Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

23.3. SNUC (sinonasalt udifferensiert karsinom)

Sinonasalt udifferensiert karsinom (SNUC) er en malign tumor utgående fra epitel (Schneider mucosa) i nesekavitet eller bihuler (paranasal sinuses).

Epidemiologi og risikofaktorer

SNUC ble første gang beskrevet i 1986 av Frierson (Frierson, Mills, Fechner, Taxy, & Levine, 1986). Det er en aggressiv sykdom, med tilbakefall lokoregionalt og tendens til fjernmetastaser (B. S. Kim, Vongtama, & Juillard, 2004; Lopez, Suárez, Vivanco, Suarez, & Llorente, 2015). Det er en kjemosensitiv sykdom. Lymfeknutemetastaser på halsen er et dårlig prognostisk tegn (Lopez et al., 2015). Metaanalyse har vist at operasjon i kombinasjon med stråling og/eller kjemoterapi er bedre enn operasjon alene hva gjelder overlevelse. Insidensen er 0,02 per 100 000 i USA (Mourad et al., 2013). Ved diagnose er tumor ofte avansert: 70–100 % med T4 svulster og 10–30 % med lymfeknute metastase(r) (Al-Mamgani, van Rooij, Mehilal, Tans, & Levendag, 2013; Gray et al., 2015; Lopez et al., 2015; Mourad et al., 2013). Det er en sjelden sykdom, med menn/kvinne ratio på 2/1. Gjennomsnittsalder ved diagnose er 53 år. Risikofaktorer er ikke kjente.

Symptomer

Symptomer ved SNUC er epistaxis, nasal stenose, hodepine, smerter i ansikt, diplopi eller proptosis (Bossi et al., 2015; Chambers et al., 2015).

Patologi

SNUC, se kapittel Patologi, avsnitt "Sinonasalt udifferensiert karsinom (SNUC)". 

Stadieinndeling

Den vanligste stadieinndeling brukt er TNM, noen har også brukt Kadish inndeling, egentlig utviklet for ENB (Chambers et al., 2015).

TNM klassifikasjon er den samme som for nese/ bihuler forøvrig, se kapittel Stadieinndeling (TNM 8).

Behandling

SNUC er en sykdom med relativ dårlig prognose. Per i dag er det ikke konsensus vedrørende standard behandling av SNUC, men det er enighet om multimodal behandling (Al-Mamgani et al., 2013; Gray et al., 2015; Mourad et al., 2013). Randomiserte studier finnes ikke, og derfor heller ingen «evidens based» behandling.

Operasjon etterfulgt av stråling +/- kjemoterapi er anbefalt behandling ifølge litteraturen (Al-Mamgani et al., 2013; Bossi et al., 2015; Lopez et al., 2015; Reiersen, Pahilan, & Devaiah, 2012). Ved lokalavansert sykdom kan det være indikasjon for neoadjuvant kjemoterapi. Nytten av neoadjuvant kjemoterapi har vært omdiskutert (Al-Mamgani et al., 2013; Bossi et al., 2015; Lopez et al., 2015). En nylig publisert studie fra MD Anderson har vist gode resultater med neoadjuvant kjemoterapi (cisplatin og etoposid eller docetaxel) etterfulgt av kjemoradioterapi, for pasienter med respons på neoadjuvant behandling. De som ikke responderte på neoadjuvant behandling hadde svært dårlig prognose uten operasjon (Amit et al., 2019).

Prognose

Det foreligger ingen randomiserte prospektive studier, og forekomsten er for lav til at det kan gjennomføres. Retrospektive studier viser best overlevelse med multimodal behandling. Fem års total overlevelse er 20 % – 74 % (Chambers et al., 2015; Lopez et al., 2015).

Sist faglig oppdatert: 07. mai 2020