Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

7.3. Behandling

Generelt

  • For behandling av AIS, se avsnitt "Adenocarcinoma in situ" i kapittel Diagnostikk.
  • Lokale destruktive metoder (kryo, laservaporisering, diatermi) anbefales ikke som primær behandling for CIN2+, fordi man ikke får histologi til vurdering av grad og utbredelse.
  • Konisering øker risiko for preterm fødsel (Kyrgiou et al., 2016). Se Veileder i obstetrikk om premaligne og maligne forandringer i cervix i svangerskapet.
  • Man må få med overgang sylinder-platepitel (SCJ) og øvre del av lesjonen dersom man velger å konisere.
  • Ved ufri øvre/endocervikale reseksjonskant er risikoen for recidiv høyere enn ved ufri nedre/vaginale reseksjonskant.
  • CIN1 er uttrykk for HPV infeksjon, og behandles i utgangspunktet ikke. Ved persistens i 12–24 måneder, kan man gjøre en klinisk vurdering i forhold til alder og fremtidig fertilitets ønske hvis man skal behandle. Unngå diagnostisk konisering pga persisterende HPV infeksjon uten cytologiske funn. Erfarne kolposkopister kan vurdere å behandle med ablasjon (vaporisering med diatermi eller laser) ved vedvarende CIN 1, dersom TZ 1 og 2 foreligger. Man må sørge for minst 6 mm dybde ved behandlingen.
  • CIN 2 skal i regelen behandles, men kan observeres hos kvinner under 30 år dersom: lesjonen er liten, avgrensbar og ikke omfatter cervical kanalen (TZ1 og TZ2) og lesjonen ikke er forårsaket av HPV16. Studier har vist at opptil 60 % av CIN2 lesjoner hos kvinner under 30 år går i regress i løpet av 2 år, mens risikoen for progresjon er 11 % (Tainio et al., 2018). Ekspektanse kun ved forventet god compliance; kontroll hver 6 mnd. med cytologi, HPV test, kolposkopi og evnt. biopsi, i maksimum 2 år.
  • Utredning og behandling av premaligne lidelser i cervix skal meldes til Kreftregisteret på eget CIN-skjema.

Konisering

  • Indikasjon for konisering:
    • CIN 2+ (hos ikke-gravide), se ovenfor.
    • Ved mistanke om mikroinvasjon ved kolposkopi vurdert av erfaren kolposkopist, skal det gjøres diagnostisk konisering (OBS! ikke ved makroskopisk tumor).
    • Dersom biopsier viser tidlig/mikroinvasiv cancer, uten makroskopisk tumor, er diagnostisk kon indisert.
    • Ved uavklart histologisk diagnose, dvs. diskrepans mellom cytologisk og histologisk diagnose (diagnostisk konisering).
    • I utvalgt tilfeller ved persisterende CIN 1.
  • Metode:
    • Kolposkoper alltid før konisering.
    • Slynge (LEEP / LOOP / LLETZ)/ nåleeksisjon (NETZ) / laser.
    • Fortrinnsvis i lokalanestesi. I vanskelige tilfeller kan narkose vurderes.
  • Konus størrelse:
    • Lesjonen bør fjernes kolposkopiveiledet med en dybde på minimum 8 mm.
    • Behandling tilpasses type transformasjonssone (TZ).
    • TZ bør tilstrebes fjernet i sin helhet.
    • Overgangen mellom sylinder og plateepitel (SCJ) skal fjernes (Tatti, Bornstein, & Prendiville, 2013).
    • Hos unge med fremtidig barneønske bør minst mulig vev fjernes (konus dybde viktigere å begrense, enn konus overflate) (Nøhr, Tabor, Frederiksen, & Kjær, 2007; Sadler et al., 2004; C. Tropé, 2014).
    • Generell vaporisering/elektrokoagulering av sårbunn og reseksjonskantene er kun for hemostase. Unngå cervical kanalen pga økt stenose risiko.
    • Ved endocervical lesjon eller AIS, og bekymring for om øvre reseksjonsrand er fri, kan det tas avsluttende prøve fra endocervix med curette for vurdering av inngrepets radikalitet.

Hysterektomi

  • Vurderes ved persisterende eller residiverende CIN 2+ etter tidligere konisering/re-konisering eller ved tilleggsindikasjon. Vurder om man kan komme til mål med re-konisering før hysterektomi.
  • Vaginal hysterektomi er egnet, da man har best oversikt over evt. forandringer på ekto-cervix. Uansett operasjonsmetode, skal man kartlegge dysplastiske forandringer og utbredelse ved å kolposkopere og evt. bruke jod for å få fjernet forandringene med god margin. Slimhinnene i vaginaltoppen bør ikke dras inn i suturene, da evt. gjenværende dysplasi kan bli vanskelig å oppdage ved påfølgende kontroller.
  • Mer liberal holdning til hysterektomi ved AIS da dette er en multifokal sykdom, fri rand kan være vanskelig å oppnå og cytologibasert kontroll av sylinderepitel er mer usikker (Li & Zhao, 2013).
  • Hysterektomi bør anbefales til kvinner over fertil alder, hvis det ikke er frie render etter rekonisering og det er unormal celleprøve eller positiv HPV test ved kontroll.
  • Ved ikke fri nedre rand etter hysterektomi for CIN2+ skal suspekte lesjoner biopseres.

Komplikasjoner etter konisering

Tidlige komplikasjoner (innen 1 dag)

  • Peroperativ perforasjon til nabo organer.
  • Per- eller postoperativ blødning (Hagen, Skjeldestad, Bratt, Tingulstad, & Lie, 1998).

Behandles med: Tampong/kompresjon, Cyklokapron (lokalt/systemisk), sutur.

  • Infeksjon: Behandles med antibiotika iht. Resistensbestemmelse, evt.: Flagyl/Doxycyclin.

Senkomplikasjoner (senere enn 14 dager)

  • Cervix stenose (dysmenorè, hematometra) (Hagen et al., 1998). Risikoen øker hos postmenopausale kvinner, og kan maskere senere endometriecancer. Det finnes få studier som omhandler dette.
  • Prematur fødsel (cervix insuffisiens) (Kyrgiou et al., 2006; Sjøborg et al., 2007).
  • Sen abort (Larsen, 2011).

Angående cerclage i aktuelt, og kontroller i påfølgende svangerskap; se Veileder i Obstetrikk (O.-E. Iversen, L.E., Baasland, & Kirschner, 2014) på Den norske legeforening sine nettsider.

Sist faglig oppdatert: 28. juni 2021