Ved klinisk mistanke om senere oppståtte hørselstap, bør det tilbys audiologisk utredning
Hvis foreldre, barnehage eller helsepersonell mistenker redusert hørsel eller forsinket språkutvikling, bør barnet henvises til spesialisthelsetjeneste for utredning av hørsel og lyd-/språkproduksjon.
- Den formelle oppfølgingen av hørsel og lyd-/språkproduksjon gjøres i forbindelse med primærhelsetjenestens kontakt med barn og foresatte ved å spørre om reaksjon på lyd, senere om språkforståelse og utvikling av talespråk.
- Aldersadekvate hørselstester utføres
- Hørselstap kan debutere etter nyfødtperioden. Det er viktig å oppdage disse barna tidligst mulig for å kunne kartlegge hørselstapet og tilby riktig rehabilitering. Det gjøres bare screening av hørsel hos barn i alderen 0-3 år, ikke grundige undersøkelser.
- Noen barn kan passere hørselsscreeningen for nyfødte, men ha et mildt hørselstap (< 35 dB).
- Noen barn blir ikke hørselstestet gjennom nyfødtscreeningen, for eksempel på grunn av hjemmefødsler eller fordi foreldrene har reservert seg mot hørselsscreening.
- Barn som flytter til Norge fra land uten nyfødtscreening av hørsel.
Hurtig progredierende hørselstap kan også være assosiert med tilstander som ikke er kjent, for eksempel asymptomatisk medfødt CMV- infeksjon, vid vestibulær aqueduct (large vestibular aqueduct - LVA) og noen familiære/arvelige hørselstap.
103. Temaside om barn og unge med hørselshemminger. Utdanningsdirektoratet. 2017. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/horselshemmede/.
Sist faglig oppdatert: 24. mars 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Ved klinisk mistanke om senere oppståtte hørselstap, bør det tilbys audiologisk utredning [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 24. mars 2017, lest 01. april 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/horsel-hos-sma-barn-0-3-ar/audiologisk-utredning-av-barn-ved-mistanke-om-sent-oppstatte-horselstap/ved-klinisk-mistanke-om-senere-oppstatte-horselstap-bor-det-tilbys-audiologisk-utredning