Bakgrunn for anbefalingene
Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser (IS-1957) ble utgitt i 2013. I forbindelse med gjennomgang av normerende produkter på rus- og psykisk helse-feltet i Helsedirektoratet, ble det vurdert at retningslinjen fra 2013 er utdatert. Flere av kapitlene inneholdt feil på grunn av endringer i lovverket. I tillegg var det kommet nye normerende produkter som gjorde at det som stod i psykoseretningslinjen ble feil. På bakgrunn av dette ble psykoseretningslinjen avpublisert i januar 2025.
Samtidig som psykoseretningslinjen ble avpublisert ble anbefalinger for legemiddelbehandling ved psykoselidelser publisert. Disse anbefalingene var i utgangspunktet en revidering av legemiddelkapitlet i psykoseretningslinjen fra 2013.
I etterkant av avpubliseringen av psykoseretningslinjen kom det mange reaksjoner fra fagmiljøene. Tilbakemeldingene handlet blant annet om at det er uheldig å kun ha anbefalinger om legemiddelbehandling og ikke om psykososiale behandlingsmetoder.
Helsedirektoratet besluttet derfor å republisere anbefalinger fra psykoseretningslinjen som omhandler andre behandlingsmetoder enn legemiddelbehandling. Republiseringen er tilpasset digitalt format, og teksten er forkortet. Det er ikke gjort endring av faglig innhold eller nye kunnskapssøk.
Formål med anbefalingene
Anbefalingene skal bidra til mindre uønsket variasjon i tjenestene. Formålet med republiseringen er å bidra til god behandling og mindre variasjon i behandlingen. Anbefalingene skal oppleves som god beslutningsstøtte for tjenesten og gi best mulig behandling for pasienten.
Målgruppe
Målgruppen for retningslinjen er primært helsepersonell som arbeider med personer med psykoselidelser og relevante beslutningstakere i spesialisthelsetjenesten. Retningslinjen gir også nyttig informasjon for helsepersonell i primærhelsetjenesten, pasienter/brukere og pårørende.
Omfang og avgrensninger
Utgangspunktet for republiseringen av anbefalinger om behandlingsmetoder er kapittel 8 i nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser (IS-1957).
Alle anbefalingene gis på gruppenivå og ikke på enkeltindividnivå. Samvalg, fokus på pasientens preferanser og medvirkning er forankret i pasient- og brukerrettighetsloven og FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
Retningslinjen er ikke heldekkende.
Behandling uten pasientens samtykke er ikke et tema i retningslinjen. Retningslinjen legger til grunn at det foreligger et gyldig rettslig grunnlag for behandlingen (samtykke eller lovhjemmel). Se nærmere om de rettslige grunnlagene på Lovdata og rundskriv om psykisk helsevernloven med kommentarer.
Retningslinjen er begrenset til voksenpopulasjonen. Andre spesifikke undergrupper av pasienter er heller ikke omtalt da den individuelle tilnærmingen ivaretar den enkelte pasients situasjon og behov.
Grad av normering
Grad av normering angis av teksten. Når Helsedirektoratet skriver «skal», er enten innholdet regulert i lov eller forskrift, eller anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt. Når det står bør» eller «anbefaler», er det en sterk anbefaling som vil gjelde de aller fleste. Når det står «kan» eller «foreslår», er det en svak anbefaling der ulike valg kan være riktig.
Rettslig betydning
Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde normerende produkter, det vil si nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonal faglige råd og pasientforløp, som bidrar til å nå målene som er satt for helse- og omsorgstjenesten.
Nasjonale anbefalinger og råd skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3 (lovdata.no), helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 (lovdata.no) og folkehelseloven § 24 (lovdata.no).
Nasjonale anbefalinger og råd inngår som et akseptert grunnlag og setter en norm for hva som er faglig forsvarlig. Anbefalinger utgitt av Helsedirektoratet er ikke rettslig bindende, men er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet.
Det er et ledelsesansvar å sørge for at anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere implementeres i virksomheten, jf. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no).
I situasjoner der helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra gitte anbefalinger skal dette dokumenteres, jf. pasientjournalforskriften § 6, bokstav g (lovdata.no). Helsepersonell bør være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.
Tilstøtende normerende produkter
Normerende produkter er nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonale faglig råd og pasientforløp som understøtter målene som er satt for helse- og omsorgstjenesten.
Anbefalingene ses i sammenheng med andre tilgrensende retningslinjer, veiledere, nasjonale pasientforløp og rundskriv:
- Psykoselidelser – legemiddelbehandling
- Bruker- og pårørendemedvirkning i rus- og psykisk helsefeltet
- Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med ROP-lidelser (PDF) omtaler behandling med legemidler hos denne pasientgruppen.
- Nasjonalt pasientforløp: Psykiske lidelser – voksne
- Nasjonalt pasientforløp: Psykiske lidelser – barn og unge
- Pårørendeveilederen omhandler involvering og støtte til pårørende. Pårørendes rettigheter og helse- og omsorgstjenestens plikter og anbefalinger om god praksis er beskrevet.
- Rundskriv om psykisk helsevernloven med kommentarer beskriver forståelsen av loven.
Helsedirektoratets roller, finansiering og høring
Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Utredningsinstruksjonen (lovdata.no) legger krav for utredninger i staten, inkludert utarbeidelse av normerende produkter. Veileder til utredningsinstruksen (dfo.no) gir en veiledning til og nærmere beskrivelse av statlige utredninger.
Helsedirektoratet er et statlig myndighetsorgan som er helfinansiert via statsbudsjettet. Når fagpersoner og klinikere inviteres til deltakelse i arbeidsgrupper og referansegrupper, er hovedregelen at det ikke gis godtgjørelse for deltakelse hvis personen er offentlig ansatt. Praksis om godtgjøring i Helsedirektoratet bygger på veiledende bestemmelser i Statens personalhåndbok, men med presiseringer og utfyllende bestemmelser tilpasset Helsedirektoratets behov for ekstern bistand.
Helsedirektoratet står ansvarlig for innholdet i de nasjonale faglige anbefalingene.
Arbeidsform og deltakere
Helsedirektoratet har fått innspill fra fagpersoner fra tidligere arbeid med psykoseretningslinjen til forkorting av løpende tekst fra den avpubliserte retningslinjen.