Insulinbehandling under graviditet ved diabetes type 1
Fordi det er stor variasjon i insulinbehovet gjennom svangerskapet og fra kvinne til kvinne, bør insulinbehandlingen følges nøye.
Det er særlig viktig å ha tett oppfølging med tilpassing av dosering i første trimester. Det er fordi faren for alvorlig hypoglykemi er betydelig økt i denne perioden. I 18.–20. svangerskapsuke derimot, øker behovet for insulin sterkt.
Måling av HbA1c
- HbA1c bør måles minimum hver 4. uke, gjerne hver 14. dag
- HbA1c er i normale svangerskap fra og med 2. trimester ca. 11 mmol/mol (1 %-poeng) lavere enn hos ikke-gravide
- Det ideelle målet for blodglukosekontroll etter uke 16 er HbA1c mellom 38-42 mmol/mol (5,6-6,0 %)
Behandling med insulin i svangerskapet
- Generelt er det de samme insulintypene som brukes under graviditet som utenfor. Sjekk alltid gjeldende preparatomtale (Legemiddelverket) for oppdatert informasjon om virkning og anbefalt bruk.
- Mangeinjeksjonsbehandling er standardbehandling, og de få som ikke bruker dette før graviditeten bør begynne med dette helst før konsepsjon (Ringholm L, 2012)
- Behandling med insulinpumpe blir mer og mer vanlig og kan fortsettes under graviditet. Det er ikke vist at insulinpumpebehandling har spesielle fordeler under graviditet (Ranasinghe PD, 2015), og det er derfor sjeldent indikasjon for å starte insulinpumpebehandling ved inntrådt graviditet.
- Ketoacidose i graviditet er farlig og bør unngås. Risikoen for ketoacidose er noe økt ved insulinpumpebehandling sammenlignet med mangeinjeksjonsbehandling.
Insulinbehov og dosering:
- Insulinbehovet er vanligvis redusert mellom uke 8 og 16. Kvinnen har økt risiko for alvorlig hypoglykemi, særlig de som tidligere har hatt manglende evne til å merke lavt blodsukker før svangerskapet (hypoglycemia unawareness)
- Kvinner med tidligere alvorlig hypoglykemi, krever ekstra opplæring og oppfølging. Tiltak for å minske alvorlig hypoglykemi:
- Reduksjon av insulindosen med 10-20 % mellom ca. 8-16 svangerskapsuke, særlig aktuelt å redusere nattinsulin. Hvis blodsukker før leggetid er <6 mmol/l bør hun rådes til å spise et ekstra måltid før sengetid
- Ekstra hurtigvirkende insulin mellom måltidene må brukes med forsiktighet (deValk HW, 2011) - Insulinbehovet øker vanligvis sterkt fra 18-20. svangerskapsuke pga økende insulinresistens. Man ser en økning både av fastende verdier og etter hvert også postprandiale verdier. Det er imidlertid store individuelle variasjoner og sterkest økning hos overvektige
- I 3. trimester ses oftest en stabilisering av insulinbehovet. Noen får et moderat fall i insulinbehovet etter 34-36. uke. Hvis reduksjonen er på over 15-20 % bør fosterets tilstand vurderes nøye.
- Justeringer av insulindose baseres på fastende og postprandiale glukoseverdier. Bolusdoser kan tas 15-30 minutter før måltider, særlig sent i svangerskapet
- Det er ikke unormalt med en firedoblet reduksjon i karbohydrat/insulin-ratio
- Behandlingsmål for fastende blodsukker bør være 4,8 mmol/l (Mathiesen JM, 2014)
Kontinuerlig vevsglukosemåling
Kontinuerlig vevsglukosemåling anbefales til kvinner med spesielle problemer, særlig de som har nedsatt evne til å kjenne følinger (impaired awareness of hypoglycaemia), men anbefales foreløpig ikke til alle. Bruk av boluskalkulator kan være aktuelt, men kan være vanskelig pga store endringer i insulinresistensen utover i svangerskapet.
Pregestasjonell diabetes type 1 er assosiert med betydelig økt risiko for alvorlige svangerskapsutfall. Sammenlignet med kvinner uten diabetes har studier vist en 3-4 ganger så høy risiko for dødfødsel og opptil 3 ganger så høy risiko for perinatal død. Risikoen for for tidlig fødsel er nær 5-doblet, mens risikoen for pre-eklampsi er vist å være over 6 ganger så høy. Det gledelige er at risikoen reduseres betydelig ved god blodglukosekontroll (Eidem I, 2011; Tennant PW, 2014).
491. Tennant PW, Glinianaia SV, Bilous RW, Rankin J, Bell R.Pre-existing diabetes, maternal glycated haemoglobin, and the risks of fetal and infant death: a population-based study.Diabetologia. 2014 ;57:285-94.
494. Ranasinghe PD, Maruthur NM, Nicholson WK, Yeh HC, Brown T, Suh Y, et al. Comparative effectiveness of continuous subcutaneous insulin infusion using insulin analogs and multiple daily injections in pregnant women with diabetes mellitus: a systematic review and meta-analysis. J Womens Health (Larchmt). 2015 Mar;24(3):237-49..
495. deValk HW, Visser GHA. Insulin during pregnancy, labour, and delivery. Best Practice & Research Clinical Obstetrics and Gynaecology. 2011; 25 :65-76..
496. Ringholm L., Mathiesen E. R., Kelstrup L., Damm P. Managing type 1 diabetes mellitus in pregnancy—from planning to breastfeeding. Nature Reviews Endocrinology. 2012;8(11):659–667. doi: 10.1038/nrendo.2012.154.
497. Eidem I, Vangen S, Hanssen KF, Vollset SE, Henriksen T, Joner G, Stene LC. Perinatal and infant mortality in term and preterm births among women with type 1 diabetes.Diabetologia. 2011 ;54:2771-8..
498. Mathiesen JM, Secher AL, Ringholm L. Changes in basal rates and bolus calculator settings in insulin pumps during pregnancy in women with type 1 diabetes. J Matern Fetal Neonatal Med 2014;27:724–728. pmid:23981186.
Sist faglig oppdatert: 14. september 2016 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Insulinbehandling under graviditet ved diabetes type 1 [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 14. september 2016, lest 02. april 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/svangerskap-ved-kjent-diabetes/insulinbehandling-under-graviditet-ved-diabetes-type-1