Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

6.1. Symptomer

Tidlig diagnose og behandling av pasienter med malignt melanom er av avgjørende betydning for pasientens prognose. Pasienter med tynne melanom (<1 mm) i radial vekstfase har 95 % 5‑års overlevelse, mens tykkelse >4 mm kombinert med ulcerasjon er assosiert med ca. 50 % 5‑årsoverlevelse (Balch et al., 2009).

Pasienten vil ofte oppsøke lege fordi hun eller han har lagt merke til endringer i en eksiste­rende føflekk, eller rask tilkomst av en ny, pigmentert lesjon. Endringene kan være økning i størrelse eller fargeforandring i en føflekk, eller tilkomst av blødning, sår eller endret sensasjon som kløe, smerter, stikninger etc. Ikke sjelden er det pasientens pårørende som har observert hudforandringen og oppfordret pasienten til å søke lege. Den kliniske presentasjon av malignt melanom er variabel, men grundig anamnese sammenholdt med klinisk undersøkelse og evt. dermatoskopi, vil kunne bidra til at diagnosen mistenkes.

Anamnese

  • Opplysninger om årsak til henvendelsen: debuttidspunkt/varighet, endring i form, størrelse eller farge, smerter/stikninger, blødning/sårdannelse.
  • Opplysninger om kjente risikofaktorer: UV-eksponering, tidligere gjennomgått malignt melanom eller annen hudcancer, familiær forekomst av malignt melanom, immun­suppresjon, langvarig PUVA-behandling.

Klinisk undersøkelse

Den kliniske undersøkelse bygger først og fremst på inspeksjon og evt. dermatoskopi.

Dermatoskopi krever erfaring og trening, og anbefales først og fremst brukt av hudleger og andre med spesiell kompetanse og interesse innen pigmenterte hudlesjoner. Ved bruk av dermatoskop kan dermatologer med erfaring påvise melanom med høy sensitivetet og spesi­fisitet og antallet benigne lesjoner som må eksideres på grunn av usikkerhet reduseres (Goodson & Grossman, 2009; Kittler, Pehamberger, Wolff, & Binder, 2002; Vestergaard, Macaskill, Holt, & Menzies, 2008).

(Evidensgrad B)

Ved undersøkelse av suspekte hudlesjoner vil en systematisk tilnærming være nyttig, for eksempel bruk av den såkalte ABCD(E)-regelen (Abbasi et al., 2004; Friedman et al., 1985) (C):

A for Asymmetri
B for Begrensning
C for Kulør («colour»)
D for Diameter > 6 mm
(E for Endring) (Abbasi et al., 2004)

For nodulære melanomer brukes EFG (Kelly et al., 2003):

E for elevert
F for fast

Det finnes en rekke algoritmer som brukes for derma­toskopi, og felles for alle er at vurdering av pigmentnettverk og fargevariasjoner står sentralt. Det finnes flere leverandører av data­assisterte dermatoskopiverktøy som beregner en indeks for risiko for malignitet i enkelt­lesjoner. Foreløpig er ingen slike verktøy i rutinemessig bruk.

Pigmenterte lesjoner som avviker fra pasientens øvrige føflekker og påkaller oppmerksomhet kalles ofte «den stygge andungen» eller «the ugly duckling». Ugly duckling-tegnet er viktig for utvelgelse av suspekte lesjoner og er vist å kunne være et melanomsensitivt tegn (Goodson & Grossman, 2009).

For pasienter i høyrisikogrupper kan helkroppsfotografier være nyttig for å følge utviklingen av føflekker, særlig med tanke på å oppdage nytilkomne lesjoner tidlig (Goodson & Grossman, 2009) (evidensgrad D).

Sist faglig oppdatert: 22. mai 2020