Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

15.1. Anatomi, lymfedrenasje og spredningsmønster

Figur 15.1: Nasofarynks anatomi
Figur 15.1: Nasofarynks anatomi

Regional anatomi

Nasofarynks strekker seg fra skallebasis til den bløte ganes overside. Choanae danner fremre begrensning. Bakveggen ligger an mot C1-C2 (atlas og axis). På lateralveggene finnes utmunning av tuba Eustachii (torus tubarius) og fossa Rosenmüller. De fleste tumorer i nasofarynks utgår fra fossa Rosenmüller.

ICD 10 har følgende koder for de respektive lokalisasjoner i nasofarynks:

C11.0

Øvre vegg i nasofarynks

C11.1

Bakre vegg i nasofarynks

C11.2

Sidevegg i nasofarynks

C11.3

Nasofaryngeal overflate av bløte gane

C11.8

Overlappende svulst i nasofarynks

C11.9

Nasofarynks, uspesifisert

Lymfedrenasje

Slimhinnen i nasofarynks er rikelig forsynt med lymfeårer som drenerer til retrofaryngeale og dype cervicale lymfeknuter. MR er godt egnet til kartlegging av lymfeknuter retrofaryngealt og på halsen, bedre enn PET/CT, og bør være standard i diagnostisering og staging av nasofarynkskreft. Spredning til lymfeknuter fra nasofarynkskreft synes å skje i ordnet rekkefølge, hvor første stasjon er de retrofaryngeale lymfeknuter. Direkte spredning til lymfeknuter på hals uten affeksjon av de retrofaryngeale forekommer sjeldent (King et al., 2000).

I hode/halsregionen er det nasofarynkskreft som har høyest forekomst av regionale lymfe­knute­metastaser. Eneste kurative behandling av nasofarynkskreft er strålebehandling, ev. i kombinasjon med kjemoterapi. Basert på erfaring, har praksis vært å bestråle hele halsen, uavhengig av stadium. Dette medfører betydelig grad av bivirkninger, både akutte og sene. Reduksjon av volum som skal bestråles vil bidra til reduserte bivirkninger. I en metaanalyse som omfattet 2920 pasienter med nasofarynkskreft og som var undersøkt med MR, hadde 85 % spredning til lymfeknuter. Vanligst var metastaser til retrofaryngeale lymfe­knuter (69 %) og til regio II (70 %). Forekomst av lymfeknutemetastaser til regio III, IV og V var hhv. 45 %, 11 % og 27 %. I de øvrige regioner var forekomsten 3 % eller mindre. Ved N0 antyder forfatterne muligheten av bare å bestråle retrofaryngeale lymfeknuter samt regio II, III og Va (Ho, Tham, Earnest, Lee, & Lu, 2012).

Sist faglig oppdatert: 07. mai 2020