Det er viktig å være klar over at stråleterapi (ordnet etter region bestrålt og generelt til slutt)
- mot munnhule gir munntørrhet og økt hyppighet av karies og tannkjøttsykdommer. Der tannlege kan dokumentere nedsatt tannhelse som følge av strålebehandling, har pasienten rett til refusjon av utgifter til tannbehandling etter dokumentasjon fra onkolog eller annen relevant spesialist om gitt behandling (konf. Folketrygdens § 5.6, pkt 3, 4, 13)
- mot halsen gir hypothyreose hos flere enn 50 % av pasientene etter lang oppfølgingstid. Det er økt risiko for arteriosklerose og problemer med blodforsyningen til hjernen (transitorisk ischemisk attakk, slag)
- mot thorax/mediastinum/aksiller gir økt risiko for brystkreft for kvinner som er strålebehandlet før 30-års alder. Slike kvinner skal tilbys screening for bryskreft (se avsnitt under, om Screening for brystkreft). Det er fare for redusert lunge og/eller hjertefunksjon. Hjertesykdom kan manifestere seg som koronar hjertesykdom, hjertesvikt og/eller klaffefeil. Ved symptomer eller funn som taler for slike komplikasjoner, bør pasientene henvises til spesialist med lungefunksjonstesting og adekvat hjertefunksjonsundersøkelse (ekkokardiografi, arbeids-EKG, koronarangiografi etc.).
- mot abdomen kan gi diaré og malabsorbsjon
- mot muskulatur gir fibrose, atrofi og nedsatt gjennomblødning med myalgier og belastningsskader til følge. Disse pasientene har oftest nytte av fysioterapi (varme, massasje og øvelser), og har rett på fritak fra egenandel (konf. Folketrygdens § 5.8, pkt. 5b).
- mot aksiller, lysker og ekstremiteter kan føre til lymfødem. Lymfødembehandling hos fysioterapeut med spesialkompetanse er av stor verdi ved slike symptomer. Husk fritak fra egenandel, (konf. Folketrygdens § 5.8, pkt. 6).
- gir generelt økt risiko for sekundærcancer innenfor bestrålt område også av andre typer enn brystkreft (lunge, thyreoidea, basaliomer, maligne melanomer). Pasienter som fortsatt røyker etter strålebehandling mot mediastinum løper en spesielt høy risiko for å få lungekreft og bør oppfordres til å slutte.
Helsedirektoratet i samarbeid med Kreftforeningen og Norsk Lymfomgruppe har i 2012 laget en brosjyre med informasjon: «Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft, informasjon om mulige seneffekter»
https://www.helsedirektoratet.no/brosjyrer/til-deg-som-har-fatt-stralebehandling-for-lymfekreft
Screening for brystkreft
Etter samtaler med Norsk Gruppe for brystcancer (NBCG) våren 2020 er det kommet et nytt og revidert forslag til hvordan screening for brystkreft hos kvinner skal foregå.
Kvinner som har fått strålebehandling mot thoraxregionen der brystvev inngår i feltet under en alder av 35 år, kan inngå i screening. Det er ikke lett på faglig grunnlag å avgjøre om det finnes en nedre grense for dose eller andel bestrålt brystvolum under hvilke man ikke vil anbefale screening. Denne avgjørelse overlates best til den enkelte onkolog med ansvar for pasientens strålebehandling.
På bakgrunn av dette anbefales tidlig diagnostikk til kvinnelige kreftoverlevere der onkolog etter individuell risikovurdering finner behov for slik oppfølging. Onkolog, fastlege og pasient må sammen passe på at oppfølging blir startet på rett tidspunkt. Tilbudet er differensiert etter brysttetthet da MR som tillegg til mammografi er viktigst hos kvinner med høy brysttetthet. Radiolog må derfor informere om brystetthet i svaret slik at tilbudet kan justeres ved behov.
Anbefaling:
- Disse kvinnene skal ha tilbud om årlig billeddiagnostikk fra 8-10 år etter mottatt strålebehandling, men ikke før fylte 25 år.
- Ved brysttetthet c og d tilbys pasienten årlig mammografi (ett skråbilde av hvert bryst) samt årlig MR mamma fram til fylte 70 år.
- Ved brystetthet a og b tilbys pasienten årlig to-plans mammografi fram til fylte 70 år.
- Etter 70 års alder er det onkolog eller fastlege som har ansvar for å vurdere om risikoprofil og generell helse tilsier at det er nødvendig med videre oppfølging med mammografi. Det er ikke aktuelt å gjøre MR mamma etter fylte 70 år.»
Screening kan foregå på alle sykehus med brystdiagnostisk senter (BDS). Det er forstått slik at radiolog vil foreta vurderingen om mammografisk tettet og at henvising til BDS kun bør inneholde ønsket om screening etter strålebehandling.
God informasjon til pasienten ved siste kontroll på sykehus etter behandling, typisk etter 2 eller 5 år, er vesentlig.
Se også: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/brystkreft-handlingsprogram