24.3. Bakgrunn og arbeidsprosess ved første utgave av handlingsprogrammet
Utvikling av de nasjonale handlingsprogrammene for kreftbehandling var et viktig tiltak under Nasjonal strategi for kreftområdet 2006–2009 (forlenget til 2011) (Nasjonal strategi for kreftområdet 2006-2009, 2006). Og videre utvikling av de nasjonale handlingsprogrammene er en kjerneoppgave i oppfølging av Sammen mot kreft- Nasjonal Kreftstraetgi 2013–2017 (Sammen - mot kreft: nasjonal kreftstrategi 2013-2017, 2013), og i videreføringen og oppdateringen av denne, jf. Nasjonal kreftstrategi Leve med kreft (2018–2022). Nasjonale handlingsprogrammer for kreftbehandling skal bidra til at det offentlige tilbudet i kreftomsorgen blir av god kvalitet og likeverdig over hele landet.
Helsedirektoratet rettet derfor en henvendelse til den onkologiske faggruppen (Norsk forening for hode-halskreft) og ba om forslag til representanter til en arbeidsgruppe som skulle settes sammen av fageksperter, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Helsedirektoratet. Det ble bedt om at alle nødvendige faggrupper skulle være representert, og at gruppen skulle bestå av fagfolk fra alle helseregioner.
De regionale helseforetakene (RHFene) er gitt mulighet til å gi tilbakemelding på arbeidsgruppenes sammensetning. RHFene ble også bedt om at fagfolk innenfor rammen av sin arbeidstid ble fristilt til retningslinjearbeidet, jf. Oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Helsedirektoratet ferdigstilte i samarbeid med arbeidsgruppen et første utkast av handlingsprogrammet mars 2019, og utkastet til retningslinjen ble sendt på høring april 2019 til RHF-ene, Den norske legeforening, Kreftforeningen, Munn- og halskreftforeningen og Norsk Forening for hode-halskreft. Innspillene ble gjennomgått og innarbeidet i endelig utgave, som ble ferdigstilt og publisert mai 2020.
Arbeidsgruppens medlemmer – første utgave
Arbeidsgruppen har hatt følgende medlemmer:2
| Jan Folkvard Evensen | onkolog, Avd. for kreftbehandling, Kreftklinikken, Oslo Universitetssykehus – Radiumhospitalet |
| Terje Osnes | ØNH-lege, Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi, Oslo Universitetssykehus |
| Stein Lybak | ØNH-lege, Hode/hals-klinikken, Haukeland Universitetssykehus |
| Åsa Karlsdottir | onkolog, Avdeling for Kreftbehandling og medisinsk fysikk, Haukeland Universitetssykehus |
| Leif Anders Holmen | ØNH-lege, ØNH avdelingen, St. Olavs Hospital |
| Jo Åsmund Lund | onkolog, Kreftklinikken, St. Olavs Hospital |
| Ole Vik | ØNH-lege, ØNH avdelingen, UNN |
| Eivind Smeland | onkolog, Kreftavdelingen, UNN |
| Svetlana Tafjord | patolog, Klinikk for laboratoriemedisin, Avdeling for patologi, Oslo Universitetssykehus |
| Trond Mogens Aaløkken | radiolog, Klinikk for radiologi og nukleærmedisin, KRN, Oslo Universitetssykehus |
| Åse Bratland | onkolog, Kreftklinikken, Seksjon for hode-halskreft, Oslo Universitetssykehus |
| Kirsten Marienhagen | onkolog, Stråleterapien, Kreftavdelingen, UNN
|
| Mirjam Delange Alsaker | onkolog, Kreftklinikken, St. Olavs Hospital
|
2Enkelte representanter har per dags dato gått ut av arbeidsgruppen, og har blitt erstattet av nye personer fra samme helseregion.
Gradering av kunnskapsgrunnlaget
Ved utarbeiding av nasjonale retningslinjer stilles det krav om at all relevant kunnskap på området hentes frem, beskrives og vurderes på en systematisk og åpen måte.
I denne versjonen av retningslinjen har man i deler av handlingsprogrammet anvendt gradering av evidensnivå (A–D) for å vise hvilket vitenskapelig grunnlag kunnskapen er basert på.
| Studietype | Evidensnivå | Gradering av evidensnivå |
|---|---|---|
| Kunnskap som bygger på systematiske oversikter og meta-analyser av randomiserte kontrollerte studier. | Nivå 1a
Nivå 1b | A |
| Kunnskap som bygger på minst én godt utformet kontrollert studie uten randomisering | Nivå 2a
Nivå 2b | B |
| Kunnskap som bygger på godt utformede ikke eksperimentelle beskrivende studier, som sammenlignende studier, korrelasjonsstudier og case studier | Nivå 3 | C |
| Kunnskap som bygger på rapporter eller oppfatninger fra eksperter, komiteer og/eller klinisk ekspertise hos respekterte autoriteter | Nivå 4 | D |
I disse retningslinjene er kun kunnskapsgrunnlaget og ikke anbefalingene gradert. Hvis selve anbefalingene skal graderes, (for eksempel ved bruk av GRADE-systemet, må man - i tillegg til å ha vurdert kunnskapsgrunnlaget - også legge inn en vurdering av både kost-nytte og andre forhold (klinisk erfaring, skjønn, etikk, osv.). Dette er ikke gjort eksplisitt i forbindelse med dette arbeidet, og anbefalingene er derfor ikke gradert.
For å indikere kunnskapsgrunnlaget for våre anbefalinger, har vi brukt gradering A–D. En anbefaling som er anført med D behøver derfor ikke å være en svakere anbefaling enn en som er anført A, B eller C. Det henspeiler kun til kunnskapsgrunnlaget anbefalingen er basert på. I enkelte sammenhenger vil klinisk erfaring og gjeldende praksis være et godt grunnlag for anbefalingen. I andre sammenhenger er det uttrykk for at det ikke finnes tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon for anbefalingen, selv om det hadde vært ønskelig.