Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

13. Nevroendokrine lungesvulster (karsinoid og storcellet nevroendokrint karsinom)

Under nevroendokrine lungesvulster hører de lavgradig maligne typiske karsinoidene (TC), de intermediært maligne atypiske karsinoidene (AC), og de høygradig maligne storcellede nevroendokrine tumorene (LCNEC) samt småcellet lungekreft (SCLC). De har til felles evnen til å syntetisere neuropeptider og tilstedeværelsen av nevroendokrine korn ved elektronmikroskopi av cellene. De skiller seg fra hverandre klinisk, epidemiologisk, og ved sine molekylære og histomorfologiske karakteristika. Karsinoidene har sannsynligvis annen opprinnelse enn de høymaligne variantene (Fernandez-Cuesta et al., 2014).

Karsinoidene som gruppe utgjør ca 2 % av all lungekreft, og typiske karsinoider er 8-10 ganger så vanlige som de atypiske. LCNEC utgjør ca 3 % av svulstene mens SCLC er den klart vanligste med ca 16 % av alle diagnostiserte tilfeller av lungekreft. SCLC omtales i egne kapitler i handlingsprogrammet (Kurativ behandling av lokalisert småcellet lungekreft (SCLC T1-4N0-3M0) - begrenset sykdom og Ikke-kurativ behandling av metastatisk småcellet lungekreft (SCLC T1-4N0-3M1) - utbredt sykdom).

Det ble i 2015 publisert europeiske retningslinjer for håndtering av pulmonale karsinoider, som et ekspert-konsensus-dokument. Disse retningslinjene oppfattes i hovedsak å ha evidensgrad D (Caplin et al., 2015). I 2017 kom en grundig amerikansk oversiktsartikkel over dette temaet, og den også understreker at det er få gode studier på denne diagnosegruppen (Wolin, 2017).

13.1. Patologi

13.2. Nevroendokrine lungesvulster

13.3. Histologisk undersøkelse

13.4. Typiske og atypiske karsinoide svulster

13.5. Storcellet nevroendokrint karsinom (LCNEC)

Sist faglig oppdatert: 23. desember 2021