Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

5.2. Blodprøver

sPSA (prostata spesifikt antigen)

PSA er en organspesifikk biomarkør, men ikke kreftspesifikk, og kan være forhøyet også ved godartet prostatahyperplasi, prostatitt og andre ikke maligne årsaker. Noen medikamenter, for eksempel 5alfa-reduktase-hemmer som brukes i behandling av prostatahyperplasi, kan halvere PSA-verdien. PSA er et kontinuerlig parameter høyere verdier indikerer høyere sannsynlighet for kreft utgående fra prostata. En lav PSA-verdi indikerer lav sannsynlighet for prostatakreft. En lav PSA-verdi indikerer lav sannsynlighet for å dø av prostatakreft om >20 år. Samtidig forekommer prostatakreft hos noen menn med lave og svært lave PSA-verdier. Det er derfor viktig å undersøke kjertelen i tillegg til PSA-måling.

PSA er svært sensitiv for å detektere tilbakefall. Det brukes forskjellige definisjoner for tilbakefall etter operasjon og strålebehandling. Et PSA-residiv trenger ikke å være behandlingstrengende. For videre omtale av behandling av lokalt residiv henvises til Kurativ behandling annen terapi.

Residiv etter prostatektomi

PSA forventes å ikke være målbar 6 uker etter operasjon. En kontinuerlig forhøyet PSA indikerer gjenværende tumorceller i prostatasengen, bekken eller kroppen for øvrig.

Residiv etter strålebehandling (med eller uten endrokrin behandling)     

PSA-residiv etter strålebehandling, med eller uten endokrin behandling, defineres som økning på 2 ng/ml over PSA nadir etter avsluttet behandling (Roach et al., 2006). PSA kan falle langsomt, og over flere år, etter strålebehandling, med nadir så sent som tre år etter strålebehandling.

PSA ved metastatisk sykdom

PSA er også styrende for monitorering av metastatisk sykdom, men må alltid brukes som del av en strategi som inkluderer markører for osteoblastaktivitet (Alkalisk fosfatase – ALP) og generell kreftaktivitet (Laktatdehydrogenase – LDH), klinisk vurdering og billeddiagnostikk.

Kastrasjonsresistent sykdom er definert med kastrasjonsnivå av testosteron, og én av to:

  1. PSA stigning >50 % over nadir og PSA >2 ng/ml, og/eller
  2. radiologisk progresjon (Cornford et al., 2017).

EAU22, 7.1.3.1 Prostate-specific antigen monitoring

PSA density

PSA density/tetthet (PSAD) = PSA nivå (ng/mL) delt på volumet av prostatakjertelen (mL)

En lav PSA tetthet øker sannsynligheten for at det foreligger en godartet prostatahyperplasi som årsak for PSA-stigningen. En terskel verdi av 0,15 ng/ml brukes som selektor i noen protokoller for aktiv overvåkning, men forblir kontroversielt.

PSA kinetikk (endring av PSA over tid)

Det brukes to mål på PSA kinetikk:

Velocity (hastighet): den absolutte PSA økningen over tid (ng/ml/år)

PSA doblingstid: den eksponentielle økningen over tid (år/dobling). Dette er et viktig parameter for valg av behandling.

PSA kinetikk kan øke mistanken om kreftsykdom – men på gruppenivå bidrar kinetikk lite til prognostisering sammenlignet med PSA alene. PSA-doblingstid kan indikere behov for videre utredning, og inngår i oppfølging av prostatakreft.

Kort PSA doblingstid (<3 mnd) etter kurativ primærbehandling indikerer høy sannsynlighet for metastatisk sykdom.

Andre PSA baserte tester

Serum PSA (sPSA) måles som total PSA. Det foreligger nå tester som kan bestemme fraksjoner av den totale PSA (friPSA, intact PSA, ubundet PSA, proPSA – heretter kalt Kallikreiner). Testene gir ingen tilleggsverdi når total PSA er >10ng/ml. De bidrar til risikostratifisering for menn med PSA mellom 3–10 ng/ml. Tester basert på analyse av flere kallikreiner, og med eller uten kliniske markører, er validert (PHI, 4K) eller under utvikling (f. eks STHLM3, som omfatter >100 genetiske markører (Viste et al., 2020). Testene kan veilede valg om å ta en prostatabiopsi, men ingen er foreløpig vurdert sammen med prebiopsi-MR. Når MR inngår i utredningen, er bruken av slike tester ikke anbefalt som nasjonal standard.

EAU risikogruppering for biokjemisk residiv

Stigende PSA >0,4 ng/ml predikerer metastatisk sykdom (Van den Broeck et al., 2019).

EAU-guidelines panel har foreslått å skille EAU-lav-risiko biokjemisk residiv (bR) og høy-risiko biokjemisk residiv. Postoperativ kan inndelingen bidra til valg av postoperativ strålebehandling.

Etter prostatektomi som første lokale behandling:

EAU lav-risiko bR: PSA doblingstid > 1 år OG ISUP grad <4

EAU høy-risiko bR: PSA doblingstid < 1 år ELLER ISUP grad 4-5.

Etter strålebehandling (evt avsluttet hormonbehandling) som første lokale behandling:

EAU lav-risiko bR: Interval til biokjemisk residiv > 18 måneder OG ISUP grad <4

EAU høy-risiko bR: Interval til biokjemisk residiv < 18 måneder ELLER ISUP grad 4-5.

EAU22, 5.2.2.1–5.2.2.6 Clinical diagnosis

EAU22, 7.1.3.1 Prostate-specific antigen monitoring

Sist faglig oppdatert: 14. oktober 2022