5.2. Utredning

Selv om differensialdiagnoser til meningeom omfatter et bredt spekter av neoplastiske og ikke-neoplastiske tilstander (se under), er disse sjeldne og nesten alltid erkjent først etter at histo­pato­logisk vevsdiagnostikk er utført på grunn av deres kliniske og radiografiske likhet med meningeomer. Nytten av en omfattende preoperativ utredning er derfor usikker og supplerende undersøkelser vil i all hovedsak være radiologiske.

Sykehistorie

Pasienter med mistenkt meningeom bør utspørres med tanke på en vurdering av risikofaktorer (se kapittel Forebygging), spesielt om de har gjennomgått terapeutisk stråling. Stråleinduserte menin­geomer har en høyere sannsynlighet for å være høygradige og multiple. Anamnesen bør også fokusere på forhold som kan forårsake durale, meningeomlignende lesjoner, inkludert hemato­logisk og ikke-hematologisk malignitet, sarkoidose, og tuberkulose. Genetiske tilstander som disponerer for meningeom, for eksempel nevrofibromatose type 2 (NF2) og schwannomatose, er ofte kjent for familiemedlemmer, men mangel på slektshistorie utelukker ikke disse syndromene idet de novo mutasjoner kan oppstå.