5. Samarbeid mellom behandlingsnivåer i nyfødtmedisin
Regionavdelingene bør ha særlig ansvar for utvikling og vedlikehold av fora for samarbeide innenfor regionen.
Avdelingene i hver region bør samarbeide om retningslinjer for behandling, og regionavdelingen bør ha særskilt ansvar for å ha en oppdatert samling av slike retningslinjer.
Samarbeid mellom de ulike behandlingsnivåene gir basis for gode kvalitetsstandarder i nyfødtmedisin.
NICE (National Institute for Health and Care Excellence, UK) har utviklet kvalitets standarder i perinatalmedisin [70].
I noen tilfeller vil det være vanskelig å utveksle fullgod informasjon og gi råd via telefon i en travel hverdag. Derfor bør det også være andre måter å samarbeide på:
- Samarbeide mellom sykehusene – både om opplæring og knyttet til spesielle utfordringer for enkeltpasienter eller grupper av pasienter - kan skje ved jevnlige møter mellom personell ved avdelingene og med videokonferanser.
- Bruk av videokonferanser er anbefalt i Nasjonal helse- og sykehusplan [18] og det finnes eksempler på at videokonferanser/telemedisin også i nyfødtavdelinger oppfattes som nyttig [82][74][78][80][73][70][81].
Behandlingsretningslinjer bør være felles, men tilpasset lokale forhold innad i regionen. Utformingen av behandlingsretningslinjer bør skje i samarbeide mellom avdelingene, og oppdaterte retningslinjer bør være tilgjengelig for alle.
Målet for all nyfødtbehandling og omsorg er at den skal være til barnets beste og være likeverdig uansett hvor i landet du bor. For å oppnå dette er det nødvendig å samarbeide tett mellom sykehusene for å oppnå optimale resultater i nyfødtomsorgen.
Nettverksmøter, videokonferanser og andre konsultasjoner både nasjonalt og innen egen sykehusregion er naturlige løsninger for å oppnå dette. En slik service bør være kostnadsfri.
70. National Institute for Health and Care Excellence (NICE). Neonatal specialist care - Quality standard. 2010. www.nice.org.uk/guidance/qs4.
73. B McGrath. Distance Shouldn't Be a Barrier to Care: Telemedicine in the NICU. 2015. http://www.uwhealthkids.org/news-and-events/telemedicine-nicu-video/45482.
74. CS Garrison-Isler, L Gilbert, C Miller. Do You See What I See? Using Telemedicine in Obstetrics to Improve Patient Safety. Journal of Obstetric, Gynecologic & Neonatal Nursing. 2014. 43. Supplement 1. https://doi.org/10.1111/1552-6909.12375.
18. Helse- og omsorgsdepartementet. Stortingsmelding 11: Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019). 2015. https://www.regjeringen.no/contentassets/7b6ad7e0ef1a403d97958bcb34478609/no/pdfs/stm201520160011000dddpdfs.pdf.
78. RW Hall, J Hall-Barrow, E Garcia-Rill. Neonatal regionalization through telemedicine using a community-based research and education core facility. Ethn Dis. 2010. 20. 1 Suppl 1. 136-140.
80. EW Kim, TJ Teague-Ross, WW Greenfield, D Keith Williams, D Kuo, RW Hall. Telemedicine collaboration improves perinatal regionalization and lowers statewide infant mortality. J Perinatol. 2013. 33. 9. 725-730. 10.1038/jp.2013.37.
81. P Scheans. Telemedicine for neonatal resuscitation. Neonatal Netw. 2014. 33. 5. 283-287. 10.1891/0730-0832.33.5.283.
82. A Garingo, P Friedlich, L Tesoriero, S Patil, P Jackson, I Seri. The use of mobile robotic telemedicine technology in the neonatal intensive care unit. J Perinatol. 2012. 32. 1. 55-63. 10.1038/jp.2011.72.
Nyfødtmedisin i Norge skjer i små og større avdelinger – med differensierte oppgaver. Noen oppgaver utføres av nasjonale behandlings tjenester. Disse tjenestene skal utarbeide gode rutiner for samarbeide med samarbeidspartnere i hele landet.
Avdelingene med nasjonalbehandlingstjeneste/fler-regionale oppgaver bør utvikle behandlingsretningslinjer for lokal håndtering av pasientene før og etter behandling i disse avdelingene. Utvikling av foreldreinformasjonsmateriell som også oversendes til avdelingene som mottar pasientene etter behandling sentralt er nyttig.
Bestemmelsen om nasjonal behandlingstjeneste innebærer at bare de helseforetak som er tillagt ansvar for en nasjonal eller flerregional behandlingstjeneste skal drive høyspesialisert pasientbehandling innenfor det fagområdet som tjenesten er godkjent for. Alle andre sykehus og helseforetak forpliktes å henvise pasienter til det behandlingstilbudet den nasjonale/flerregionale behandlingstjenesten er tillagt ansvar for. Behandlingstjenesten har ansvar for at det utarbeides egne henvisningskriterier og at disse blir gjort kjent for aktuelle henvisere.
De sentrale avdelingene bør også utarbeide måter å samarbeide med henvisende avdelinger omkring opplæring i form av møter, videokonferanser og kurs.
For pasienter i nyfødtavdelinger er det særlig nyfødtkirurgisk behandling og behandling av medfødte hjertemisdannelser som er lagt til nasjonale behandlingstjenester eller flerregionale sentre.
Tilstandene som behandles her er ofte sjeldne, og det er behov for enhetlige behandlingsretningslinjer før og etter behandlingen som gis i disse spesialavdelingene.
De sentrale avdelingene bør også utarbeide måter å samarbeide med henvisende avdelinger omkring opplæring i form av møter, videokonferanser og kurs.
Kravene til kompetanse som følger av kategori-inndelingen/oppgavedelingen mellom avdelingene gir behov for samarbeide om opplæring og vedlikehold av kompetanse innad i regionen. Slik kompetansedeling bør skje begge veier i behandlingskjeden.
Samarbeide innad i regionen bør også gi mulighet for forsknings-samarbeid både regionalt og nasjonalt.
De regionale nyfødtenhetene må organiseres slik at overleger med nyfødtansvar ved kategori 2 og 3a kan rotere inn i kategori 3 c enheter for opplæring og etterutdanning i fagområdet nyfødtmedisin da jevnlig oppdatering og vedlikehold av nyfødtkompetanse er nødvendig. En rotasjon vi også kunne stimulere forskning og kvalitetsregistrering ved den enkelte nyfødtavdeling.
Fagpersonell med akademisk kompetanse bør kjenne ansvar for fagutvikling og forskning i nyfødtmedisin og bistå fagpersonell fra andre nyfødtenheter med kliniske problemstillinger i deres egen enhet. Det er naturlig at både leger og sykepleiere i regionavdelingene har utdanning på master eller PhD-nivå.
Kravene til kompetanse og kvalitet fordrer samarbeid om opplæring og forskning (jfr. kap. 2 organisering).
Kvalitetsstandard 8 i NICE nyfødtkvalitetsstandard : "Providers of specialist neonatal services maintain accurate and complete data, and actively participate in national clinical audits and applicable Research programs" [70].
70. National Institute for Health and Care Excellence (NICE). Neonatal specialist care - Quality standard. 2010. www.nice.org.uk/guidance/qs4.
Avdelinger bør ha et nært samarbeide omkring overflytting av mor og nyfødte mellom avdelingene.
Her anbefales samarbeide om
- tidspunkt, forberedelse og behandling før/under overflytting
- transporttjenester
- informasjon til pårørende.
Tidspunkt, forberedelse og behandling før/under overflytting
Samarbeidet bør involvere både føde- og nyfødtavdelingene. Avsendende og mottakende avdelinger bør samarbeide om å finne riktig tidspunkt for overføring både til og fra sentrale nyfødtavdelinger.
Det anbefales at kriterier for tilbakeføring til lokalavdelinger nedfelles i prosedyrer tilpasset de lokale forhold. Ved in-utero-overføring av truende for tidlig fødsel er det nødvendig å ha kontakt med både mottakende føde- og nyfødtavdeling for å sikre ledig plass og kapasitet for både mor og barn.
Premature barn, også ekstremt premature, barn har bedre prognose dersom mor har fått steroider minst 12-24 timer før fødsel. Dersom det planlegges aktiv behandling av ekstremt premature (eksempelvis over 23.0 uker), bør man sikre seg at steroider er gitt slik at behandlingen har effekt ved den planlagte behandlingsgrensen, det vil si fra svangerskapsuke 22+5 dersom fødselslege vurderer at det er risiko for fødsel som gir indikasjon for slik behandling,
Oppstart av antibiotika ved mistanke om infeksjon, og behandling av svangerskapsforgiftning er andre eksempler på mulig behandling før/under transport.
I situasjoner hvor behov for transport oppstår, bør fødselsleger og nyfødtleger samarbeide om å optimalisere transport tidspunkt så vel som behandlingsstrategi. Samtidig gjør det at mottakende avdeling både for mor og barn kan planlegge et best mulig mottak.
Etter den akutte intensivkrevende perioden er det ofte en lengre periode der barnet og familien får like god eller bedre behandling i den avdelingen som ligger nærmest bostedet. Det er viktig å være klar over at forskriften om barns opphold i helseinstitusjon fastslår at skifte av avdeling kun skal skje når det er medisinsk nødvendig eller det av andre grunner vil være best for barnet [5].
Transport-tjenester
Det finnes allerede i dag funksjonsfordeling mellom nyfødtavdelingene i Norge. Avdelinger som behandler de mest premature barna i 2016 er spredt rundt i landet, men ligger noen ganger flere timers reisevei fra flere fødeinstitusjoner.
Transport av kritisk syke nyfødte innebærer en viss risiko for barna. Risikoen kan reduseres ved optimalisert transport-tjeneste. I mange tilfeller forventes kritisk sykdom hos barnet allerede før fødselen. Det kan dreie seg om erkjente misdannelser eller truende prematur fødsel. I slike tilfeller transporteres den gravide til sykehus som innehar nødvendig fostermedisinsk og nyfødtmedisinsk kompetanse.
Erfaring fra andre land med betydelig lengre reisevei enn Norge har vist at det er sjelden at det oppstår alvorlige utfordringer ved transport av kvinner med truende prematur fødsel [71][76]. Slike ordninger finnes eksempelvis for alle gravide som bærer på et foster med erkjent medfødt misdannelse i hjertet som antas å kreve rask behandling etter fødselen. Disse kvinnene oppholder seg nær det nasjonale senteret for hjertekirurgi for nyfødte (OUS). Transport av premature etter fødsel kan også gjøres trygt med riktig kompetanse [77][75].
I noen områder i landet er det personell ved nyfødtavdelingene som står for transport av syke nyfødte. I andre deler av landet er denne oppgaven lagt til Norsk Luftambulanse. Det er viktig at transporttjenesten betjenes av personell med spesiell kompetanse på slike transporter [79].
Informasjon til pårørende
For at familiene skal oppleve overføringen av pasienter mellom avdelinger som vellykket,kreves god informasjon og godt samarbeide omkring behandlingsmetoder og håndtering av pasientene [72]. Tidspunktet for overføring mellom avdelingene bør tilpasses barnets og morens tilstand og lokale forhold. Ofte vil samarbeid mellom små og store avdelinger om enkeltpasienter kunne hindre behov for overføring- eller optimalisere behandlingen før nødvendig overføring.
I noen tilfeller vil overflytting skje på bakgrunn av manglende plass/ressurser ved en avdeling uten at kravene i forskriften om at flytting vil være best for (dette) barnet. I slike tilfeller bør overflytting skje etter nøye vurdering og i samarbeide med foreldrene.
Noen ganger oppstår det behov for transport av gravide til annet behandlingsnivå på grunn av truende svært ekstremt prematur fødsel eller andre komplikasjoner. Da er det viktig at avsendende og mottakende avdeling samarbeider om behandling før og under transport.
I Nasjonal helse- og sykehusplan er det anbefalt at sykehus skal ha forskjellige oppgaver og at oppgavedeling og samarbeide mellom sykehus skal forbedres av sykehusene [18].
En oppgavedeling mellom norske nyfødtavdelinger medfører behov for flytting av pasient-grupper mellom dem. For å sikre god behandlingskvalitet - også i forbindelse med transport,- må det være robuste transport-ordninger av gravide med truende fødsel og av nyfødte som skal flyttes mellom avdelinger.
Luftambulansetjenesten vedtok i 2016 Nasjonal standard for helsepersonell som transporterer syke nyfødte i luftambulansetjenesten [77].
71. N Akl, EA Coghlan, EA Nathan, SA Langford, JP Newnham. Aeromedical transfer of women at risk of preterm delivery in remote and rural Western Australia: why are there no births in flight?. Aust N Z J Obstet Gynaecol. 2012. 52. 4. 327-333. 10.1111/j.1479-828X.2012.01426.x.
72. J van der Berg, V Lindh. Back transport of infants to community hospitals: 12 years’ experience of an intervention to prepare parents for their infants’ transfer from neonatal intensive care to community hospital. Journal of Neonatal Nursing. 2011. 17. 3. 116-125. https://doi.org/10.1016/j.jnn.2010.07.021.
5. Helse- og omsorgsdepartementet. Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon. 2000. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-01-1217#KAPITTEL_2.
75. A Watson, B Saville, Z Lu, W Walsh. It is not the ride: inter-hospital transport is not an independent risk factor for intraventricular hemorrhage among very low birth weight infants. J Perinatol. 2013. 33. 5. 366-370. 10.1038/jp.2012.126.
18. Helse- og omsorgsdepartementet. Stortingsmelding 11: Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019). 2015. https://www.regjeringen.no/contentassets/7b6ad7e0ef1a403d97958bcb34478609/no/pdfs/stm201520160011000dddpdfs.pdf.
76. Y Nakagawa, S Inokuchi, S Morita, H Ohtsuka, K Akieda, J Mochizuki, K Okada. Long-distance relay transportation of a patient with twin-twin transfusion syndrome requiring early delivery by Doctor-Helicopters. Tokai J Exp Clin Med. 2010. 35. 3. 118-121.
77. Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Nasjonal standard for helsepersonell som transporterer syke nyfødte i luftambulansetjenesten. 2016. http://www.luftambulanse.no/system/files/internett-vedlegg/nasjonal_standard_transp_syke_nyfodte_endelig_2016.pdf.
79. AC Fenton, A Leslie, CH Skeoch. Optimising neonatal transfer. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed. 2004. 89. 3. 215-219.
Årlige rapporter fra Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister vil gi gode muligheter for å følge opp regionens egne tall og resultater for nyfødtomsorgen.
Regionforetakene bør innhente årlige rapporter fra den enkelt nyfødtintensivavdeling med hensyn på kravene i retningslinjen:
Bemanning med 50 % sykepleiere med videreutdanning i 3b-avdelinger
Bemanning minst 60 % sykepleiere med videreutdanning i intensiv-nyfødt-barnemedisin i 3c-avdelinger
Vaktordning med barneleger med spesial kompetanse i nyfødtmedisin som tilfredsstiller arbeidserfaring med minst 1 år i kategori 3c-avdeling og deretter etterutdanning og oppdatering med 6 måneder sammenhengende aktiv tjeneste hvert 5 år i 3c-avdeling
Regionale helseforetak vil få tilgang til aktivitets og kvalitetsindikatorstatus fra nyfødtavdelingene ved foretakenes interne kvalitets og pasientsikkerhets-arbeid. Rapporter fra Norsk Nyfødtmedisinsk kvalitetsregister angir den enkelte nyfødtavdelings kvalitetsstatus.
Fagdirektør ved regionsforetakene vil med dette få nødvendige verktøy til å følge opp kvaliteten i nyfødtavdelingene. I internt arbeide i regionsforetakene vil fagråd for barn og/eller nyfødte kunne være nyttige konsulenter for regionsforetakene.
«Sørge for»-ansvaret følger av Spesialisthelsetjenestelovens § 2.1 [4].
I Helse Nord og Helse Midt Norge er det 3 nyfødtavdelinger. I Helse Vest er det 4 og i Helse Sør Øst er det 9 nyfødtavdelinger. Denne tabellen (PDF) viser aktivitet i fødeinstitusjoner og nyfødtavdelinger i Norge i 2016 [14].
Organisering, funksjonsfordeling og kvalitets-sikring bør være en del av «sørge for»- ansvaret.
Nasjonal helse og sykehusplan fastslår at sykehus skal ha klar oppgavedeling og arbeide sammen i team [18]. Det finnes eksempler på at regionale fagråd kan sikre faglig begrunnet og forankret funksjonsfordeling mellom foretak i regioner [19].
14. NNK. Norsk nyfødtmedisinsk helseatlas. En analyse av innleggelser og behandling av barn i nyfødtavdelinger i Norge for årene 2009-2014. Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE). 2016.
4. Helse- og omsorgsdepartementet. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). 1999. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61.
18. Helse- og omsorgsdepartementet. Stortingsmelding 11: Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019). 2015. https://www.regjeringen.no/contentassets/7b6ad7e0ef1a403d97958bcb34478609/no/pdfs/stm201520160011000dddpdfs.pdf.
19. Helse Sør-Øst. Rapport fra fagråd for nyfødtmedisin, fødsels- og svangerskapsomsorg – juni 2012. 2012. https://www.helse-sorost.no/Documents/Styret/Styrem%C3%B8ter/2013/010-2013%20Vedlegg%20-%20Innstilling%20fra%20fagr%C3%A5det%20vedr%20oppdrag%20gitt%20160212.pdf.
Sist faglig oppdatert: 29. september 2017