Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

15.5. Diagnostikk

Diagnosen nasofarynkskreft baserer seg på ovenfor nevnte symptomer, kliniske funn (tumor nasofarynks/colli, sekretorisk otitt), positiv biopsi fra primærtumor og ultralydveiledet FNA fra ev. regionale metastaser. Biopsimaterialet bør undersøkes mtp. EBV, og i fall positiv, kan serologi for EBV DNA (pEBV DNA) ev. brukes til å følge sykdomsforløpet (W. Y. Wang et al., 2013).

CT hode/hals/toraks er obligat for all kreft i hode/hals-regionen, med mulig unntak av T1-2 glottisk larynkskreft. MR er den viktigste bildedannende modalitet mtp. sykdomsutbredelse i skallebasisnivå, og bør gjøres på alle med nasofarynkskreft. Nasofarynkskreft er den kreftform i hode/hals-regionen som oftest gir fjernmetastaser. PET/CT bør derfor inngå ved avanserte stadier. PET/CT kan også være til hjelp under inntegning av de respektive målvolum på CT doseplan.

Tabell 15.1

Stadium

Modalitet

Evidensnivå

T

MR og CT (Abdel Khalek Abdel Razek & King, 2012; Arya et al., 2014; Dammann et al., 2005; King & Bhatia, 2010; King et al., 2008; Leslie et al., 1999; Sigal et al., 1996)

D

  • MR primært
    • Undersøkelsen må inkludere skallebasis
    • Supplerende CT hvis klinisk mistanke om affeksjon av kortikalt skjelett

N-M

Se tabell i kapittel Bildediagnostikk av lymfeknuter og fjernmetastaser

 

Sist faglig oppdatert: 07. mai 2020