Barn som har hatt bakteriell meningitt og/eller meningokokksepsis, bør henvises til audiologisk utredning
Alle barn som har hatt bakteriell meningitt og/eller meningokokksepsis, bør henvises til høresentral og tildeles time innen 4-6 uker etter påvist infeksjon.
Pediater har ansvar for å henvise pasienten til øre-nese-halsavdeling med kompetanse innen barneaudiologi så snart meningittdiagnosen er fastsatt. Høreterskler bør fastsettes innen 4-6 uker.
Det haster med utredning av hørsel etter meningitt!
Ved påvisning av alvorlige hørselstap, hvor det kan være aktuelt med CI, bør barnet henvises til CI-teamet på Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet snarest.
Under 12 uker korrigert alder:
Høreterskler bør fastsettes innen 4-6 uker ved ABR/ASSR i naturlig søvn. Barnet behandles som om nyfødtscreening ikke ble godkjent .
Mellom 12 uker og 7 måneder:
Høreterskler bør fastsettes innen 4-6 uker ved ABR/ASSR i naturlig søvn. Hvis dette ikke lar seg gjøre, bør diagnostisk TEOAE og automatisk ABR utføres. Hvis barnet ikke passerer disse, bør ABR/ASSR i generell anestesi vurderes for å etablere høreterskler.
Over 7 måneders alder:
Høreterskler bør fastsettes innen 4-6 uker ved belønningsaudiometri (VRA) eller annen audiometri med øre- og frekvensspesifikke stimuli. Diagnostisk TEOAE og automatisk ABR kan gi informasjon om eventuelt hørselstap.
Ved tvil eller mistanke om hørselstap, kan generell anestesi være påkrevd for å få utført ABR/ASSR. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle.Bakteriell meningitt er en vanlig årsak til hørselstap hos barn. Opp til 10 % av alle barn som har hatt meningitt, utvikler hørselstap. Hørselstapet oppstår ofte tidlig i sykdomsforløpet. Bakteriell meningitt kan gi sensorinevralt hørselstap med skade på hørselsnerven eller hårcellene i det indre øret.
Det kan oppstå en akutt inflammatorisk reaksjon som går over i fibrosering og ender med forbeining av cochlea.
- Forbening er rapportert hos 80 % av pasientene med bakteriell meningitt, og det er en fryktet komplikasjon. Forbeningen kan gjøre det vanskelig eller umulig å operere inn et CI. Det haster derfor med audiologisk utredning hos barn som har hatt meningitt.
44. NHSP Clinical Group. Sutton, G (ed). Guidelines for surveillance and audiological referral of infants & children following the newborn hearing screen. Version 5.1. Tohoku Journal of Experimental Medicine. 2009. 219. 3. 177-186.
55. Dodds A, Tyszkiewicz E, Ramsden R. Cochlear implantation after bacterial meningitis: the dangers of delay. Archives of Disease in Childhood. 1997. 76. 139-140.
56. Fortnum, HM. Hearing impairment after bacterial meningitis: a review. Archives of Disease in Childhood. 1992. 67. 9. 1128-1130.
57. Koomen I, Grobbee D E, Roord J J, Donders R, Jennekens-Schinkel A, van Furth A M. Hearing loss at school age in survivors of bacterial meningitis: assessment, incidence and prediction. The Journal of Pediatrics. 2003. 112. 5. 1049-1053.
58. Steenerson, RL, Gary, LB, Wynens, MS. Scala vestibuli cochlear implantation for labyrinthine ossification. The American Journal of Otology. 1990. 11. 5. 360-363.
59. Brouwer, MC, Tunkel, AR, van de Beek, D. Epidemiology, diagnoses and antimicrobial treatment of acute bacterial meningitis. Clinical Microbiology Reviews. 2010. 23. 3. 467-492.
60. van de Beek, D, de Gans, J, Spanjaard, L, Weisfelt, M, Reitsma, JB, Vermeulen, M. Clinical features and prognostic factors in adults with bacterial meningitis. The New England Journal of Medicine. 2004. 351. 18. 1849-1859.
61. Richardson, M, Williamson, T, Reid, A, Tarlow, M, Rudd, P. Testing for hearing loss after meningitis. The Journal of Pediatrics. 1998. 132. 4. 749-750.
62. Richardson, M, Reid, A, Tarlow, M, Rudd, P. Hearing loss during bacterial meningitis. Archives of Disease in Childhood. 1997. 76. 2. 134-138.
63. Stein-Zamir, C, Shoob, H, Sokolov, I, Kunbar, A, Abramson, N, Zimmermann, D. The clinical features and long-term sequelae of invasive meningococcal disease in children. The Paediatric Infectious Disease Journal. 2014. 33. 7. 777-779.
Sist faglig oppdatert: 24. mars 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Barn som har hatt bakteriell meningitt og/eller meningokokksepsis, bør henvises til audiologisk utredning [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 24. mars 2017, lest 07. juni 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/horsel-hos-sma-barn-0-3-ar/audiologisk-oppfolging-av-barn-som-har-okt-risiko-for-a-utvikle-horselstap/barn-som-har-hatt-bakteriell-meningitt-ogeller-meningokokksepsis-bor-henvises-til-audiologisk-utredning