Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

3.3. Genekspresjonsanalyser

Så langt har prognostisering av hode-/halskreft vært basert på tumorstørrelse og lokalisasjon og tilstedeværelse av lymfeknutemetastaser. I nær fremtid kan genekspresjonsanalyser tenkes å få prognostisk så vel som terapeutisk betydning. Utvikling av «microarray» teknologi har muliggjort klassifisering av hode-/halskreft i undergrupper basert på genekspresjon. Således har Chung og medarbeidere ved hjelp av microarray teknikk identifisert 4 undergrupper av PEC i hode/hals-regionen – «basal, atypical, mesenchymal type and classic subtype» (Chung et al., 2004). Dette er verifisert av andre, og er helt i overensstemmelse med signaturer utviklet for PEC i lunge. Rapporter indikerer at disse ekspresjons-baserte subgruppene predikerer residivfri overlevelse. For hode-/halskreft gjenstår dette å bli verifisert. For andre kreftformer, som for eksempel brystkreft og glioblastom, har ekspresjonsbasert subklassifisering vært veiledende for translasjonsforskning og utvikling av nye behandlingsprinsipper. Et tilsvarende potensiale antas å foreligge for hode-/halskreft.

Et eksempel er en hypoksisk gen-profil utviklet av Toustrup og medarbeidere i Danmark (Toustrup, Sørensen, Alsner, & Overgaard, 2012). Den ble retrospektivt brukt til å analysere data fra DAHANCA 5, en randomisert studie av strålebehandling ± nimorazole (en hypoxic cell sensitizer). Man fant at nytten av nimorazol på lokoregional kontroll og sykdomsfri overlevelse var begrenset til pasienter med den mest hypoksiske genprofil. Signaturen kan således være prediktiv og til hjelp i seleksjon av pasienter i fremtidige studier med «hypoxic cell sensitizers». Verdien av hypoksi-profilen som prediktiv test blir for tiden undersøkt i 3 internasjonale kliniske studier (EORTC 1219/DAHANCA 29), NIMRAD og DAHANCA 30 (Danish Head and Neck Cancer Group), de to førstnevnte er lukket for inklusjon pga dårlig rekruttering.

Anbefaling:

  • Genekspresjonsanalyser har foreløpig ingen klinisk betydning ved hode-/halskreft.

Sist faglig oppdatert: 07. mai 2020