Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

4.2. Sekundær forebygging

Økt bevissthet og kunnskap i befolkningen om faresignaler ved melanom, gjør at personer med melanom kommer tidligere til diagnose i dag enn tidligere. Resultatet er en betydelig bedret prognose. Antall tykke melanom med dårlig prognose er dessverre relativt konstant, og grup­pen domineres av eldre menn. Tiltak for å nå denne gruppen mangler. Likeledes kan det hende at etablerte kjennetegn på melanom (ABCD), som er kjent blant leger og til dels i befolkningen, ikke er tilstrekkelig dekkende for alle typer melanom (nodulære). Opplysning og økt kunn­skaps­nivå i befolkningen og blant allmennleger er nødvendig for å oppnå tidligere oppdagelse og bedre sekundær forebygging. Norsk melanomgruppe ønsker å rette fokus mot økt kunnskap hos befolkning og fastleger om risiko og faresignaler ved melanom. Studier har antydet at mortalitet av sykdommen faller etter innføring av systematisert screening (Katalinic et al., 2012), mens man senere har sett at dette ikke har vært en vedvarende nedgang og kan ha ulike årsaker (Stang, Jöckel, & Heidinger, 2018). Utredning av potensielle gevinster og ulemper ved innføring av screening i Norge har vist at dette verken er et hensiktsmessig eller gjennomførbart tiltak.

Konstitusjonelle faktorer

Medfødte føflekker

Medfødte føflekker/nevi forekommer hos ca. 1 % av nyfødte, majoriteten av disse er små. I 2009 publiserte Kinsler et 20 års materiale fra Great Ormond Street Hospital for Children (Kinsler, Birley, & Atherton, 2009). En benytter her PAS (projected adult size) og fant melanomutvikling sterk assosiert til medfødte føflekker > 60 cm PAS og multiple lesjoner/satelitter.

Store medfødte føflekker med bakre aksial lokalisasjon (midtlinjen på hodet og over columna) har økt risiko for neurokutan melanocytose (NCM), spesielt om nevus har satellitter. Kinsler hevder at bakre aksial lokalisasjon ikke er en nødvendighet for utvikling av NCM, og sier at alle med­fødte føflekker med satellitter bør undersøkes med MR i løpet av de første 6 levemåneder, eller dersom neurologiske symptomer skulle oppstå. Det foreligger ikke allment aksepterte retningslinjer for når eventuell MR skal utføres og om undersøkelsen skal gjentas senere, selv om enkelte anbefaler regelmessige undersøkelser (Foster et al., 2001).

Det synes rimelig å følge anbefalingen fra Great Ormond Street og anbefale barn med med­fødte føflekker med satellitter MR undersøkelse av CNS i løpet av de første 6 måneder etter fødselen, og senere ved neurologiske symptomer. Great Ormond Street anbefaler også en differensiert oppfølging basert på størrelse av nevus og forekomst av satellitter som gjerne kan adapteres (Kinsler, Chong, Aylett, & Atherton, 2008).

Atypiske føflekker (dysplastiske føflekker)

Føflekker kan beskrives som atypiske basert på kliniske og/eller histologiske kriterier. En klinisk atypisk føflekk er minst 5 mm stor, asymmetrisk, har uregelmessig (ofte diffus) avgrensing og fargevariasjon. Eksisjon av atypiske føflekker anbefales ikke, med mindre det foreligger mis­tanke om malignitet. Dersom pasienter med atypiske føflekker har melanom i nær familie, bør pasienten henvises til hudlege for informasjon, opplæring og eventuell oppfølging.

Antall føflekker

Antall føflekker regnes som den sterkeste isolerte risikofaktor for utvikling av malignt melanom. En meta-analyse av 46 studier utført frem til 2002 bekreftet at personer med høyt antall føflekker og atypiske føflekker har økt risiko for utvikling av melanom (Gandini, Sera, Cattaruzza, Pasquini, Abeni, et al., 2005).

Graviditet/p-piller

Tidligere ble det antatt at forløpet av MM kunne påvirkes av hormoner. På denne bakgrunn ble det gjennomført kontrollerte kliniske studier for å finne effekt av tidligere graviditeter ​/ aktuell graviditet / fremtidige graviditeter på prognosen ved melanom. En kunne ikke dokumentere at graviditeter påvirker prognosen ved MM. Bruk av antikonsepsjonsmidler påvirket heller ikke risiko for utvikling av MM (Holly, Cress, & Ahn, 1995), senere bekreftet i en meta-analyse av 10 case-control studier som undersøkte risiko for melanom og bruk av antikosepsjonsmidler (Karagas et al., 2002). En senere meta-analyse av 5000 kvinner viste at risiko for melanom ikke var påvirket av graviditet, antikonsep­sjons­midler eller substitusjonsbehandling med hormoner.

Anbefalinger, primær forebygging

  • Det anbefales at man følger solrådene fra Kreftforeningen for å unngå solforbrenninger.
  • Man bør ta pauser fra solen midt på dagen, når strålingsintensiteten er sterkest (B).
  • Bruk av solarium frarådes (B). Det er ingen trygg nedre grense for solariebruk. Solarium er vist å forårsake en vesentlig andel føflekkrefttilfeller blant de under 30 år, og kreftrisikoen er størst dersom solariebruk starter i ung alder. Håndheving av 18-års aldergrense – og et eventuelt forbud – vil begrense solariebruk for de yngste.
  • Brukere av medisiner som gir økt følsomhet for sollys må gjøres særlig oppmerksomme på risikoen ved bruk av solarium. Likeledes må man være oppmerksom på at inntak av citrus kan gi hudreaksjoner.
  • Bruk av solarium i vinterhalvåret for å øke vitamin D nivåene anbefales ikke. Inntak via kost og evt. supplement anbefales.
  • Bruk av solkrem med minst solfaktor 30 anbefales, dersom annen form for fysisk beskyttelse ikke er mulig eller hensiktsmessig (D).

Sist faglig oppdatert: 22. mai 2020