Barn som ikke har passert eller ikke har gjennomført nyfødtscreening av hørsel, skal tilbys utredning ved høresentralen innen barnet er 1 mnd. fra termin
- Barn som ikke passerer nyfødtscreening av hørsel, bør retestes med transientframkalte otoakustiske emisjoner (TEOAE)/automatisk hjernestammeaudiometri (AABR) ved høresentralen innen 4 ukers alder.
- Hvis AABR er grunnlaget for retesting, bør denne metoden alltid gjentas på høresentralen. Dette forutsetter tilstrekkelig informasjon mellom barsel/nyfødtintensiv og høresentral.
- Barn født utenfor sykehus skal få tilbud om hørselsscreening, og bør henvises til nærmeste høresentral/barselavdeling for testing av hørsel umiddelbart etter fødsel. Ansvaret for at hørselsscreeningen gjennomføres bør ligge hos ansvarlig jordmor. Time bør tildeles innen barnet er 3 uker gammelt.
- Barn født med mikroti/atresi bør henvises direkte til øre-nese-halsavdeling for hørselsutredning.
- Ved tidlig hjemreise bør testing/retesting i utgangspunktet utføres ved poliklinikk tilknyttet barselavdelingen.
Det finnes flere former for OAE. Den anbefalte metoden i Norge er transientframkalte otoakustiske emisjoner (TEOAE).
De barna som ikke passerer retesting med TEOAE/AABR på høresentralen, bør gis full audiologisk utredning, inklusiv hjernestammeaudiometri/frekvensspesifikk hjernestammeaudiometri (AABR/ASSR) og impedansaudiometri.
Barn som passerer TEOAE/AABR på begge ører, kan avsluttes ved høresentralen og følges videre ved helsestasjonen (egen nasjonal faglig retningslinje er under utarbeidelse).
Det anbefales å følge «The 2007 Joint Committee on Infant Hearing 1-3-6 guidelines», som tilsier at hørselsscreeningen skal være gjennomført innen utgangen av barnets første levemåned, diagnostisk testing gjennomført innen 3 md. alder, og tiltak igangsatt innen 6 mnd. alder. Det vil si tidlig identifisering, utredning og oppfølging av alle grader av behandlingskrevende hørselstap hos små barn. Tidsfaktoren (mellom testene) er avgjørende for at nødvendige hjelpetiltak skal kunne iverksettes så tidlig som mulig.
- Otoskopi/otomikroskopi: størrelse og utforming av øregangen sjekkes. Dette er viktig med tanke på plassering av prober og innstikkstelefoner under testingen. Det er også viktig å observere for eventuell obstruksjon av ytre øregang (atresi), sammenfallende øregang, samt ørevoks og lignende som har betydning for gjennomføring av testingen og vurdering av resultatet.
- TEOAE: bør utføres rutinemessig som del av hørselsutredning av små barn. Godkjent TEOAE er kun mulig å måle med tilnærmet normale mellomørefunn. Begge ører må være passert for at resultatet skal godkjennes. Det må foreligge godkjent respons i minst tre bånd for at testresultatet kan godkjennes. Ved ikke godkjent respons på ett eller begge ører, bør det utføres ytterligere tester for kartlegging av barnets hørsel. Dersom barnet er i risikogruppen for auditiv nevropati (AN), bør undersøkelsen suppleres med AABR .
- AABR: er AABR godkjent ved 35 dB HL bilateralt, avsluttes oppfølgingen. Ved 45 dB HL eller ikke passert på minst ett øre, bør det utføres videre diagnostisk testing innen 3 uker.
- Tympanometri: dette utføres rutinemessig på små barn for å sjekke status i mellomøret. Væske- og trykkforhold kan påvirke resultatene av andre objektive tester. For tympanometri utført på barn opp til 6 måneder brukes en probefrekvens på 1000 Hz. Den vanlige brukte probefrekvens på 226 Hz kan gi et upålitelig resultat. Øregangsveggen hos små barn er bevegelig og kan simulere en trommehinne målt ved lavere probefrekvens. Det er derfor avgjørende å ha tilgang til diagnostisk måleutstyr med mulighet for å velge probefrekvens.
Jo tidligere et hørselstap avdekkes og behandles, jo større mulighet har barnet til å nå sitt maksimale potensiale. Rask avklaring av hørselsfunksjonen til nyfødte er viktig. Ubehandlet hørselstap hos spedbarn kan få alvorlige konsekvenser for kommunikasjon, særlig artikulasjon, kognitiv funksjon, atferd, sosioemosjonell utvikling og læring. Screening av hørsel hos nyfødte krever et adekvat tilbud for oppfølgende testing og tiltak.
Barn født med mikroti /atresi har ikke intakt ytre øregang, noe som vanskeliggjør screening av hørsel. Tilstanden kan være ensidig eller tosidig og gir et moderat til alvorlig mekanisk hørselstap. Barna bør derfor utredes ved øre-nese-halsavdeling for sikker diagnostikk og oppfølging.
1. Einar Laukli. Nordisk lærebok i audiologi. 2007.
2. Yoshinaga-Itano, C., Sedey, A.L., Coulter, D.K., Mehl, A.L.. Language of Early- and Later-identified Children with Hearing Loss. The Journal of Pediatrics. 1998. 102. 1161-1171.
3. Lo JF, Tsang WS, Yu JY, Ho OY, Ku PK, Tong MC. Contemporary hearing rehabilitation options in patients with aural atresia. BioMedical research international. 2014.
4. Joint Committee on Infant Hearing. Year 2007 position statement: Principles and guidelines for early hearing detection and intervention programs. The Journal of Pediatrics. 2007. 120. 898-921.
5. Dougherty, W, Kesser, BW. Management of conductive hearing loss in children. Otolaryngologic Clinics of North America. 2015. 48. 6. 955-974.
Sist faglig oppdatert: 24. mars 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Barn som ikke har passert eller ikke har gjennomført nyfødtscreening av hørsel, skal tilbys utredning ved høresentralen innen barnet er 1 mnd. fra termin [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 24. mars 2017, lest 21. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/horsel-hos-sma-barn-0-3-ar/audiologisk-utredning-av-barn-som-ikke-har-passert-nyfodtscreening-av-horsel/barn-som-ikke-har-passert-eller-ikke-har-gjennomfort-nyfodtscreening-av-horsel-skal-tilbys-utredning-ved-horesentralen-innen-barnet-er-1-mnd-fra-termin