Det histologiske svaret skal være til hjelp for klinikere med tanke på videre behandling av pasientene, og vurdering om tumorvevet er av lav- eller høygradig karakter samt eventuelle spesielle karakteristika ansees som viktig. Histologisk gradering er prognostisk viktig ettersom lite differensierte svulster er assosiert med lymfeknutemetastaser (Caputo et al., 2014).
Adenokarsinomer skal graderes som lav- eller høygradige (Loughrey et al., 2020b). I den nyeste utgaven av WHO har man definert at adenokarsinom med område uten kjertelformasjon vurderes som høygradig dersom dette foreligger i minst et fokus med areal på minst 0,196 mm2 (WHO Classification of Tumorous Editorial Board, 2026). Dette tilsvarer som regel et område undersøkt på 40x. Uten et slikt fokus regnes tumorvevet som lavgradig. Invasiv front har ofte lavere differensiering, og skal ikke inngå i graderingen. Kribriform arkitektur er ansett å være tegn på kjerteldifferensiering, og er ikke et kriterium for høygradig komponent. Ut fra dette regnes signetringcellekarsinomer, mikropapillære karsinomer og adenoskvamøse karsinomer som høygradige, mens adenomliknende adenokarsinomer og lavgradige tubuloglandulære karsinomer graderes som lavgradige.
Medullære karsinomer graderes ikke ettersom de er vanskelig klassifiserbare med solid vekstmønster, men gunstig prognose. Gradering av mucinøse, sagtakkede og lymfoglandulære kompleks-liknende (tumor helt omgitt av lymfoid vev) graderes som angitt over i lav- og høygradige. Gradering er ikke egnet ved plateepitelkarsinom, udifferensierte karsinom eller karsinom med mesenkymal differensiering.
Det bør vurderes å supplere med nevroendokrine markører for å avklare eventuell nevroendokrin komponent eller differensiering.
Andre funn som er av prognostisk betydning skal så langt det er mulig implementeres i en histopatologisk rapport. Se også tabell 6.02 i WHO sin klassifisering av tumorer i GI-traktus (WHO Classification of Tumorous Editorial Board, 2019). De viktigste er:
- Tumor budding er enkeltceller eller små grupper av <= 4 tumorceller i bindevevet i tilslutning til den invasive tumorkomponenten («tumor front»). Tumor budding skal ikke rapporteres etter neoadjuvant terapi (Loughrey et al., 2020a). Spesielt ved T1-tumorer ansees budding som en av flere viktige faktorer for vurdering av risiko for lymfeknutemetastaser (Lugli et al., 2017).
- Perinevral infiltrasjon er tumorvev som ligger i tilslutning til nerver. Det er vist at dette kan være en viktig prognostisk faktor assosiert med høyere forekomst av metastatisk sykdom, residiv og kortere overlevelse (Bentzen et al., 1992; Betge et al., 2012; Liebig et al., 2009).
- Tumorvev i ekstramurale vener er også en prognostisk markør som gir økt risiko for lymfeknute- og fjernmetastaser (Leijssen et al., 2019). Det må rapporteres spesifikt at det dreier seg om ekstramurale vener, og ikke bare som kar.
- Tumoravsetninger (tumor deposits) er knuter av tumorvev i perikolisk/perirektalt fettvev hvor man ikke finner tegn til rester av lymfeknutevev eller regelmessige konturer som gir mistanke om karinfiltrasjon. Disse registres som N1c ved fravær av sikre lymfeknutemetastaser Tumoravsetninger er vist å være en negativ prognostisk faktor (Nagtegaal et al., 2017).