Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

6.4. Preoperative vurderinger

Lungefunksjonsundersøkelser og vurdering av operabilitet

Spirometri og måling av gassdiffusjon inngår begge i utredning av all lungekreft. Dette fordi lungefunksjonen kan være påvirket av selve kreftsykdommen, pasienten kan ha annen lungesykdom og/eller fordi resultatet kan få betydning for valg av behandling.

Spirometri er særlig viktig ved kurativ behandling hvor kirurgi er et alternativ. Det foreligger flere internasjonale retningslinjer som divergerer i sine anbefalinger (Ha, Mazzone, Ries, Malhotra, & Fuster, 2016; E. Lim et al., 2010; Matheos, Ram, & Canelli, 2020; Postmus et al., 2017; Salati & Brunelli, 2016). Feltet preges av gamle studier og mangel på randomiserte undersøkelser. Det er således ikke tatt høyde for at både operasjonsmetoder og postoperativ behandling har endret seg siste 20 årene. Retningslinjene baserer seg også delvis på eksperters mening om hva som er akseptabel risiko forbundet med kirurgi.

Hos pasienter hvor kirurgisk fjerning av lungevev er aktuelt er to spørsmål viktige:

  1. Tåler pasienten selve operasjonen (for eksempel «enlungeventilasjon»)?
  2. Vil pasienten ha nok lungevev igjen etter operasjonen til ikke å bli plaget av dyspnoe?

For både 1 og 2 gjelder at det er ikke satt en absolutt nedre grense for hva en pasient kan ha av lungefunksjon. Her vil annen komorbiditet (spesielt annen lungesykdom og hjertesykdom) samt pasientens stå-på-vilje telle inn. Samtidig er det viktig å informere pasienten grundig slik at det kan gjøres et realistisk samvalg av behandlingsmetode.

Prinsippene for vurdering av operabilitet hos pasienter uten annen alvorlig komorbiditet er skjematisk er skissert i Figur 12 under (grensene er veiledende og ikke absolutte):

  1. Normal lungefunksjon (FEV1 og DLCO begge >80% av forventet): Ingen restriksjoner
  2. Er FEV1 og/eller DLCO <80% av forventet eller den postoperative beregnede FEV1 og/eller DLCO < 60% av forventet: utvid med anstrengelsestest. Her er flere valg: Kardiopulmonal belastningstest (CPET), trappetest (SCT), shuttle walk test eller 6-minutters gangtest (6MWV).
  3. Hvis den postoperative beregnede FEV1 og/eller DLCO er <30% av forventet anbefales CPET.
  4. Hvis resultatet ved trappetest er minst fire etasjer (uten pauser), shuttle walk test >400m eller 6-minutters gangtest >300-500 meter anses pasienten operabel.
  5. Hvis resultatet ved trappetest er lavere enn fire etasjer (uten pauser), shuttle walk test <400m eller 6-minutters gangtest <500 meter anbefales CPET.
  6. Maksimalt oksygenopptak ved CPET:
    1. >20 ml/kg/min (eller >75% av forventet) - operasjon opp til og med pneumonektomi kan utføres
    2. 10-20 ml/kg/min (eller 35-75% av forventet) - individuell vurdering anbefales (annen sykdom, stå-på-vilje, størrelse på reseksjon).
    3. < 10ml/kg/min (eller <35% av forventet) - operasjon frarådes.

Formler for beregning av postoperativ FEV1 og DLCO finnes i vedlegget Vurdering av pasient, avsnitt "Formler for beregning av postoperativ FEV1, DLCO og VO2Max". Vær oppmerksom på at den faktiske lungefunksjonen ofte blir bedre enn beregnet i løpet av det første året etter operasjonen (Yokoba et al., 2018). Som en tommelfingerregel blir postoperativ lungefunksjon (minst) 85% av den preoperative etter lobektomi (Matsumoto et al., 2018).

6.4.1.png
Figur 12: Algoritme for vurdering av operabilitet hos pasienter uten annen alvorlig komorbiditet. Figur hentet fra (Ha et al., 2016).d Risiko angitt som lav (<1% sjanse for postoperativ mortalitet), moderat (risiko varier avhengig av anstrengelses toleranse, reseksjonens størrelse) eller høy (>10% sjanse for postoperativ mortalitet)

Hjertefunksjon og vurdering av operabilitet

Dersom pasienten har symptomer og tegn på hjertesykdom og/eller tidligere kjent hjertesykdom, bør han/hun utredes hjertemedisinsk for avklaring om hjertesykdommen har konsekvenser for planlagt lungekreftbehandling, for eksempel radikal strålebehandling eller kurativ kirurgi (Fleisher et al., 2007; Poldermans et al., 2010). Konklusjon og uttalelse fra kardiolog bør da inneholde en gradert risikoangivelse (lav – middels – høy) for hjertekomplikasjoner ledsaget av planlagt behandling. ESC (European Society of Cardiology) og ESA (European Society of Anaesthesiology) har i 2009 publisert en artikkel (stort dokument) som tar for seg pre-operativ vurdering av risiko for hjerte-komplikasjoner ved ikke-hjerte-kirurgi. Se også vedlegget: Vurdering av pasient, avsnitt "Kardial funksjon og vurdering av operabilitet".

Sist faglig oppdatert: 23. desember 2021