Barn med alvorlige hørselstap og ikke tilstrekkelig effekt av høreapparat bør henvises til vurdering for cochleaimplantasjon snarest
- Utprøving av høreapparater bør skje så snart som mulig, med minimum bruk i 3 måneder
- Barn med alvorlige bilaterale hørselstap som viser lite eller ingen talespråkutvikling med høreapparater, skal henvises til Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet til vurdering for cochleaimplantat (CI) så snart som mulig.
- Der det er tvil om nytten av apparat, bør utprøvingstiden gå parallelt med henvisning til Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
- Anamnese med oppsummering av høreapparatbruk og audiologiske tester legges ved henvisning til Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
CI-henvisning sendes ved følgende kriterier:
- Større enn 60 dB HL (PTA4) på det beste øret, eller mangelfull talespråkutvikling med høreapparat.
- Barnet bør være ferdig utredet og ha prøvd høreapparater i minst 3 måneder (henvisning til CI-utredning kan gå parallelt med høreapparatutprøving).
- Utfyllende informasjon (inkl. anamnese, ABR-kurver) sendes med henvisningen.
CI-henvisningen skal inneholde:
- Resultat av øre-nese-halsundersøkelse og medisinsk utredning.
- Resultat av alle objektive tester.
- Resultat av høreapparatutprøving.
Radiologi ved CI-utredning:
CT/MR tinningben og MR av hode utføres som del av pre-operativ planlegging. Undersøkelsen utføres fortrinnsvis ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, men kan gjøres ved andre universitetssykehus etter avtale med CI-teamet ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
Ved mistanke om meningitt som årsak til hørselstapet, sendes henvisningen som øyeblikkelig hjelp.
- De første 3 leveårene er viktige for utvikling av språk. Tidlig stimulering med lyd er viktig for at barn skal forstå og utvikle tale.
- Manglende lydstimulering og sen cochleaimplantasjon øker risikoen for at barna ikke vil ha aldersadekvat talespråkutvikling.
- Studier har vist at barn som får cochleaimplantat før 12 mnd. alder i større grad tar igjen sine jevnaldrende.
- Hos normalthørende blir hørselen stimulert allerede 3 mnd. før fødselen. Barn med hørselstap vil ved fødsel være 3 mnd. forsinket i hørselsutviklingen. Tidlig intervensjon kan være med på å lukke dette gapet. Normalthørende barn får talespråklig stimulering fra fødselen av.
- Hørselsbanene trenger jevnlig stimulering for at barn skal lære alle lydene i språket, lære forskjellene på lydene, samt høre kombinasjon av lyder i ord og setninger. Tidlig tilgang på lyd gir mer automatisk og naturlig talespråktilegnelse.
141. Felzien, M. Why early auidition is important. Volta Voices. 2011. May/June. 22-27.
142. Kral, A, O'Donoghue, GM. Profound deafness in childhood. The New England Journal of Medicine. 2010. 363. 1438-1450.
143. Levine, D et al. Language development in the first year of life: What deaf children might be missing before cochlear implantation. Otology and Neurotology. 2016. 37. 2. e56-e62.
Sist faglig oppdatert: 24. mars 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Barn med alvorlige hørselstap og ikke tilstrekkelig effekt av høreapparat bør henvises til vurdering for cochleaimplantasjon snarest [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 24. mars 2017, lest 02. april 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/horsel-hos-sma-barn-0-3-ar/behandling-og-oppfolging-av-barn-med-horselstap-i-alderen-03-ar/barn-med-alvorlige-horselstap-og-ikke-tilstrekkelig-effekt-av-horeapparat-bor-henvises-til-vurdering-for-cochleaimplantasjon-snarest