Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

9.1. Kirurgi

Kirurgi og strålebehandling er basis for behandling av hode-/halskreft. Behandlingen styres av flere faktorer. Ved all kirurgi er pasientens operabilitet, tumorresektabilitet og risikoen for funksjonsbortfall avgjørende.

Pasientens operabilitet avhenger av allmenntilstand og annen sykelighet, spesielt hjerte-lunge­funksjon. Også evnen til å samarbeide postoperativt og under rehabilitering er av betydning.

Tumorresektabiliteten er avhengig av tumorlokalisering, tumorstørrelse og histologi. Generelt gjelder at mindre svulster (stadium I–II) behandles med enten kirurgi eller strålebehandling, mens større svulster (stadium III og IV) oftest får kombinasjonsbehandling, eventuelt også med kjemoterapi. Hva som velges som primærbehandling, og eventuelt rekkefølgen, er avhengig av lokalisasjon. Kirurgi vil oftest være primærbehandlingen ved svulster på leppe, i munnhule og larynks, mens strålebehandlingen gjerne vil være primærbehandlingen ved svulster i svelget.

Kirurgisk behandling av primærtumor

Ved kirurgisk reseksjon av primærtumor etterstrebes generelt makroskopisk margin på 10 mm. Dette må imidlertid modifiseres avhengig av tumorlokalisasjon, histologi og risikoen for funksjonsbortfall. Ved tumorlokalisering i glandula parotis og preoperativt normal funksjon av nervus facialis, tilstrebes nervesparende kirurgi og følgelig mer knappe kirurgiske marginer. Også ved endoskopisk larynkskirurgi vil muligheten for marginer være begrenset.

Kirurgisk behandling på halsen (halslymfeknutedisseksjon (HLD))

Operasjon på halsen kan være for å få diagnostisk avklaring eller en del av behandlingen. Diagnostisk (eller elektiv) halslymfeknutedisseksjon gjøres i hovedsak ved orale karsinomer, der man har sett at 20–25 % har okkult metastasering tross adekvat preoperativ utredning (preoperativ N0-hals).

Elektiv HLD må vurderes i lys av endringene i TNM 8th Edition.

Oftest spares funksjonelt viktige strukturer på halsen, inkl. nervus accessorius, vena jugularis interna og musculus sternocleidomastoideus. Avhengig av lymfeknutemetastasenes lokalisering og forhold til omgivelsene, må eventuelt noen av disse strukturene ofres. Dette benevnes da som en radikal halslymfeknutedisseksjon (type 1–3, avhengig av hvor mange av de tre strukturene som er ofret).

Sist faglig oppdatert: 07. mai 2020