Ved mistanke om behandlingstrengende personlighetsforstyrrelse, bør pasienter få tilbud om utredning i psykisk helsevern for barn og unge eller for voksne
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Ledelsen ved virksomheter som utreder og diagnostiserer pasienter med personlighetsforstyrrelser, bør sørge for at det avklares hvilke kartleggingsverktøy virksomheten skal benytte.
Utredning av symptomlidelser, for eksempel depresjon, angst, spiseforstyrrelser og ruslidelser, bør foretas før utredningen av personlighetsforstyrrelse.
Utredning av personlighetsforstyrrelse bør i tillegg til anamnese og pasientens egen beskrivelse av tilstand, situasjon og kontekst, inkludere semistrukturert diagnostisk intervju for personlighetsforstyrrelser.
I tillegg kan følgende inngå:
kvalitetssikrede selvrapporteringsverktøy
informasjon om pasienten fra nærmeste pårørende, enten det er familie, venner eller andre
opplysninger fra henviser eller andre involverte instanser
Dersom det etter gjennomgått utredning av personlighetsforstyrrelse er tvil om diagnosen og om tilstanden heller er, eller i tillegg kan være, autismespekterforstyrrelse (ASF) eller ADHD, bør dette utredes.
Informasjon til pasienten om resultatene av utredningen og drøfting av videre behandling og oppfølging, bør fortrinnsvis gjøres i et fysisk møte og av den som har foretatt utredningen.
I tråd med gjeldende regelverk innhentes informasjon fra foreldre eller andre med foreldreansvar for pasienter under 18 år. Etter samtykke fra voksne pasienter involveres pårørende eller andre nærstående for å utvide forståelsen av pasientens situasjon.
Utredningen tilpasses pasientens alder, symptomer, funksjonsnivå og situasjon, se nasjonale pasientforløp for psykiske lidelser, voksne eller psykiske lidelser, barn og unge. I pasientforløpene inngår også samarbeid med henviser og andre involverte instanser. Informasjon fra andre innhentes etter samtykke fra pasienten eller ved foreldresamtykke, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 (lovdata.no). Ved bruk av selvrapporteringsverktøy utforskes om pasienten rapporter fra en god eller dårlig periode.
I møte med pasienter som har personlighetsutfordringer, er måten de blir møtt på et sentralt grunnlag for videre samarbeid (NICE, 2009). For eksempel gjennom å:
gi konkret informasjon om samtalens hensikt og rammer
være utforskende og bruke aktiv lytting
prøve å forstå situasjonen ut fra pasientens oppfatning, alder og modenhet
stille åpne spørsmål og unngå å bagatellisere pasientens uttalelser
gjenta det en har oppfattet at pasienten har sagt og spørre om en har oppfattet pasienten riktig
vente med egne tolkninger eller forslag til løsninger
Hvor godt forstår du deg selv og hvor godt forstår du andre?
Hvem er de viktige personene i livet ditt?
Hvordan kommer du overens med dem?
Tror du at den måten du vanligvis reagerer eller oppfører deg på har gitt deg problemer på noen måte?
I hvor stor grad vil du si at du får til det du ønsker deg i livet?
Hva gjør du på fritiden?
Hvis du kunne endre personligheten din på noen måte, hvordan ville du vært annerledes?
I tillegg kartlegges psykososiale forhold og endring i funksjonsnivå:
Ressurser og interesser
Familie, venner og annet sosialt nettverk
Fungering i skole, utdanning eller arbeid
Bosituasjon og økonomi
Kjennskap til pasientens kulturelle kontekst er vesentlig for å kunne diagnostisere personlighetsforstyrrelse. Kulturformuleringsintervjuet (sykehuset-innlandet.no) er et klinisk verktøy i personsentrert og kultursensitiv kommunikasjon som kan utvide forståelsen av pasientens oppfatning av egen situasjon.
Involvering og samarbeid med foreldre, andre med foreldreansvar og pårørende
Foreldre eller andre med foreldreansvar for pasienter under 18 år involveres i tråd med gjeldende regelverk. Hvis barnevernet har overtatt omsorgen, involveres de som har den daglige omsorgen, jf. barnevernsloven § 4-2 eller 5-1 (lovdata.no). Se nærmere beskrivelser i Nasjonalt pasientforløp psykisk lidelse barn og unge. For voksne pasienter involveres pårørende eller andre nærstående som pasienten ønsker med i samarbeidet, se Pårørendeveilederen.
Diagnostisering av personlighetsforstyrrelser innebærer at pasientens problemer ikke bedre kan forklares som uttrykk for en annen psykisk lidelse, ruslidelser eller somatisk sykdom. I mange tilfeller kan det være aktuelt å sette diagnosen personlighetsforstyrrelse samtidig med diagnose for annen psykisk lidelse eller nevroutviklingsforstyrrelse slik at behandlingen kan tilpasses individuelt. Ved innføring av ICD-11 vil vurdering av alvorlighetsgrad innebære en avklaring av om det er:
Tilbakemelding til pasienten og beslutning om videre oppfølging
I samtalen gis pasienten mulighet til å komme med sin oppfatning av vanskene, stille spørsmål og kunne rette opp i eventuelle misforståelser, samt drøfte videre behandling og oppfølging.
Erfaringer fra pasienter og klinikere viser at måten pasientene blir møtt på i utredning og behandling har betydning for etablering av tillit. Dette er avgjørende for at pasientene evner å gi nødvendig informasjon.
En utredning som inkluderer bruk av semistrukturert diagnostisk intervju for personlighetsforstyrrelser, er nødvendig for å oppnå presis diagnostikk og individuell tilrettelegging av behandlingen. Ved å kartlegge symptomlidelser først og foreta en grundig differensialdiagnostisk vurdering, er det lettere å skille ut hva som er personlighetspatologi. Derved kan risiko for feildiagnostikk av personlighetsforstyrrelser reduseres. Dersom det i løpet av utredningen av personlighetsforstyrrelse er tvil om diagnosen, utredes sjeldnere lidelser, for eksempel autismespekterforstyrrelse (ASF) eller ADHD i etterkant. I forbindelse med utvikling av en intervjuguide for ungdom med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ble akseptabiliteten testet ut på 43 ungdommer og innholdets validitet ble evaluert av 23 eksperter (Carreiras et al., 2023). Spørsmål om relasjonsproblemer og utfordringer med å forholde seg til eller regulere egne følelser ble vurdert akseptable av unge pasienter, og som informative for klinikere med tanke på å avdekke personlighetsproblematikk. Klinisk erfaring tilsier at dette også er tilfelle for voksne og eldre pasienter.
Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 (lovdata) stiller krav om at pasienten skal få informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Erfaringer fra pasienter og klinikere tilsier at en terapeutisk samtale der pasienten kan korrigere eventuelle misforståelser og stille spørsmål til den diagnostiske vurderingen, ofte vil bidra til at pasienten får bedre forståelse av sine utfordringer. Dette vil kunne øke sannsynligheten for en tillitsfull relasjon og bedre samarbeid i behandlingen.
Ved tidlig diagnostikk og behandling kan effektiv behandling være mindre omfattende (Chanen et al., 2022). Tidlig intervensjon bidrar til reduserte helse- og rusmiddelproblemer, redusert kriminalitet, utenforskap og overføring av problemer til neste generasjon. Dette reduserer også bruk av helsetjenester og samfunnskostnader
Omtaler av ICD-11 i retningslinjeutkastet er ikke godkjente oversettelser, men omtale av prinsipper, forståelse og praktiske endringer av hvordan diagnostikk av personlighetsforstyrrelser vil bli endret når ICD-11 trer i kraft i Norge. Arbeid med overgang fra diagnosekodeverket ICD-10 til ICD-11 i Norge er igangsatt og utviklingen kan følges på denne nettsiden. Diagnostikk skal fortsatt gjøres fortsatt i henhold til ICD-10. Før publisering av retningslinjen vil Helsedirektoratet utarbeide en oversikt over hva dette innebærer.
Forskningsgrunnlag
Begrunnelsen for denne anbefalingen er basert på klinisk erfaring og pasient- og pårørendeerfaringer samt forskning innhentet fra fageksperter som kjenner forskningen på fagfeltet. Det er ikke gjort et systematisk litteratursøk.
Carreiras, D.,
Cunha, M.,
Sharp, C.,
& Castilho, P.
(2023).The Clinical Interview for Borderline Personality Disorder for Adolescents (CI-BOR-A): Development, acceptability and expert panel evaluation.Personal Ment Health,17(4), 377-386.
Chanen, A. M.,
Betts, J. K.,
Jackson, H.,
Cotton, S. M.,
Gleeson, J.,
Davey, C. G.,
Thompson, K.,
Perera, S.,
... McCutcheon, L.
(2022).Effect of 3 Forms of Early Intervention for Young People With Borderline Personality Disorder: The MOBY Randomized Clinical Trial.JAMA Psychiatry,79(2), 109-119.
National Institute for Health and Care Excellence (NICE)
(2009). Borderline personality disorder: recognition and management Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/cg78
Helsedirektoratet (2025). Ved mistanke om behandlingstrengende personlighetsforstyrrelse, bør pasienter få tilbud om utredning i psykisk helsevern for barn og unge eller for voksne [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 05. desember 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/personlighetsforstyrrelser-oppdagelse-utredning-og-behandling-horingsutkast/oppdagelse-utredning-og-behandling/ved-mistanke-om-behandlingstrengende-personlighetsforstyrrelse-bor-pasienter-fa-tilbud-om-utredning-i-psykisk-helsevern-for-barn-og-unge-eller-for-voksne