Gå til hovedinnhold
ForsidenHjerneslagAkuttfasen – undersøkelse og behandling ved hjerneslagSpesielle tilstander; disseksjoner og sinusvenetrombose

Disseksjoner – antitrombotisk profylakse etter akutt hjerneinfarkt

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

Platehemmer foretrekkes vanligvis fremfor antikoagulasjon som profylakse mot hjerneinfarkt de første tre måneder etter carotis- eller vertebralisdisseksjon.

SIGN: B2b

Hvis det er mistanke om disseksjon i precerebrale eller cerebrale arterier, vil CT-angio, CTA,  eller MR og MR-angio vanligvis påvise disseksjonen. De fleste pasienter med hjerneinfarkt/TIA vil bli undersøkt med angiografi, og disseksjoner vil derfor kunne bli oppdaget ved vanlig rutineutredning.

CTA- og MR- serier kan utfylle hverandre [219]. Viktige momenter i bildefremstilling av disseksjon er typisk utseende innsnevring av lumen i noen tilfeller (string sign, CTA), og direkte fremstilling av hematom i karveggen (MR). Det enkelte sykehus kan velge den undersøkelse som er mest hensiktmessig, og ved diagnostisk tvil eventuelt begge. Konvensjonell angiografi er sjelden aktuelt.

.
 

I en Cochraneanalyse fra 2010 fant man ingen randomiserte kontrollerte studier som sammenlignet platehemmer og antikoagulasjon som profylakse etter disseksjon etter karotis- eller vertebralisdisseksjon [218].

I en randomisert kontrollert studie fra 2015 som sammenlignet platehemmer og antikoagulasjon som profylakse etter disseksjon etter karotis- eller vertebralisdisseksjon hos 250 pasienter, var det ingen forskjell mellom gruppene. Forekomsten av residivt slag eller død var 1-2%. Det ble anslått at det ville kreve en ny studie med 10.000 pasienter for å påvise en forskjell [217]. Det er svært lite trolig at en slik studie vil bli gjennomført.

Det er derfor ikke evidensgrunnlag for å anbefale antikoagulasjon fremfor platehemmer. Platehemmende behandling er enklere og har færre bivirkninger og vil derfor da som oftest være et naturlig førstevalg.

Det er ikke evidensgrunnlag for å gi generell anbefaling om nytte av profylakse etter de tre første måneder.

 

Populasjon (P)
Pasienter med påvist disseksjon i arteria karotis eller -vertebralis
Tiltak (I)
Antikoagulasjon som profylakse mot hjerneinfarkt de første tre måneder etter disseksjon
Sammenligning (C)
Platehemmer

217. CADISS Trial Investigators. Antiplatelet treatment compared with anticoagulation treatment for cervical artery dissection (CADISS): a randomised trial. The Lancet Neurology. 2015. 14. 361-367.

218. Philippe Lyrer, Stefan Engelter. Antithrombotic drugs for carotid artery dissection. The Cochrane Library.

219. James M Provenzale, Basar Sarikaya. Comparison of test performance characteristics of MRI, MR angiography, and CT angiography in the diagnosis of carotid and vertebral artery dissection: a review of the medical literature. American Journal of Roentgenology. 2009. 193. 1167-1174.


Siste faglige endring: 21. desember 2017 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2017). Disseksjoner – antitrombotisk profylakse etter akutt hjerneinfarkt [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 21. desember 2017, lest 11. juli 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/akuttfasen-undersokelse-og-behandling-ved-hjerneslag/spesielle-tilstander-disseksjoner-og-sinusvenetrombose/disseksjoner-antitrombotisk-profylakse-etter-akutt-hjerneinfarkt

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

Om oss
Jobbe hos oss
Kontakt oss

Postadresse:
Helsedirektoratet
Postboks 220, Skøyen
0213 Oslo

Aktuelt

Nyheter
Arrangementer
Høringer
Presse

Om nettstedet

Personvernerklæring
Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
Besøksstatistikk og informasjonskapsler
Nyhetsvarsel og abonnement
Åpne data (API)
Følg oss: