Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

5.3. Bruk av PSA

Populasjonsbasert PSA-screening

Det finnes ingen biologisk grenseverdi for PSA som forteller om en mann har behandlings­trengende prostatakreft eller ikke. Populasjons­basert screening for prostatakreft er ikke innført av myndighetene i Norge eller de fleste andre land. Studien: European Randomized study of Screening for Prostate Cancer (Schroder et al., 2014) har vist redusert kreftspesifikk dødelighet blant menn som ble randomisert til PSA-screening. Den store PLCO-studien i USA kunne ikke påvise noe nytte av PSA-screening, men studien er svekket av høy grad av «kontamisjon» dvs. menn som ikke skulle testes for PSA gjorde nettopp det på eget initiativ. Noen mener at PLCO ikke kunne vise noe nytte av å legge til organisert PSA-screening i en populasjon med høy grad av uorganisert PSA-screening. Ingen studie har kunnet vise en økt totaloverlevelse ved hjelp av PSA-screening. Studier har vist at screeningprogrammer (Schroder et al., 2014) kan redusere kreftspesifikk dødelighet i befolkningen. Ulempen er at man samtidig finner mange krefttilfeller hvor behandling medfører unødvendige bivirkninger uten å forlenge levetiden. Problemstillingen er detaljert diskutert i guidelines fra EAU.

PSA ved generell helsekontroll

Beslutning om testing bør tas i samråd med lege, basert på nøktern informasjon om potensielle fordeler og ulemper. PSA bør ikke tas for å avdekke tidlig kreft hos menn som ikke er kandidater for kurativt rettet lokalbehandling pga. høy alder - 75 år, avhengig av biologisk alder, alvorlig komorbiditet eller forventet levetid under 10 år. Problemstillingen er detaljert diskutert i guidelines fra EAU kapittel 5.4.4.

PSA hos menn med symptomer eller funn

I fravær av andre malignitetssuspekte symptomer eller funn, er det er ingen sikker sammenheng mellom obstruktive vannlatningssymptomer og behandlingstrengende prostatakreft (Østerø Í Jákupsstovu & Brodersen, 2018). Beslutning om PSA-testing bør derfor – på samme måte som hos asymptomatiske menn– bare tas etter informasjon om potensielle fordeler og ulemper.

PSA skal tas hvis digital rektal eksaminasjon gir mistanke om prostatakreft. Alle med malignitetssuspekte palpasjonsfunn skal henvises til urolog, uavhengig av PSA-nivå.

PSA skal tas ved utredning av menn med metastaser fra ukjent utgangspunkt, spesielt ved sklerotiske skjelettlesjoner, glandelsvulst i bekkenet/retroperitoneum eller tumorbetinget urinveisobstruksjon. PSA kan også være nyttig i utredning av symptomer eller funn som gir mistanke om avansert kreft. Eksempler på dette er blødning fra urinrøret eller i sæd, og skjelettrelaterte smerter med usikre radiologiske funn og hydronefrose.

PSA hos menn med kjent prostatakreft

I klinisk praksis er PSA en svært nyttig tumormarkør som brukes aktivt i behandling og oppfølging av menn med prostatakreft i alle stadier. PSA-målinger er et supplement, men ikke en erstatning for, kliniske og radiologiske undersøkelser, da PSA-utviklingen ikke alltid reflekterer det kliniske forløpet.

PSA hos menn med arvelig betinget økt risiko for prostatakreft

Det er grunnlag for å anbefale menn med familiær eller genetisk betinget økt risiko for prostatakreft målrettet screening med årlig måling av PSA. For mer informasjon om arvelig prostatakreft, se kapittel Arvelig prostatakreft.

Anbefalinger:

  • Menn med påvist genfeil i et gen som gir økt risiko for behandlingstrengende prostatakreft (for eksempel BRCA2, HOXB13, MLH1, MSH2, MSH6 og PMS2) bør måle PSA årlig fra 40 års alder. Henvisning til urolog for videre undersøkelser ved PSA på minst 2,5 ng/ml eller ved rask stigning.
  • Menn uten påvist genfeil, men med en førstegradsslektning med prostatakreft 60 år, eller flere nære slektninger med prostatakreft uavhengig av alder, bør måle PSA årlig hos fastlege fra 40 års alder. Før slik screening igangsettes, er det hensiktmessig å henvise pasienten til medisinsk genetisk avdeling for utredning av kreftrisiko med genetisk veiledning og testing. Genetisk utredning kan bidra til å avklare om han har behov for andre kontroller i tillegg, og om slektninger skal tilbys testing og oppfølging.

Sist faglig oppdatert: 14. oktober 2022