Forebygging og behandling ved delir hos hjerneslagpasienter
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Det bør gjennomføres systematisk undersøkelse for eventuelt å identifisere utløsende faktorer ved akutt delir i tilknytning til hjerneslaget. **
Ved akutt delir bør det etableres et trygt og forutsigbart miljø rundt pasienten, og behandling med legemidler bør begrenses.
SIGN: C3.
Avdelingen bør ha rutiner og kunnskap omkring delir, slik at pasienter blir kartlagt for risikofaktorer for om mulig hindre utvikling av delir.
Utløsende faktorer for utvikling av delir hos hjerneslagpasienten kan være selve hjerneslaget, infeksjoner, urinretensjon, obstipasjon, legemidler, høy alder og psykiske faktorer [186];[190]; [189]. Relevante blodprøver knyttet til problemstillingen må tas [189].
Det bør skilles mellom hyperaktivt og hypoaktivt delir. Det hyperaktive delir er preget av psykomotorisk uro, ofte med hallusinasjoner. Ved hypoaktivt delirium ser en forstyrret konsentrasjon og oppmerksomhet [187]. I begge tilfeller foreligger desorientering for tid, rom og situasjon [190];[189].
Ved akutt delir bør det etableres et trygt og forutsigbart miljø rundt pasienten hvor en prøver å unngå fysiske hindre i størst mulig grad og hvor normal døgnrytme tilstrebes. (SIGN: C3)
Medikamentell behandling bør begrenses, men kan benyttes ved stor uro, aggresjon og utagering med psykotiske symptomer. (SIGN: C3)
Hjerneslag innebærer risiko for utvikling av delir [186][188][190][189]). Det er viktig å forebygge at delir oppstår i forbindelse med hjerneslaget.
Forvirringstilstander kan medføre lengre sykehusopphold, nedsatt funksjon i dagliglivets aktiviteter og økt dødelighet [188];[190];[186]. Ved behandling og god oppfølging har delir vanligvis kort varighet [188]).
186. José M Ferro, Lara Caeiro, Ana Verdelho. Delirium in acute stroke. Current opinion in neurology. 2002. 15. 51-55.
187. Yngve Gustafson, Maria Lundström, Gösta Bucht, Agneta Edlund. Delirium hos äldre kan förebyggas och behandlas. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 2002. 122. 810-814.
188. John McManus, Rohan Pathansali, Rob Stewart, Alastair Macdonald, Stephen Jackson. Delirium post-stroke. Age and ageing. 2007. 36. 613-618.
189. Anette Hylen Ranhoff. MEDISIN OG VITENSKAP-Legemidler i praksis-Medikamentell behandling av delirium hos eldre. Tidsskrift for den Norske Laegeforening. 2004. 124. 3072-3074.
190. Ai Zhen Sheng, Qing Shen, Dennis Cordato, Yun Yun Zhang, Yin Chan, Daniel Kam. Delirium within three days of stroke in a cohort of elderly patients. Journal of the American Geriatrics Society. 2006. 54. 1192-1198.
Helsedirektoratet (2017). Forebygging og behandling ved delir hos hjerneslagpasienter [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 21. desember 2017, lest 15. april 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/akuttfasen-undersokelse-og-behandling-ved-hjerneslag/komplikasjoner-forebygging-og-behandling/forebygging-og-behandling-ved-delir-hos-hjerneslagpasienter