Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

17.5. Diagnostikk

Diagnosen orofarynkskreft baserer seg på symptomer (svelgsmerter, svelgvansker, sliming, vekttap, irritasjon i halsen, otalgi, tumor colli), kliniske funn (sår, tumor), endoskopi, positiv biopsi fra primærtumor og ultralydveiledet FNAC fra ev. regionale metastaser. Biopsimaterialet bør undersøkes mtp. HPV-status. 

CT/MR hode/hals, CTtoraks og leverfunksjonsprøver hører også med i utredningen (tabell 17.1). I følge nyere undersøkelser, er CT og MR like verdifulle bildediagnostiske metoder for undersøkelser preoperativt. Viktig å vite preoperativt er tegn til infiltrasjon i den nevrovaskulære bunt ipsilateralt (a.lingualis og n.hypoglossus), infiltrasjon i munngulv eller om tumor krysser midtlinjen. Dersom tumor krysser midtlinjen må tumors relasjon til kontralaterale nevrovaskulære bunt kartlegges. PET/CT har ingen fordeler framfor MR i primærutredning ved orofarynkskreft, men har en plass ved mistanke om residual tumor og residiv, og kan være til hjelp under inntegning av de respektive målvolum på CT doseplan (Trotta et al., 2011). 

Stadium 

Modalitet 

Evidensnivå 

CT og/eller MR (Arya et al., 2014; Dammann et al., 2005; Leslie et al., 1999; Sigal et al., 1996)  

  • CT primært, inkl. toraks. 
  • MR bedre enn CT på retrofaryngeal affeksjon og ved affeksjon av munnhule 

N - 

Se tabell kapittel TNM stadieinndeling

 

Siste faglige endring: 27. november 2023