Ved mistanke om endometriose/adenomyose, bør lege tilby jenter/kvinner hormonell behandling, dersom de ikke har tilfredsstillende effekt av basal smertelindring

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

Ekstern høring:

Høringsfrist 26. august 2026. Mer informasjon på høringssiden.

Hormonell behandling ved mistanke om endometriose startes opp etter en anamnese som inkluderer en strukturert gjennomgang av diagnosespesifikke symptomer. Rask identifisering er en forutsetning for rask igangsettelse av behandling. Behandlingens siktemål er menstruasjonsstopp eller så få menstruasjoner som mulig i løpet av et år. I tillegg til hormonell behandling bør videreføring av smertebehandling med NSAIDS og Paracetamol vurderes.

Anamnese

Anamnese bør inkludere kartlegging av:

Menarke
Symptomdebut, utvikling over tid og symptomfrekvens
Blødningsmønster
Diagnosespesifikke symptomer
- Smertefulle menstruasjoner, ofte med kramper i nedre del av magen (Dysmenore)
- Smerter ved samleie, spesielt ved dyp penetrasjon (Dyspareuni)
- Smerter ved avføring (Dyschezi) i tillegg til mer funksjonelle tarmplager som kvalme, oppblåsthet, forstoppelse, vekslende avføring.
- Smertefull eller hyppig vannlating (Dysuri)
- Symptomer på generell inflammasjon
- Grad av utmattelse
Familiehistorikk med endometriose/adenomyose
Faste legemidler
Bruk og effekt av smertestillende legemidler
Bruk av hormonholdige legemidler
Fysisk aktivitetsnivå
Tiltak for smertemestring
Infertilitet der det er aktuelt
Hvordan sykdommen påvirker psykososial og seksuell helse inkludert funksjonstap, fravær fra skole/jobb/sosiale aktiviteter, nedstemthet, uro knyttet til videre sykdomsforløp, søvnvansker, seksualliv og samliv
(se anbefaling om rutiner for utredning og behandling, under «Praktisk informasjon», overskriften «Utdyping av psykososial og seksuell helse»)

Ved mistanke om endometriose/adenomyose

Lege bør ved mistanke om endometriose/adenomyose:

Tilby hormonbehandling i form av p-piller (monofasiske kombinasjonslegemidler) som tas uten pauser, eller varianter av gestagenholdige legemidler, for å redusere menstruasjonsblødning
- Ved adenomyose er hormonspiral førstevalg
Evaluere igangsatt hormonbehandling etter 3 måneder
- Vurdere å endre hormonbehandling dersom denne ikke har ført til menstruasjonsstopp og/eller hun fremdeles har plager.
- Hvis endring: ny evaluering etter ytterligere 3 måneder.
- Vurdere henvisning til spesialisthelsetjenesten (se anbefaling om rutiner for utredning og behandling)

Informer kvinnen om hormoner som behandling, forventet effekt og viktighet av oppfølgning etter oppstart.

Eventuell henvisning til MR for å bekrefte eller utelukke dyp endometriose bør gjøres av spesialist i gynekologi.

Supplerende tiltak

Andre tiltak som bør vurderes som supplement:

Sykdoms- og smertemestringsstrategier
Fysisk aktivitet
Behandling innenfor muskel- og skjelettområdet av behandlere med spesialisering innenfor kvinnehelse
Bekkenbunnstrening og avspenning
Kostholdsveiledning
Psykososial rådgivning
Sexologisk rådgivning

Dersom det er aktuelt og kvinnen ønsker det, bør partner eller andre nærstående involveres i oppfølgingen. Se også anbefaling om rutiner for utredning og behandling, under «Praktisk informasjon», overskriften «Utdyping av psykososial og seksuell helse».

Egenrapportering kan supplere anamnesen

Symptomdagbok eller andre relevante registreringer som kvinnen har med til konsultasjonen kan være nyttig for en grundig anamnese. Appen endometriosedagboken.no er utarbeidet av Nasjonal kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose og er et eksempel på hva som kan brukes til dette formålet.

Funn fra kartleggingen beskrives ved eventuell henvisning til annet behandlingsnivå.

Utdyping av hormonell behandling

Hormonbehandling som vurderes ved tidlig fase inkluderer ulike virkestoffer og doseringer, og har noe forskjellig virknings- og bivirkningsprofil. Enkelte legemidler med både østrogen- og gestageneffekt kan ha en noe bedre bivirkningsprofil enn legemidler med kun gestagen. Kombinasjonslegemidler med høyere østrogendose (f.eks. 30 mikrogram) gir generelt færre blødningsforstyrrelser enn de med lavere dose (f.eks. 20 mikrogram) (Endometriose (metodebok.no).

Ved bruk av hormonspiral anbefaler Norsk gynekologisk forening typen med høyest gestagendose framfor andre alternativer, både ved endometriose og adenomyose (Endometriose (metodebok.no).

Behandlingsmål for hormonbehandlingene er at pasienten blir blødningsfri eller har så sjeldne blødninger som mulig.

Utdyping av andre tiltak som kan være aktuelle for kvinner med plager relatert til endometriose/adenomyose:

Informasjon og opplæring som inkluderer sykdoms- og smertemestring

I Helse Vest RHF utvikles en digital endometrioseskole som skal inneholde en åpen digital informasjonsplattform om sykdommen, inkludert egenmestring på ulike områder. Det utvikles parallelt en digital pasientskole som skal samhandle med ulike helseaktører. Arbeidet skal ferdigstilles innen høsten 2026, og det skal være mulig for andre helseregioner å adaptere disse tilbudene.

Relevant informasjon som pasienter kan henvises til:

Hva er endometriose? (ung.no)
Endometriose (helsenorge.no)
Informasjon fra brukerorganisasjonen Endometrioseforeningen i Norge (endometriose.no)
Frisklivssentraler (helsenorge.no)

Behandling innen muskel- og skjelettområdet med spesialisering innenfor kvinnehelse

Vulva.no og Kvinnehelse hos Norsk Fysioterapeutforbund er eksempler på nettsteder som har oversikt over fysioterapeuter og andre aktuelle behandlere innenfor dette området.

Tidlig diagnostisering og oppstart av behandling av endometriose/adenomyose kan redusere risikoen for negative konsekvenser som f.eks. langvarige eller kroniske smerter (Socialstyrelsen, 2018). Det kan også bidra til å forebygge fravær i skolen, fra utdannelse, på arbeid og i fritidsaktiviteter.

Helsedirektoratet påpekte i sin rapport «Tiltak for å forbedre tilbudet til kvinner med endometriose» av 2022 at en av de store barrierene for å kunne gi et bedre helsetilbud til endometriose- og adenomyosepasienter er manglende kompetanse om utredning og behandling av endometriose og adenomyose hos leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Dette kan føre til forsinkelser i flere ledd i behandlingskjeden.

Hormonell behandling

Norsk gynekologisk forening beskriver at klinisk mistanke er nok til å forsøke empirisk behandling, og anbefaler da kontinuerlig p-piller eller gestagener (Norsk gynekologisk forening, 2025). Dette støttes av retningslinjen til European Society of Human Reproduction and Embryologys (ESHRE 2022).

Hormonspiral anbefales som førstevalg i behandlingen av adenomyose og er behandlingen med best dokumentert effekt på adenomyose (Norsk gynekologisk forening, 2025).

Hormonell behandling ved endometriose har som hovedformål å stanse menstruasjonsblødninger og således lindre symptomer, særlig smerter, og forbedre livskvalitet. Behandlingen kan bidra til å redusere sykdomsaktivitet og inflammasjon, og dermed begrense progresjon hos enkelte, men kunnskapsgrunnlaget tilsier ikke at den forebygger utvikling av nye lesjoner eller stopper sykdomsutviklingen fullstendig. Det er viktig å starte hormonell behandling tidlig ved sterke symptomer for å forebygge utvikling av kroniske bekkensmerter. Norsk metodebok i gynekologi støtter denne vurderingen og anbefaler hormonell behandling som del av symptomlindring og tilbakefallsforebygging etter kirurgi. (ESHRE 2022 s.114, Norsk gynekologisk forening, 2025). Ifølge European Society of Human Reproduction and Embryologys (ESHRE 2022) oppdaterte retningslinje fra 2022 har slik behandling ingen dokumentert effekt på fertilitet, og den brukes derfor ikke med mål om å øke graviditetssjanser.

Evaluering/oppfølging av behandling

Både fagmiljø og brukerorganisasjoner i Norge har vært tydelige på viktigheten av oppfølging etter oppstart av behandling. Veileder i gynekologi (Metodebok) anbefaler tett oppfølging og vurdering av behov for endret behandling ved manglende effekt etter 6 måneder.

Generelt anbefaler Socialstyrelsens retningslinje for endometriose evaluering av behandlingseffekt hos behandlende lege om lag 3 måneder etter kirurgi eller hormonell behandling, både nyoppstartet og endret hormonbehandling. De argumenterer for at det kan være behov for relativt tett oppfølging ved for eksempel telefonkonsultasjon for å gi svar på spørsmål, oppdage eventuelle problemer tidlig og planlegge videre oppfølging. Det kan bidra til å trygge pasienten og forebygge akutte innleggelser (Nationella riktlinjer: endometrios, Socialstyrelsen). Ved manglende eller utilfredsstillende effekt etter 3–6 måneders behandlingstid er neste steg å henvise til spesialisthelsetjenesten for nærmere utredning og behandling. NICE anbefaler også 3 måneders behandlingsforsøk før man eventuelt endrer behandlingsmetode.

Andre tiltak

Fysisk aktivitet og trening er nyttig ved behandling av langvarige smerter generelt. En systematisk oversiktsartikkel utarbeidet av norske forskere kunne dog ikke slå fast at trening har effekt på endometriose assosierte symptomer (Tennfjord et al., 2021).

Forskning fra Norge har imidlertid funnet at kvinner med endometriose som deltar i tilpasset treningsopplegg opplever det som trygt og nyttig for å håndtere sykdommen (Tennfjord et al., 2024). Slik trening kan omfatte styrketrening, bekkenbunnstrening, kondisjonstrening og avspenningsøvelser. Deltagerne i studien ble randomisert enten til vanlig behandlingsoppfølging eller et treningsopplegg som gikk over fire måneder bestående av styrketrening i grupper med fysioterapeut, individuelt treningsprogram og smertemestringsundervisning. Resultatene i studien er basert på intervjuer med deltagere i intervensjonsgruppen.

I en annen norsk studie ble det funnet at endometriosepasienter som har deltatt på smertemestringskurs har fått bedre kunnskap og kontroll over egen sykdom, de har tatt en mer aktiv rolle i egen behandling og de fikk verktøy for bedre smertehåndtering og dermed bedre livskvalitet (Kvåle et al., 2025). Kurset var et fire-timers kurs gitt ved fem ulike sesjoner i regi av gynekolog, fysioterapeut og psykolog, hvor målet var å øke individuell helsekompetanse, gi verktøy for smertehåndtering og fremme aktiv deltakelse i egen behandling. Kurset innlemmet ulike aspekter ved pasientbehandling og inkluderte informasjon om generell trening, demonstrasjon av bekkenbunnstrening samt veiledning i avspennings- og pusteteknikker. I tillegg ble deltakerne introdusert for ulike hjelpemidler til smertehåndtering, og det ble gitt en oversikt over kirurgiske og farmakologiske behandlingsalternativer for endometriose.

Kunnskapsgrunnlag

Anbefalingen bygger på Helsedirektoratets rapport av 2022 - Tiltak for å forbedre tilbudet til kvinner med endometriose, økonomiske rapporter og retningslinjer fra NICE, Socialstyrelsen og European Society of Human Reproduction and Embryology (ESHRE), anbefalinger fra norsk fagmiljø (Norsk gynekologisk forening, samt klinisk erfaring og brukererfaringer, samt forskning innhentet fra fageksperter som kjenner forskningen på fagfeltet.

Referanser

European Society of Human Reproduction and Embryology (ESHRE). (2022). ESHRE guideline: Endometriosis. Retrieved from https://www.eshre.eu/-/media/sitecore-files/Guidelines/Endometriosis/ESHRE-GUIDELINE-ENDOMETRIOSIS-2022_1.pdf

Kvåle, C., Tokovska, M., & Tennfjord, M. K. (2025). Women with endometriosis: Experiences with pain management and views on optimal healthcare through the concept of health literacy. Women’s Health, 21, 17455057251347085. https://doi.org/10.1177/17455057251347085

Metodebok. (2023). Endometriose – Veileder gynekologi (NGF). Metodebok.no. https://metodebok.no/emne/c8zsumf7/endometriose-(2023)/veieder-gynekologi-(ngf)

National Institute for Health and Care Excellence (NICE). (2024). Endometriosis: diagnosis and management (NG73). Retrieved from https://www.nice.org.uk/guidance/NG73

Socialstyrelsen. (2018). Nationella riktlinjer: endometrios – Stöd för styrning och ledning. Retrieved from https://www.socialstyrelsen.se/kunskapsstod-och-regler/regler-och-riktlinjer/nationella-riktlinjer/riktlinjer-och-utvarderingar/endometrios/

Tennfjord MK, Gabrielsen R, Tellum T. Effect of physical activity and exercise on endometriosis-associated symptoms: a systematic review. BMC Womens Health. 2021. https://doi.org/10.1186/s12905-021-01500-4.

Tennfjord, M. K., Gabrielsen, R., Bø, K., Engh, M. E., & Molin, M. (2024). Can general exercise training and pelvic floor muscle training be used as an empowering tool among women with endometriosis? Experiences among women with endometriosis participating in the intervention group of a randomized controlled trial. BMC Women’s Health, 24(1), 505. https://doi.org/10.1186/s12905-024-03356-w

Beskrivelse av inkluderte studier

Kvåle et al. (2025) er en kvalitativ studie som har undersøkt erfaringer med smertehåndtering og opplevelser av helsetjenestene blant norske kvinner med endometriose, med særlig fokus på individuell og organisatorisk helsekompetanse. Studien er gjennomført som del av en randomisert kontrollert studie og baserer seg på dybdeintervjuer med 19 kvinner etter deltakelse i et tverrfaglig smertehåndteringskurs. Forfatterne finner at deltakerne opplevde økt kunnskap, bedre mestring og en overgang fra passiv til mer aktiv deltakelse i egen behandling etter kurset. Samtidig beskrives mangler i organiseringen av helsetjenestene, særlig knyttet til informasjon, oppfølging og koordinering etter diagnose. Studien konkluderer med at strukturerte, tverrfaglige tilbud og bedre informasjonsflyt i helsetjenesten kan bidra til økt pasienttilfredshet og bedre egenmestring hos kvinner med endometriose.

Tennfjord et al. (2021) er en systematisk oversikt som har undersøkt effekten av fysisk aktivitet og trening på symptomer ved endometriose. Oversikten inkluderer studier publisert frem til 2021 og omfatter tre intervensjonsstudier (to randomiserte kontrollerte studier og én før‑etter‑studie) med totalt 109 kvinner med diagnostisert endometriose. Forfatterne finner begrenset og usikker dokumentasjon for effekt på smerte, hvor kun én studie rapporterte redusert smerteintensitet, og én studie viste reduksjon i stress. På grunn av få studier, metodiske svakheter og stor heterogenitet kunne det ikke gjennomføres metaanalyse. Studien konkluderer med at effekten av fysisk aktivitet og trening ved endometriose ikke kan fastslås, og at det er behov for flere randomiserte studier av høy kvalitet.

Tennfjord et al. (2024) er en kvalitativ delstudie gjennomført i tilknytning til en randomisert kontrollert studie som har undersøkt hvordan kvinner med endometriose opplever strukturert treningsintervensjon, inkludert generell styrke‑ og kondisjonstrening samt bekkenbunnstrening. Studien omfatter dybdeintervjuer med ti kvinner som deltok i treningsgruppen over fire måneder. Forfatterne finner at deltakerne opplevde treningen som mestrings- og kunnskapsfremmende, og at veiledet trening i trygge rammer reduserte frykt for bevegelse og økte opplevelsen av kontroll. Bekkenbunnstrening ble særlig fremhevet som nyttig og gjennomførbart også på dager med høy symptombyrde. Studien konkluderer med at strukturert og veiledet trening kan oppleves som et nyttig supplement i håndtering av endometriose, særlig med tanke på mestring og egenbehandling.

Dette er et enkeltstudie og den er dermed ekstra sårbare for skjevheter og feil, og mindre pålitelige enn funn fra større forskningsoppsummeringer.

Helsedirektoratet (2026). Ved mistanke om endometriose/adenomyose, bør lege tilby jenter/kvinner hormonell behandling, dersom de ikke har tilfredsstillende effekt av basal smertelindring [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 11. mai 2026). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/endometriose-og-adenomyose-horingsutkast/utredning-oppfolging-og-behandling-i-kommune-og-spesialisthelsetjenesten/ved-mistanke-om-endometriose-adenomyose-bor-lege-tilby-jenter-kvinner-hormonell-behandling-dersom-de-ikke-har-tilfredsstillende-effekt-av-basal-smertelindring

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no