Pasienter med sterk angst og uro i forbindelse med akutt psykose kan tilbys behandling med benzodiazepiner i en tidsbegrenset periode
Benzodiazepiner kan tilbys pasienter med sterk angst og uro i akuttfasen av en psykose.
På grunn av fare for tilvenning, skadelig bruk og avhengighet ved bruk av benzodiazepiner over lengre tid, bør behandlingen foregå i en tidsavgrenset periode, maksimalt fire uker.
Behandling med benzodiazepiner skal skje i samvalg med pasienten og vurderes individuelt. Lege er ansvarlig for legemiddelbehandlingen. Pasienten skal informeres om at behandling med benzodiazepiner er ment å være kortvarig på grunn av fare for tilvenning, skadelig bruk og avhengighet.
Ved oppstart av behandling med benzodiazepiner skal det lages en plan for varighet og oppfølging av legemiddelbehandlingen.
Akuttfasen av en psykose kan være preget av angst, uro og søvnvansker. Hensikten med bruk av benzodiazepiner i forbindelse med psykose kan være å redusere stress og uro eller å bidra til søvn dersom pasienten har søvnvansker. For mer informasjon om indikasjoner for behandling med benzodiazepiner, se nasjonal veileder for vanedannende legemidler.
Legen foretar en individuell vurdering av indikasjon for bruk av benzodiazepiner. Risikoen for avhengighet veies opp mot nytten av behandlingen. Pasienten informeres om risiko ved bruk av benzodiazepiner før oppstart av behandling. For mer informasjon om forordning av vanedannende legemidler, se nasjonal veileder for vanedannende legemidler.
Dersom pasienten ønsker det, inkluderes pårørende ved vurdering av legemiddelbruk. Benzodiazepiner bør brukes i maksimalt fire uker. For mer informasjon om varighet og avslutning av behandling med benzodiazepiner, se nasjonal veileder for vanedannende legemidler. Behandling med benzodiazepiner vurderes avsluttet før utskrivelse fra døgnavdeling.
Legen utarbeider en plan for behandling med benzodiazepiner for å sikre nødvendig oppfølging. I planen beskrives årsak til forordning, planlagt varighet av behandling, behov for videre oppfølging og hvem som har ansvar for oppfølgingen, nedtrapping og avslutning av behandling. For mer informasjon om behandlingsplan, se nasjonal veileder for vanedannende legemidler. Pasientens fastlege informeres om behandlingsplanen.
Preparatomtale for de enkelte legemidlene finnes hos Statens legemiddelverk (legemiddelsok.no).
Benzodiazepiner er en legemiddelgruppe med blant annet angstdempende og beroligende virkning. De virker også søvnfremkallende og muskelavslappende. I tillegg brukes benzodiazepiner som krampestillende middel og i forbindelse med narkose, men de kan også gi åndedrettshemming. Virkningen inntrer som regel raskt. Benzodiazepiner har ikke selvstendig antipsykotisk effekt. Faren med benzodiazepiner er skadelig bruk, avhengighet og behov for stadig høyere dose for å opprettholde effekten. Dette kan skje etter et par ukers bruk.
Den forskningen som er undersøkt gir ikke tydelige svar på om benzodiazepiner gir bedre eller dårligere effekt på angst og uro enn antipsykotika i akuttfasen av en psykose (Dold et al, 2012; Zaman et al, 2017).
Enkelte antipsykotiske legemidler virker beroligende og kan derfor være virkningsfulle i akuttfasen av en psykose dersom denne er preget av angst, uro og søvnvansker. Benzodiazepiner virker også beroligende og kan derfor også brukes i denne sykdomsfasen. Noen pasienter med sterk psykotisk betinget angst, uro og søvnvansker er fornøyd med å bruke antipsykotika, mens andre foretrekker å bruke benzodiazepiner. Noen pasienter opplever mindre plagsomme bivirkninger ved bruk av benzodiazepiner sammenlignet med antipsykotika.
Problemstilling
Har benzodiazepiner bedre effekt på positive og negative psykosesymptomer inkludert angst og uro enn antipsykotika i akuttfasen av en psykose?
Beskrivelse av inkluderte studier
Zaman et al., 2017 undersøkte om benzodiazepiner alene eller i kombinasjon med andre legemidler er effektiv behandling av aggresjon eller agitasjon i forbindelse med psykose (Zaman et al., 2017). De sammenliknet benzodiazepiner med placebo, med antipsykotika eller med kombinasjonen av antipsykotika og antihistaminer. Forfatterne har systematisk oppsummert 20 randomiserte kontrollerte studier som ble publisert mellom 1979 og 2011. Studiene er gjort i sykehussetting (generelle og spesialisert for psykiatri, både i akuttmottak og blant inneliggende pasienter). Mange av studiene var små, og varigheten var mellom én time og to uker. For sammenlikningen av benzodiazepiner med antipsykotika er elleve studier inkludert.
Dold et al., 2012 undersøkte effekt, akseptabilitet og toleranse av benzodiazepiner hos personer med schizofreni og schizofrenilignende psykoser (Dold et al., 2012). De har systematisk oppsummert 34 randomiserte kontrollerte studier som sammenliknet benzodiazepiner med placebo, med antipsykotika monoterapi eller som tilleggsbehandling til antipsykotika. Studiene er publisert mellom 1962 og 2007. De fleste studiene inkluderte inneliggende pasienter, men det er også studier fra poliklinisk setting, blandet setting ("mixed setting") og akuttmottak. Studievarigheten var hovedsakelig én til ti uker. For sammenlikningen av benzodiazepiner med antipsykotika er fjorten studier inkludert.
Resultater: Oppsummert forskning gir ikke tydelige svar på om benzodiazepiner gir bedre eller dårligere effekt på symptomer enn antipsykotika i akuttfasen av en psykose (tabell 1). Det er få studier og/eller få deltakere som danner grunnlag for effektestimatene for funksjonsendring, bedring av psykosesymptomer og bivirkninger. Tillit til estimatene er lav eller veldig lav. Det betyr at den sanne effekten kan være vesentlig ulik effektestimatene i de viste analysene.
| Utfall | Forventet absolutt effekt (95 % KI): Benzodiazepiner | Forventet absolutt effekt (95 % KI): Antipsykotika | Relativ effekt | Studier (deltakere) | Tillit til estimatet |
|---|---|---|---|---|---|
| Symptomendring - målt som ingen forbedring (minst 40 % reduksjon i Positive and Negative Syndrome Scale‐Excited Component (lave tall er ønskelig) (Zaman et al., 2017) | 551 per 1000 (439 to 687) | 619 per 1000 | 0,89 (0,71 til 1,11) | 5 (188) | Lav1 |
| Symptomendring - målt som beroliget eller i søvn (Zaman et al., 2017) | Haloperiodol, gj.snitt oppfølgingstid 16 timer | 1,13 (0,83 til 1,54) | 8 (434) | Lav2 | |
| Olanzapin, studieperiode 24 timer | 0,75 (0,28 til 1,98) | 1 (150) | Veldig lav3 | ||
| Bedring av positive og negative psykosesymptomer - målt som ikke klinisk viktig respons etter 2-4 uker (lave tall er ønskelig) (Dold et al., 2012) | 222 per 1000 (96 til 519) | 150 per 1000 | 1,48 (0,64 til 3,46) | 2 (112) | Veldig lav4 |
| Bedring av positive og negative psykosesymptomer - målt som ingen forbedring (reduksjon <30 % på BPRS) (Zaman et al., 2017) | 0,93 (0,73 til 1,18) | 1 (30) | Veldig lav5 | ||
| Bedring av positive og negative psykosesymptomer - målt som gjennomsnitt endring eller sluttscore på BPRS (Zaman et al., 2017) | 1,67 (-1,84 til 5,18) | 3 (123) | Veldig lav6 | ||
| Bedring av positive og negative psykosesymptomer - målt som gjennomsnitt endring i PANSS score (nedgang er ønskelig) (Zaman et al., 2017) | -11.6 (9.7) | -17.3 (10.8) | MD 5,64 (2,2 til 9,08) | 1 (146) | Veldig lav7 |
| Bivirkninger – målt som antall deltakere med bivirkninger (Dold et al., 2012) | 0,73 (0,45-1,17) | 2 (118) | Veldig lav8 | ||
1 Usikkerhet knyttet til industrisponsing og seleksjonsskjevhet, og bredt konfidensintervall.
2 Usikkerhet knyttet til industrisponsing og seleksjonsskjevhet, og bredt konfidensintervall.
3 Usikkerhet knyttet til industrisponsing og seleksjonsskjevhet, få hendelser og svært bredt konfidensintervall.
4 Usikkerhet knyttet til ufullstendig rapportering, få hendelser og svært bredt konfidensintervall.
5 Usikkerhet knyttet til at det bare er en liten studie, så uklart om resultatene er reproduserbare, studien er på inneliggende pasienter i en kinesisk setting, bredt konfidensintervall.
6 Usikkerhet knyttet til uklar risiko for systematiske skjevheter i studiene, få pasienter, bredt konfidensintervall. Det er også usikkerhet ved overførbarhet til norsk setting, oppfølgingstid var 4 til 24 timer.
7 Usikkerhet knyttet til forfatter av studie ansatt i legemiddelfirma, at det bare er en liten studie, så uklart om resultatene er reproduserbare, bredt konfidensintervall.
8 Usikkerhet knyttet til mistanke om selektiv rapportering, få deltakere, bredt konfidensintervall. Det er også usikkerhet ved overførbarhet til norsk setting, valg av legemidler og måten de er gitt på.
Dold, M., & Leucht, S. (2012). Efficacy and acceptability of benzodiazepine augmentation of antipsychotics in schizophrenia and schizophrenia-like psychoses: A meta-analysis of randomized controlled trials. Schizophrenia Research, 136, S264.
Zaman, H., Sampson, S. J., Beck, A. L. S., Sharma, T., Clay, F. J., Spyridi, S., ... Gillies, D. (2017). Benzodiazepines for psychosis‐induced aggression or agitation. Cochrane Database of Systematic Reviews, (12)
Sist faglig oppdatert: 23. juni 2023 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2023). Pasienter med sterk angst og uro i forbindelse med akutt psykose kan tilbys behandling med benzodiazepiner i en tidsbegrenset periode [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 23. juni 2023, lest 24. september 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykoselidelser-legemiddelkapitlet-horingsutkast/behandling-med-legemidler-2023-horingsutkast/pasienter-med-sterk-angst-og-uro-i-forbindelse-med-akutt-psykose-kan-tilbys-behandling-med-benzodiazepiner-i-en-tidsbegrenset-periode