Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

1.3. Forekomst og prognose

Gynekologisk kreft - forekomst og prognose.png

Livmorkreft, også kalt endometriecancer (EC), er den vanligste gynekologiske kreftsykdommen i den vestlige verden. Det er den 5. hyppigste kreftformen hos kvinner i Norge (etter bryst-, colon-, lunge- og hudkreft). Insidens: 27,7 nye tilfeller per 100.000 kvinner per år i Norge (Larsen, 2019). Årlig diagnostiseres 762 (2014–2018) nye tilfeller i Norge. Sykdommen rammer i hovedsak eldre kvinner, men forekommer i økende grad også hos premenopausale. Gjennomsnittlig alder ved diagnose er 65 år. Mortaliteten er lav.

EC er tradisjonelt delt inn i to typer:

Type I: Endometroid
Type II: Ikke-endometroid (serøs og klarcellet).

Type I utgjør 80–90 % av alle EC mens type II utgjør 10–20 % av tilfellene, med følgende fordeling: Endometroid: 70–80 %, Serøs: 5–10 %, Klarcellet: 3 %. Ca 80 % av type I diagnostiseres ved stadium I, for klarcellede EC er dette 50 %, og for serøse EC 37 %.

Prognose

Relativ 5-års overlevelse for hele gruppen er 84,4 % og 10-års overlevelse på 83,1 % (2014–2018) (Larsen, 2019). Ved antatt lokalisert sykdom er relativ 5-års overlevelse 96.3 %, og ved fjernmetastaser 39.3 % (2014–2018) (Larsen, 2019).

Kjente prognostiske faktorer (Rose, 1996):

  • Alder, paritet (Albrektsen, Heuch, Wik, & Salvesen, 2009).
  • FIGO stadium, tumorstørrelse (Ytre-Hauge et al., 2015)
  • Histologisk type og grad, karinfiltrasjon (Abeler & Kjørstad, 1991; Salvesen, Iversen, & Akslen, 1999)
  • Hormonreseptorkonsentrasjon (Salvesen, Haldorsen, & Trovik, 2012; Trovik et al., 2013)
  • Proliferativ aktivitet i tumor (Ki-67), patologisk uttrykking av tumorsuppressorgenet p 53 (Salvesen et al., 1999) (IIb)
  • De siste årene har flere studier beskrevet 4 distinkte molekylære sub-grupper av EC, med ulik risikoprofil for tilbakefall og progresjonsfri overlevelse. Enn så lenge finnes ingen resultater fra prospektive studier hvor disse molekulære risikogruppene er lagt til grunn for behandling (Talhouk et al., 2017).

Etiologi (epidemiologi)

Ca. 5 % av tilfeller av EC er arvelig betinget, de fleste av disse er assosiert med Lynch syndrom. De resterende tilfellene av EC er sporadiske.

Sporadisk form:

Ukjent etiologi, se risikofaktorer.

Arvelig form:

Nedarvet mutasjon i DNA reparasjonsgener (Lynch syndrom/HNPCC) (hMLH1, hMSH2, hMSH6, hPMS2) (Wijnen et al., 1999) (B)

Risikofaktorer

  • Langvarig, økt (endogent/eksogent), ensidig østrogenstimulering (Ali, 2014; Doherty et al., 2007; Pike et al., 1997)
  • Høy alder
  • Lav paritet (Dossus et al., 2010)
  • Overvekt (Zhang et al., 2014)
  • Diabetes mellitus (Luo et al., 2014)
  • Polycystisk ovariesyndrom (Harris & Terry, 2016)
  • Østrogenproduserende svulster (Knab, 1977)
  • Antiøstrogen-behandling hos postmenopausale (Tamoxifen) (Committee on Gynecologic Practice, 2014)

Sist faglig oppdatert: 28. juni 2021