Hvilken instans det henvises videre til er avhengig av hvor helsepersonellet som identifiserer mulig personlighetsforstyrrelse arbeider og pasientens alder, for eksempel vil en helsesykepleier bistå med kontakt til fastlegen, og fastlegen vil henvise videre til psykisk helsevern.
Personlighetsforstyrrelse oppstår vanligvis i ungdomsalder. Identitetsusikkerhet og konflikt i nære relasjoner forekommer hos de fleste ungdommer i mildere former og er hyppigst omkring 14 års alder. Ungdommer som utvikler personlighetsforstyrrelse skiller seg imidlertid klart fra sine jevnaldrende med betydelig høyere symptomtrykk (Zanarini et al., 2017).
Personlighetspatologi før 19 års alder øker risikoen for betydelig funksjonssvikt i voksen alder (Winsper et al., 2015). Diagnostikk og tilpasset behandling i ungdomsårene er sentralt for å redusere risiko for videre helseproblemer (Chanen et al., 2020; Dibaj et al., 2024). Ved tidlig innsats kan virksom hjelp være mindre omfattende enn ved behandling senere i forløpet (Chanen et al., 2022).
Erfaringer fra pasienter og klinikere tilsier at måten pasientene blir møtt på i utredning og behandling har betydning for etablering av tillit. Dette er avgjørende for videre samarbeid om behandlingen. Spørsmål om relasjonsproblemer og utfordringer med å forholde seg til, eller regulere, egne følelser er vurdert akseptable av unge pasienter (Carreiras et al., 2023).
Forskningsgrunnlag
Denne anbefalingen er basert på klinisk erfaring og pasient- og pårørendeerfaringer, samt forskning innhentet fra fageksperter som kjenner forskningen på fagfeltet. Det er ikke utført systematiske litteratursøk. Under følger korte sammendrag av referansene brukt.
Carreiras et al. (2023) utvikle et nytt semistrukturert intervju, CI-BOR-A, for å kartlegge borderline personlighetsforstyrrelse (BPD) hos ungdom, basert på eksisterende klinisk intervju for unge (CI-BPD) og DSM-5-TRs kategoriske og dimensjonale tilnærminger. Verktøyet inneholder 16 spørsmål, beslutningstabeller og et tillegg om selvskading. Det ble testet på 43 ungdommer som alle fullførte intervjuet og fant det akseptabelt, og vurdert av 23 eksperter som beskrev innholdet som relevant og tydelig. Tilbakemeldingene forbedret struktur og kvalitet. CIBORA vurderes som et nyttig verktøy for tidlig identifisering av BPD hos unge.
Chanen et al. (2020) er en ikke-systematisk oversikt som oppsummerer nyere forskning om BPD hos unge og viser at tidlig identifisering og behandling er viktig, også ved subterskelproblematikk. Flere behandlingsmetoder har dokumentert effekt, men det er uklart hvilke elementer som virker best. Nyere funn understreker behovet for å fokusere mer på sosial og arbeidsrettet fungering, samt å utvikle enklere og mer tilgjengelige tiltak. Forfatterne anbefaler en klinisk inndelingsmodell som kombinerer diagnose med vurdering av stress og komorbiditet for bedre tilpasning til ungdommens utviklingsnivå.
Chanen et al. (2022) undersøkte tre typer tidlig intervensjon for unge med nylig diagnostisert borderline personlighetsforstyrrelse (BPD) i en randomisert-kontrollert studie. Alle tre behandlingene førte til tilsvarende forbedring i sosial og interpersonlig fungering etter 12 måneder, men de to behandlingene der et spesialisert BPD-team inngikk (HYPE-modell) ga klart bedre oppmøte, behandlingsfullføring og varighet. Forfatterne konkluderer med at effektiv tidlig behandling for unge med BPD ikke nødvendigvis krever spesialisert psykoterapi, men et dedikert, ungdomstilpasset BPD-team. Den metodiske kvaliteten av studien er vurdert som tilfredsstillende, men forfatterne selv oppgir at begrensninger knyttet til ujevn randomisering for antisosial personlighetsforstyrrelse kan ha redusert virkningen av den spesialiserte psykoterapien "CAT", som inngikk i den ene studiearmen.
Dibaj et al. (2024) er en 12-års oppfølgingsstudie av ungdom med borderline-trekk og gjentatt selvskading som deltok i en randomisert-kontrollert studie der dialektisk atferdsterapi for ungdom (DBT-A) ble sammenlignet med forsterket vanlig behandling. Oppfølgingen viste at begge behandlingsgrupper økte bruken av funksjonelle mestringsstrategier, men bare DBT-A reduserte dysfunksjonelle strategier. Tidlig remisjon av selvskading (etter 1 år) forutsa bedre emosjonsregulering i voksen alder, særlig hos dem som ikke fikk DBT-A. Funnene understreker viktigheten av tidlig intervensjon for å redusere selvskading.
Zanarini et al. (2017) er en tverrsnittstudie som undersøkte om borderline personlighetsforstyrrelse hos ungdom er en valid diagnose ved å sammenligne symptomer hos innlagte ungdommer, friske ungdommer og innlagte voksne. Ungdom med BPD hadde langt flere symptomer enn friske jevnaldrende og et symptomnivå som lignet voksne med BPD. Studien konkluderer med at BPD hos ungdom er en alvorlig og reell tilstand som bør diagnostiseres tidlig.
Winsper et al. (2015) gjennomførte en systematisk oversikt med narrativ syntese for å undersøke om BPD-diagnoser hos barn og unge forutsier problemer i voksenlivet. Basert på 18 studier fant de at tidlig BPD er knyttet til vedvarende personlighetsforstyrrelser og senere vansker med funksjon, sosialt liv, utdanning, arbeid og økonomi. Funnene støtter nytten av tidlig identifisering og intervensjon. Oversikten hadde imidlertid betydelige metodiske svakheter, som høy risiko for systematiske skjevheter og begrenset transparens i sammenstillingen av resultater.