Utredning for sekundærforebygging
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Utredningen etter hjerneslag/TIA bør avklare årsak og risikofaktorer for å sikre optimal sekundærforebygging.**
Se anbefalinger i akuttkapittel om bildediagnostikk
Se anbefaling om hjerterytmemonitorering ved akutt hjerneinfarkt og anbefaling om hjerterytmemonitorering ved akutt hjerneblødning
Se anbefaling om behandling av carotisstenoser
Se anbefaling om antikoagulasjon og anbefaling om platehemming
Se anbefaling om levevaner
Se også anbefalinger i Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom
God sekundærprofylakse bygger på kunnskap om de aktuelle risikofaktorer hos pasienten og hvordan disse eventuelt kan reduseres og modifiseres. Omfanget av den kliniske utredningen må individualiseres avhengig av det kliniske bildet, alder og eventuelle andre sykdommer. Sykehistorie, kliniske funn og resultater av bildeframstilling av hjernen og eventuelle undersøkelser av karsystem og hjerte, samt funn ved blodprøver, vil som regel klarlegge den sannsynlige årsaken til hjerneslag og TIA. Noen ganger må mer omfattende utredning gjennomføres.
Vurdering av risiko for framtidige episoder bør gjøres, da dette kan ha betydning for hvor intensiv den sekundærforebyggende behandlingen bør være. Det er viktig å identifisere på et tidlig tidspunkt pasienter med særlig høy risiko slik som multiple risikofaktorer, metabolsk syndrom og familiære hyperlipidemier.
Den anbefalte kontroll etter tre måneder av alle slagrammede er en kontroll som bør ha som et av sine hovedformål å sikre at adekvat utredning er gjennomført og at optimal sekundærprofylakse er implementert
Se anbefaling i behandlingskjeden; kontroll etter gjennomgått hjerneslag.
Se nasjonal faglig retningslinje for diabetes
De viktigste faktorer som bør avklares, er høyt BT, røyking, lite fysisk aktivitet, diabetes, atrieflimmer, høyt kolesterol og symptomgivende høygradige karotisstenoser,da disse faktorer bidrar helt eller delvis til omlag 85 % av alle hjerneslag [233];[234]
233. Kjell Asplund. Stroke–riskfaktorer och primärprevention. Läkartidningen. 2003. 100. 3500-5.
234. Peter M Rothwell, Ale Algra, Pierre Amarenco. Medical treatment in acute and long-term secondary prevention after transient ischaemic attack and ischaemic stroke. The Lancet. 2011. 377. 1681-1692.
Sist faglig oppdatert: 21. desember 2017
Helsedirektoratet (2017). Utredning for sekundærforebygging [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 21. desember 2017, lest 19. oktober 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/sekundaerforebygging-undersokelse-og-behandling-ved-hjerneslag/utredning-for-sekundaerforebygging