Når barn får ototoksiske medikamenter, bør man i utvalgte tilfeller tilby audiologisk oppfølging
Selv om mange ulike medikamentgrupper er ototoksiske (eksempelvis: cytostatika av gruppen platinaforbindelser som cisplatin og carboplatin, aminoglykosider, loop diuretika og NSAIDS), vil det i praksis kun være aktuelt å monitorere ototoksisitet i forbindelse med administrasjon av cytostatika i platinagruppen og i noen tilfeller aminoglykosider.
Ved bruk av de øvrige medikamentgruppene, vil det kun være aktuelt med hørselstesting ved mistanke om hørselstap.
Ved mistanke om hørselstap ved bruk av ototoksiske medikamenter, er det behandlende pediater som har ansvar for å henvise barnet til audiologisk utredning. Barnet skal deretter følges opp av øre-nese-halslege.
Generelt
- Hørselstap etter bruk av ototoksiske medikamenter manifesterer seg først i de høye frekvensene og kan i noen tilfeller både progrediere og oppstå etter avsluttet behandling.
- Det finnes flere skalaer som anvendes for gradering av hørsel etter bruk av ototoksiske medikamenter.
Cytostatika
- Det er viktig å foreta hørselsmålinger før eventuell oppstart med cytostatika.
- Oppfølgende hørselsmålinger ved bruk av platinabaserte cytostatika bør gjøres før hver kur, samt en oppfølgende kontroll 12-24 mnd. etter avsluttet behandling. Ved bruk av platina finnes det i den enkelte cytostatikaprotokoll vanligvis detaljerte maler for den audiologiske oppfølgingen.
Aminoglykosider
- Aminoglykosider er en gruppe antibiotika som bl.a. benyttes i behandlingen av infeksjoner hos nyfødte. Noen pasienter kan ha en arvelig predisposisjon for ototoksisitet for aminoglykosider. Den vanligste årsaken til dette er mitokondriemutasjonen A1555G. Anamnese på hørselstap hos middelaldrende i familien er da vanlig, og forekomsten er høyest i spanske og noen asiatiske populasjoner.
- Risikoen for hørselstap ved bruk av aminoglykosider er lav ved behandling innenfor terapeutisk serumnivå.
- Aminoglykosider er hyppig brukt hos nyfødte, og risikoen for hørselstap er lav når medikamentene brukes innenfor terapeutisk nivå.
- Serumspeil aminoglykosider < 2 mg/L anbefales ofte for å minimere potensielt toksiske effekter hos nyfødte (Pediatric Formulary Committee - BNF for Children 2013).
- Ved bruk av aminoglykosider i småbarnsalder, anbefales utvidet audiologisk utredning ved økt risiko for hørselstap. Dette gjelder ved samtidig behandling med loop diuretika, ved aminoglykosider gitt i høye doser (utenfor terapeutisk nivå), eller hvis en mistenker eller har påvist mitokondriemutasjonen A1555G.
- Barn som har økt risiko for hørselstap og behandles med aminoglykosider, kan følges med hørselstester hver eller annenhver uke så lenge behandlingen pågår, samt 3-6 mnd. etter avsluttet behandling.
Hørselstesting
- Testbatteri for hørsel velges på bakgrunn av barnets alder og modenhet .
- Rentoneaudiometri er gullstandard, og om det lar seg gjennomføre praktisk, bør man gjøre høyfrekvensaudiometri (extended high-frequency - EHF).
- Hos mindre barn benyttes objektive tester.
- Ved behandling med carboplatin er det ikke tilstrekkelig med kun TEOAE, da dette medikamentet kan gi isolert indre hårcelleskade (jf. testing ved mistanke om auditiv nevropati).
- Hørselstap hos barn 0-3 år kan gi alvorlige følger for talespråkutvikling og kommunikasjon, som igjen kan gi forringet livskvalitet. Barn som i tillegg har eller har hatt pediatrisk cancer kan være ekstra sårbare for sansetap som kan forstyrre deres utvikling og livskvalitet.
- Det finnes pr. i dag ingen kausal behandling for ototoksiske hørselstap.
- Tidlig diagnose av et ototoksisk indusert hørselstap er viktig for å kunne vurdere muligheten for alternative behandlingsprotokoller med medikamenter som er mindre ototoksiske. Det er også viktig å diagnostisere behandlingskrevende hørselstap så tidlig som mulig slik at nødvendig rehabilitering kan igangsettes.
- Det er vist at barn under 5 år som er behandlet med cisplatin, er mer utsatt for høyfrekvente hørselstap enn eldre barn med slik behandling.
- Hos pasienter med en arvelig predisposisjon for ototoksisitet mot aminoglykosider, vil en påvisning av mitokondriemutasjonen A1555G kunne forhindre fremtidig aminoglykosid ototoksisitet hos andre familiemedlemmer med samme mutasjon.
44. NHSP Clinical Group. Sutton, G (ed). Guidelines for surveillance and audiological referral of infants & children following the newborn hearing screen. Version 5.1. Tohoku Journal of Experimental Medicine. 2009. 219. 3. 177-186.
64. American Academy of Audiology. Position Statement and Clinical Practice Guidelines – Ototoxicity Monitoring. 2009.
65. Bindu, LH et al. Genetics of aminoglucoside-induced and prelingual non-syndromic mitochondrial hearing impairment: a review. International Journal of Audiology. 2008. 47. 199-208.
66. Brock, PR et al. Patinum-induced ototoxicity in children: A consensus review on mecanisms, predisposition and protection, including a new international society of pediatric oncology Boston ototoxicity scale. Journal of Clinical Oncology. 2012. 30. 19. 2408-2417.
67. Campbell, KC, Durrant, J. Audiologic Monitoring for Ototoxicity. In P Roland, J Rutka (Eds), Ototoxicity. NY: BC Decker. 2004. 153-160.
68. Campbell, KC, ed. Pharmacology and Ototoxicity for Audiologists. NY: Thomson/Delmar Learning. 2007.
69. Huizing, EH, de Groot, JC. Human cochlear pathology in aminoglycoside ototoxicity. Acta Otolaryngology. 1987. Suppl. 436. 117-125.
70. Li, Y et al. Predicting cicplatin ototoxicity in children: the influence of age and the cumulative dose. European Journal of Cancer. 2004. 40. 16. 2445-2451.
71. Liu, XZ et al. Audiological and genetic features of the mDNA mutations. Acta Otolaryngology. 2008. 128. 732-738.
72. Strauss, M, Towfighi, J, Lord, S, Lipton, A, Harvey, HA, Brown, B. Cisplatin ototoxicity: Clinical experience and temporal bone histopathology. Laryngoscope. 1983. 93. 1554-1559.
73. Rybak L.P. et al. Cisplatin ototoxicity and protection: clinical and experimental studies. Tohoku J Exp Med. 2009. 219. 3. 177-186.
74. Gratton, MA, Smyth, BJ. Ototoxicity of platinum compounds. In P Roland, J Rutka (eds) Ototoxicity. NY:BC Decker 2004. 60-75.
Sist faglig oppdatert: 24. mars 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Når barn får ototoksiske medikamenter, bør man i utvalgte tilfeller tilby audiologisk oppfølging [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 24. mars 2017, lest 29. september 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/horsel-hos-sma-barn-0-3-ar/audiologisk-oppfolging-av-barn-som-har-okt-risiko-for-a-utvikle-horselstap/nar-barn-far-ototoksiske-medikamenter-bor-man-i-utvalgte-tilfeller-tilby-audiologisk-oppfolging