Barn med ensidige hørselstap bør tilbys tett oppfølging
Barn med ensidige hørselstap bør følges opp med jevnlige audiologiske kontroller.
Anbefalt kontrollregime hos barn med ensidige hørselstap:
- hver 6. måned i førskolealder
- aldersadekvat hørselstesting og undersøkelse av øre-nese-halslege anbefales ved hver kontroll.
Barnets audiologiske og språklige utvikling bør monitoreres. Ved forsinket språkutvikling iverksettes tiltak basert på individuelle vurderinger i diskusjon med foreldre, på samme måte som for barn med bilaterale hørselstap. Tilrettelegging av akustiske forhold i barnehagen er viktig. Vurder høreapparat, andre tekniske hjelpemidler (FM-utstyr) eller kirurgi.
Barn med ensidige hørselstap vil ofte ha bedre utbytte av tilrettelegging og andre tekniske hjelpemidler enn høreapparat.
Ensidige hørselstap gir ulike utfordringer
- problemer med lokalisering av lydkilde, noe som er spesielt viktig i et lyttemiljø med flere personer og i bakgrunnsstøy. Hvis man ikke hører hvem som snakker, kan man miste deler av innholdet
- lydlokalisering er også viktig for sikkerheten. Det kan være vanskelig å høre hvor biler kommer fra når man bare hører på ett øre
- i støyende omgivelser bruker vi begge ører for å skille tale fra støy
- det er vanskeligere å høre på avstand
- barn er i en prosess hvor de skal lære seg språk, og det er vanskeligere for dem hvis de må gjette seg til innholdet i det som sies
- barnet er avhengig av at det normale øret fungerer bra. Ved hyppige otitter med redusert hørsel, bør man vurdere kirurgisk behandling med ventilasjonsrør, tilpasning av høreapparat eller evt. benforankret høreapparat
Grad av ensidige hørselstap vil avgjøre aktuelle tiltak
Ensidig atresi
- Det kan være aktuelt med benforankret høreapparat på øret med atresi, noe som forutsetter et tilnærmet normaltfungerende indre øre.
Ved hørselstap < 70 dB
- Kan være aktuelt med høreapparat. Det kan bidra til at man kan høre og forstå tale på øret med nedsatt hørsel, bedre lydlokalisering og bedre taleoppfattelse i støyfylte omgivelser.
Ved hørselstap > 70 dB
- Ved alvorlige hørselstap anbefales ikke bruk av høreapparat. Man har lite nytte av lyden fra et høreapparat på dette øret. Forsterkning kan i verste fall forstyrre det normaltfungerende øret.
- OBS! Det bør utvises forsiktighet ved bruk av benforankret høreapparat eller cros-apparat hos små barn. Propp/dome i et normalthørende øre på et lite barn kan føre til et kunstig hørselstap som kan forverre situasjonen. Hvis propp/dome velges, bør barnet bør være så stort at det kan beskrive hvordan lyden oppleves.
Informasjon til foreldre
Foreldres behov for informasjon er ofte stort, uavhengig av omfanget på barnets hørselstap. Det trengs derfor informasjon om testfunn, mulige årsaker og konsekvenser, samt informasjon om aktuelle tiltak.
- Å ha gode lysforhold, underbygge med kroppsspråk og konkreter/bilder kan være gode tiltak.
- Akustiske forhold og barnets plassering i ulike lyttesituasjoner:
- Det beste øret bør være plassert mot lydkilden
- Plasseringen i rommet bør gi best mulig oversikt visuelt. Ved å se på den som snakker, får man lettere med seg det som blir sagt.
- Barnet bør gjøres bevisst om hvordan hørselen på det hørende øret kan utnyttes best mulig slik at det kan lages strategier som fungerer for den enkelte.
- Barn med ensidig hørselstap vil i utgangspunktet ha forutsetning for å lære å snakke som normalthørende, men de kan ha behov for tilrettelegging.
- Hensikten med å følge opp barn med ensidige hørselstap er å sikre barnet god språklig og sosial kompetanse.
- Ubehandlet ensidig hørselstap hos små barn kan få negative konsekvenser for kommunikasjon. Videre kognitiv funksjon, atferd, sosioemosjonell utvikling og læring.
- Ensidige hørselstap kan medføre ulike problemer med å
- oppfatte tale på den siden med nedsatt hørsel
- lokalisere lyd
- oppfatte tale i vanskelige lytteforhold
- Ved gode lytte- og kommunikasjonsforhold vil mange barn med ensidige hørselstap fungere som normalthørende og ha aldersadekvat språk- og taleutvikling.
- Studier viser at barn med ensidige hørselstap kan ha en økt risiko for forsinket språkutvikling. Hvilke barn som er i risikosonen, eller i hvilken alder det ensidige hørselstapet har størst betydning, er usikkert.
128. Holstrum,WJ, Gaffney,M, Gravel, JS Oyler, RF, Ross, DS. Early Intervention for Children With Unilateral and Mild Bilateral Degrees of Hearing Loss. Trends in Amplification. 2008. 12. 35.
129. McKay, S, Gravel, JS, Tharpe, AM. Amplification Considerations for Children With Minimal or Mild Bilateral Hearing Loss and Unilateral Hearing Loss. Trends in Amplification. 2008. 12. 43.
130. Tharpe, AM. Unilateral and Mild Bilateral Hearing Loss in Children: Past and Current Perspectives. Trends in Amplification. 2008. 12. 7.
131. Ross, DS, Holstrum, WJ, Gaffney,M, Green, D, Oyler, RF, Gravel, JS. Hearing Screening and Diagnostic Evaluation of Children With Unilateral and Mild Bilateral Hearing Loss. Trends in Amplification. 2008. 12. 27.
132. American Academy of Audiology. Clinical Practice Guidelines on Pediatric Amplification. 2013. version 3.2.
133. American Speech-Language-Hearing Association (ASHA). Mild and Unilateral Hearing loss in Children. 2007. http://www.asha.org/aud/articles/hearlosschild.htm.
Sist faglig oppdatert: 24. mars 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Barn med ensidige hørselstap bør tilbys tett oppfølging [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 24. mars 2017, lest 02. april 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/horsel-hos-sma-barn-0-3-ar/behandling-og-oppfolging-av-barn-med-horselstap-i-alderen-03-ar/barn-med-ensidige-horselstap-bor-tilbys-tett-oppfolging