 prosent av både for- og bakside av snusboksen. Dette implementeres trolig i Norge i løpet av første halvår 2017.

Først publisert: 14. juni 2016 Sist faglig oppdatert: 13. desember 2016