Barnehage: Helsestasjonen skal ha et systematisk samarbeid med barnehager i kommunen
Helsestasjoner og barnehager har til sammen god kunnskap om barnepopulasjonen og kjennskap til barn i kommunen. Helsestasjonen bør derfor samarbeide med barnehagene i kommunen på systemnivå.
Helsestasjonen kan samarbeide med barnehager på individnivå om barn med behov for ekstra oppfølging. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere behov for samarbeid på individnivå.
Helsestasjonen og barnehagene bør ha skriftlige samarbeidsavtaler. Tjenestene bør sørge for gjensidig kunnskap om og avklaringer av roller i samarbeidet.
En måte å organisere samarbeidet kan være gjennom Familiens hus, som er opprettet i mange kommuner.
Systemrettet samarbeid
Det systemrettede samarbeidet kan omfatte felles temadager om barn i kommunen, der helsestasjonen og barnehagene deltar og diskuterer temaer som er av interesse for begge tjenestene og felles utfordringer tjenestene oppdager i sitt arbeid.
Aktuelle temaer på temadager kan for eksempel være:
- forebygging, avverging og avdekking av vold og overgrep mot barn, se anbefalingen Vold, overgrep og omsorgssvikt.
- skader og ulykker
- ernæring
- søvn
- mobbing
Legemiddelhåndtering
Helsestasjonstjenesten skal bidra til at det etableres rutiner for håndtering av legemidler i barnehager, skoler og skolefritidsordninger, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 8.[5]
Det innebærer at helsestasjonen skal bidra i å utarbeide rutiner om forsvarlig oppbevaring, administrering og utdeling av legemidler i barnehager, herunder rutiner for opplæring av personell i barnehagen som skal bistå barn med medisineringen.
Helsestasjonens ansvar forutsetter at ledelsen i barnehagen tar kontakt med helsestasjonen ved behov for bistand.
For informasjon om legemiddelhåndtering i skolen, se under praktisk i anbefalingen Systemrettet samarbeid i kapittelet Skolehelsetjenesten: Samarbeid med skolen.
Miljørettet helsevern
Helsestasjonen bør hjelpe barnehagen med å etterleve kravene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. For mer informasjon, se veilederne til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.
Individrettet samarbeid
I den grad det er ønskelig kan helsestasjonen og barnehagene samarbeide om utsatte barn med behov for ekstra oppfølgning. Dette kan for eksempel gjelde:
- barn som har utfordringer knyttet til språkutvikling
- kronisk syke barn
- annen bekymring for barn
Samarbeidet om enkeltindivider kan bare skje etter samtykke fra foreldrene. Innhentet samtykke bør journalføres i barnets journal på helsestasjonen, jf. journalforskriften § 8.[31]
Ved behov kan helsestasjonen også kontakte og samarbeide med PPT. Se også samarbeidsveilederen om barn og unge med habiliteringsbehov.
Informasjon om barnehagetilbud
Helsestasjon bør informere foreldre om barnehagetilbudet i kommunen og mulighetene til å søke barnehageplass. Se nettsiden barnehagefakta.no.
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Helsestasjonen skal ha rutiner for, og legge til rette for, samarbeid med relevante kommunale tjenester, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 4 bokstav b.[5] Det anbefales at helsestasjonen samarbeider med barnehagene i kommunen på systemnivå, eventuelt på individnivå ved særlig behov. Det er kommunens ansvar å legge til rette for at slikt samarbeid kan gjennomføres, se kapittelet Fellesdel: Ledelse, styring og brukermedvirkning.
Hele 90,4 % av barn i barnehagealder går i barnehage i Norge.[138] Helsestasjonstjenesten og barnehagene forholder seg til og ser de samme barna regelmessig. De kan derfor ha stor nytte av å dele erfaringer og kunnskap om barnepopulasjonen i kommunen gjennom et systemrettet samarbeid. Samarbeidet mellom helsestasjonen og barnehagene kan også være nyttig i kommunens folkehelsearbeid, jf. folkehelseloven § 5.[27]
God kvalitet på det fysiske og psykososiale miljøet i barnehagen er viktig for barnas helse, trivsel og læring. Kartlegginger gjennomført av Helsedirektoratet i 2013 og 2015, viser at mange skoler og barnehager i kommunene ikke er godkjent i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.[137] Personell tilknyttet helsestasjonen bør derfor være en bidragsyter i det miljørettede arbeidet i barnehagene, se mer i Veiledere om miljørettet helsevern i barnehager og skoler og anbefalingen Kommunelegen.
Samarbeid på individnivå
På individnivå kan samarbeid være nyttig for å gi barn med behov for ekstra oppfølgning god støtte. Helsestasjonen kan, ved hjelp av sin faglige kompetanse, bidra på et tidlig stadium for å identifisere ugunstige forhold og eventuelt iverksette tiltak. Barnehagen på sin side vil kunne bidra til å danne grunnlag for en treffende vurdering da de kjenner barnet og besitter en barnehagefaglig kompetanse. Familier som har behov for et utvidet tilbud i helsestasjon vil ofte ha behov for ekstra oppfølging også i barnehagen.
I kommuner og bydeler med mange barnehager og/eller lange avstander, vil det være ressurskrevende, og logistisk utfordrende å samarbeide på individnivå. Det blir derfor opp til den enkelte kommune å vurdere om og hvordan samarbeid på individnivå utføres.
Samarbeid på individnivå må baseres på samtykke fra barnets foreldre, ettersom individrettet samarbeid medfører at helsepersonellet på helsestasjonen utveksler opplysninger om barnets legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold, jf. helsepersonelloven § 21 og § 22.[14]
Familiens hus
Flere kommuner har etablert Familiens hus. Virksomheten omfatter ofte den lokale helsestasjonen, inkludert svangerskapsomsorg, åpen barnehage, forebyggende pedagogisk-psykologisk tjeneste og gjerne det kommunale barnevernet. Modellen, som bygger på prinsippene om tidlig innsats og «én dør inn» for samordnet hjelp, er godt egnet til å fange opp barn og familier med særskilt behov for støtte og oppfølging. Hensikten med samarbeidet er blant annet at familiene møter en helhetlig tiltakskjede.
Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
PPT er kommunens rådgivende og sakkyndige for spørsmål om blant annet barn og oppvekstforhold. PPT gir råd om trivsel, læringsmiljø og tilpasset opplæring. Helsestasjoner kan henvise barn direkte til PPT, etter samtykke fra foreldre.
5. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2018-10-19-1584. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450. https://lovdata.no/SF/forskrift/2018-10-19-1584.
27. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). LOV-2011-06-24-29. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29.
31. Forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften). FOR-2019-03-01-168. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/forskrift/2019-03-01-168. https://lovdata.no/forskrift/2019-03-01-168.
14. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). LOV-1999-07-02-64. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64.
136. Håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet; 2008. Rndskriv I-5/2008. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/hod/dokumenter-fha/rundskriv/i-5_2008_rundskriv-av-11_06_08---rettet-14_08_08.pdf. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/hod/dokumenter-fha/rundskriv/i-5_2008_rundskriv-av-11_06_08---rettet-14_08_08.pdf.
137. Kartlegging av miljøstatus i landets barnehager i 2015: rapport med resultater og forslag til oppfølging. Oslo: Helsedirektoratet; 2016. IS-2447. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1157/Kartlegging-av-miljostatus-i-landets-barnehager-i-2015-IS-2447.pdf. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1157/Kartlegging-av-miljostatus-i-landets-barnehager-i-2015-IS-2447.pdf.
138. Barnehager, 2015, endelige tall [nettdokument]. Oslo: Statistisk sentralbyrå [oppdatert 20. april 2016; lest 26. juni 2017]. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/barnehager/aar-endelige/2016-04-20. https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/barnehager/aar-endelige/2016-04-20.
139. Miljø og helse i barnehagen: veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Oslo: Helsedirektoratet; 2014. IS-2072. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/419/Miljo-og-helse-i-barnehagen-Veileder-til-forskrift-om-miljørettet-helsevern-i-barnehager-og-skoler-IS-2072.pdf. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/419/Miljo-og-helse-i-barnehagen-Veileder-til-forskrift-om-miljørettet-helsevern-i-barnehager-og-skoler-IS-2072.pdf.
Sist faglig oppdatert: 11. november 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Barnehage: Helsestasjonen skal ha et systematisk samarbeid med barnehager i kommunen [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 11. november 2019, lest 23. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/helsestasjon-05-ar/barnehage-helsestasjonen-skal-ha-et-systematisk-samarbeid-med-barnehager-i-kommunen